onsdag 21. mars 2012

Myten om blandingshunder

Har nettopp vært med i en litt frisk debatt ang parring av en blandingshund på facebook. Skremmende at mange av de gamle mytene ennå lever i høyeste grad.

"En blandingshund er friskere"
"Ei tispe som får valper blir roligere"
" Tisper som får valper minsker risikoen for livmorkreft"
"Alle tisper må ha et kull for å bli lykkelig"



Bare for å ha det klart først som sist, har ingenting imot blandingshunder, uhell kan skje. Det fins mange flotte stabile blandingshunder i verden. MEN en setter ikke valper på tispa si for de overstående grunnene, eller bare fordi valper er søte.

Du har et ansvar som oppdretter, om du har ett kull eller 20. Om det er rasehund eller blandingshund. Du skal i beste mening sette valper på tispa, tispa skal være klinisk frisk, både mentalt og fysisk OG den skal ha gjennomført helsetester. Det er ditt ansvar å finne gode hjem til valpene, ansvaret for valpenes helse hviler på dine skuldre. Ved å teste for alt en vet og kan, kan valpene likevel få en arvelig sykdom, men da har du i alle fall gjort alt som står i din makt for at kullet skal bli bra.

Har du en blandingshund, kan den være bærer av sykdommer som er vanlig på alle de rasene den er blandning av. Dette vil og kan den gi videre til sine valper.

Blandingshunder er IKKE friskere enn andre, de er like disponert for kreft, HD, AA; øyesykdommer, diabetes m.m som rasehunder. Blander en to raser, som begge er disponert for øyesykdommen PRA (labradoodle f.eks) kan valpene få sykdommsen, selvom den er en blanding. Labradoodle har faktisk fått en egen PRA-test hos optigen.. det er frisk blandingsrase det..  MEN det som gjør at blandingshunder virker friskere, er for det første, det er ingen register på sykdommer hos blandingshunder, slik som vi har på rasehunder. Veldig sjeldent en blandingshund reiser til dyrlegen uten at den er klinisk syk, og den kan like gjerne ha HD D som en rasehund, men siden denne hunden ikke blir røntgen vet en ikke om det. Før den evt blir gammel og en tenker det bare er alderdomssymptom. En rasehund kan også ha HD D, og være klinisk frisk, men diagnosen foreligger likevel. Når diagnosen foreligger, kan eier ta hensyn til hvilke aktiviteter hunden deltar på, og den kan få et bedre og lengre liv enn en blanindshund med samme diagnose, der ingen vet det og ingen hensyn blir tatt.


(en blandingsvalp med 3 ben.. det er en frisk hund!)

Ei tispe som er stressa, vil mest trolig ikke bli roligere av å få et kull valper. Å gå drektig, fødsel og oppdra valper er stor påkjenning for ei tispe. Det er viktig at tispa er skikket til å ta seg av valpene på en trygg og rolig måte.
Valper som blir utsatt for prenatalt stress, har større sannsynlighet for selv å bli stresset. Er gjort mange forskninger på dette på mus, geiter og griser som jeg vet om, men det er også sett på hunder, katter, mennesker. Ei tispe bør utsettes for et visst stress, "sundt stress", men negativt stress vil virke inn på valpene, da tispa utskiller veldig mye kortisol under svangerskapet. Tispas atferd etter valpene er født, påvirker også hvordan valpene blir når dem vokser opp. Noe av den viktigste sosialiseringen skjer allerede FØR valpene forlater oppdretter, da er det viktig at tispa kan være en god rollemodell.
Oppdretter må også ta en del i dette, og sosialisere valpene på forskjellige miljøfaktorer.



Tisper som får valper har ikke mindre risiko for kreft. Det er risiko for komplikasjoner under drektighet og fødsel, etter fødslen kan tispa få livmorbetennelse om det ligger igjen morkaker inne i buken etter fødsel, dette kan bli så drastisk at tispa dør fra spevalpene om det ikke blir oppdaget tidsnok.
Jurbetennelse og jurkreft er også en av risikoene, melkefeber er det også hunder som dør av.
Som oppdretter må en være klar over alle desse risikoene, "fru hansen" som skal ha et valpekull fordi valper er søte har nok sjelden denne kunnskapen eller interesse for å tilegne seg den.



Tisper MÅ ikke ha et valpekull for å få et fullverdig liv. Det er ingenting som tilsier at ei tispe som ikke får valper går rundt hele livet og er ulykkelig.
Jeg vil si at ei tispe som ikke får valper er uvitende om drektighet, valper og atdskillelse ved valpelevering er lykkelig?
Der kommer vi tilbake til det med stress og mental stabilitet. Ei tispe som er stressa, vil nok ble enda mer stressa når valpene forsvinner en etter en, om den i det hele vil ha noe med valpene å gjøre.



Jeg ser med avsky på de såkalte "designerraser" som blir selgt for 15-20 000 og ofte mer. Du vet ikke hva du får i en blandingshund med tanke på gemytt og helse, pelsstruktur og pelsstell, størrelse og kroppsbygning. Betale blodpris for en blandingshund er rett og slett skam!


Jeg mener ikke at er du uheldig å får et kull på tispa di som ikke er renraset, skal en gi dem bort gratis. Det blir også helt feil. Valpene bør selges vaksinert, chippet, helesjekket og registrert i NOX. Alt dette koster oppdretter, i tillegg til fôrutgifter og ormekurer. En bør ta noen tusen for en blandingsvalp, men ikke like mye som en rasehund, der en får med stamtavle og visse garantier for hvilke sykdommer som kan oppstå og det rasetypiske gemyttet hunden har. En skal betale litt mer for å vite hva en kjøper!

Alle raser er en eller annen gang blitt krysset for å få dem fram, men dette er gjennomtenkt. Hundene som går i avl er sjekket i generasjoner, dem er helsesjekket i alle kanter, en har en distingt plan med hvordan en vil at den nye rasen skal se ut og avler mot dette. Nå fins det mange hundre FCI godkjente raser, så det skal være noe for en hver, uten at en lager sin egen "rase" ;)



En siste ting, det blir IKKE en rasehund fordi om en gir den et navn..
Chiweenie, Pomchi, cockerdoodle/cockerpoo, labradoodle, maltepoo og andre rasenavnsammensetninger!

(Bildene av blandingshundene er hentet fra google for å gjøre blogginnlegget litt lettere å lese, og for å vise at blaningshunder er vel så søte som rasehunder ;) )

Det er også viktig å tenke på alle desse tingene når en oppdretter rasehunder, dette gjelder ikke bare blandingshunder, bare for å ha det klart :) Der er mange raseoppdrettere som har dollartegn i øyene, tenker lite på helse, sosialisering m.m. Viktig høre med din oppdretter om hvordan foreldrene er, sjekke så mye en kan mtp helse, gemytt, hvordan valpene vokser opp (inne eller i "låven") osv.

Ekstrem hundeavl http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/03/ekstrem-hundeavl.html
http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/03/ekstrem-hundeavl-2.html

Bare kos å være oppdretter?
http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/11/a-vre-oppdretter-bare-kos.html

30 kommentarer:

  1. Utrolig bra skrevet, og jeg er helt enig!! Alt for mange som enda tror på mytene du nevner, utrolig trist!

    SvarSlett
  2. Dessverre.. hadde trodd at mytene var på vei til å dø ut, men skremmende mange som fremdeles tror at et valpekull kurerer alt.

    Er litt som på 1800-tallet når dem trodde årelating kurerte alt, til og med blodtap :P

    Er det en "enkel" utvei.. så er det som regel ikke noen utvei :p

    SvarSlett
  3. Marbijo`s kennel 21.03.2012.

    Kjempe flott skrevet, og jeg er så enig med deg her.
    håper mange leser dette:)

    SvarSlett
  4. Dessverre så er ikke de mytene avlivet enda. Jeg har ei tispe på 4 år, bullmastiff av rase. Da hun var 1,5 år fikk hun sin første livmorbetennelse, da hun var 2,5 år ble hun kasterert av samme grunn. Denne tispa skulle bli min avlstispe, men slik gikk det dessverre ikke, men hva gjør vel det når hunden ble frisk og glad etter operasjonen? nei det gjør ingen ting.

    Men under dette året fra første livmorbetennelse til operasjon så var det mye vurdering fram og tilbake, jeg spurte om råd og ble sjokkert da oppdretteren kom med at jeg måtte sette valper på henne for da var det ikke sikkert hun fikk livmorbetennelse igjen. Jeg forklarte at valpekull var uaktuelt siden hennes oldemor (min forrige bullmastiff) også hadde flere livmorbetennelser før hun ble operert. Geisha (altså den forrige bullen) fikk sin første livmorbetennelse samme dag som hennes første og eneste valpekull kom til, den andre fikk hun noen år senere. Altså hun hadde ingen livmorbetennelser før hun fikk valper, men etter at hun fikk valpene så hadde hun det to ganger før hun ble operert. Så ja den myten kan avlives.

    En veninne av meg hadde en blandingshund, hun hadde kjøpt den fordi noen hadde overbevist henne om at blandingshunder ikke fikk HD, og det er jo bare en grunn til at det ikke er kjent HD på blandinger og det er at de ikke blir undersøkt for det, men denne hunden ble røntget med E på begge hofter, og grunnen var at han var veldig stiv i en alder av 1,5 år. Han ble avlivet pga HD. Dette var en såkalt
    "goldendoodle" ;)

    Og dette med at de har så godt av valpekull, tja.. jeg vet ikke. Ingen av mine tisper har hatt det noe bra rett etter kull, de røyter seg ned, har tunge valper som henger i jurene på de, og ingen må komme å fortelle meg at det er så innmari bra for de å doble sin egen kropsvekt på 2 måneder.

    Så ja, konklusjonen min er at jeg ikke kunne vært mere enig med deg ;)

    SvarSlett
  5. Trist å lese om hundene dine, ikke morsomt når den blir syke :( Håper dem lever et godt liv nå som steriliserte!

    Opplever du dem mer stabile i humøret etter kastraksjon?

    SvarSlett
  6. Det har seg vel slik at en hund er et resultat av den genetiske arv den får med seg fra begge foreldre, samt den miljøpåvirkning den utsettes for fra fødsel og framover. Og den regelen gjelder akkurat like mye og lite uansett om den er av ren rase eller om det er en blandingshund.
    Jeg har begge deler, og har ikke hatt spesielle problemer med noen av dem heldigvis. Og, jeg er veldig glad for at det nå finnes et register for blandingshunder. AK Moen

    SvarSlett
  7. jeg trodde visst nokpå de mytene, jeg og der jeg først begynte å lete etter hund. rasehund var ikke viktig overhodet. men så føltes bare en renrase pyreneer riktig og jeg ble veldig positivt overrasket over dette jeg lærte om rasehund. din artikkel har lært meg enda mer.1000 takk! veldig glad for valgetmitt i dag :)

    SvarSlett
  8. Blir nysgjerrig - har du statistikk/bevis på at blandraser ikke er friskere?

    Husk at alle dagens raser er et resultat av "designeravl" en gang i tiden, og så finnes det veldig mange, veldig syke renrasede hunder der man bevisst avler på fysiske trekk som man VET gir problemer.

    Problemet er jo ikke blandrasavl, men at det finnes mange useriøse som driver med oppdrett av hund. Å parre to friske hunder av forskjellige raser er ikke verre enn å parre to hunder av samme rase - så lenge foreldrene passer sammen, det finnes en plan og gode kjøpere.

    Det eneste du vet sikkert er vel at en miks har mer genetisk variasjon - hvilket blant intelligente mennesker ofte sees som en god ting.

    Mvh
    Annica

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, måtte kommentere dette. Denne tidligere "designeravlen" du beskriver kan ikke sammenlignes med dagens utvikling, da hunder i utgangspunktet ble avlet med funksjonelle hensikter og arbeidsoppgaver (jakt, vokting mm). I dag har den utseendemessige avlen mye større betydnin, og enkelte raser har blitt mer som "designerraser" å regne nettopp fordi utseendet deres overgår deres funksjonelle anatomi. En "miks" har større genetisk variasjon, men har også større framtidig uforutsigbarhet, både i sykdomsutvikling og avl. Det fins over fire hundre rene hunderaser, og blant disse fins mengder av gode raser og invidiv å avle videre på.

      Slett
  9. Det som er at en har ikke særlig statistikk på blandingshunder, da det ikke er et register på samme måte som hos rasehunder. Rasehunder har vi dogweb der noe informasjon ligger, og resten blir lagret hos raseklubbene. Det er derfor dem "ser" friskere ut, for vi har ingen statistikker, vi vet ikke om mor/far har gitt sykdommer. Kjøper jeg en god mix, har jeg ikke så mange rettigheter å klage til oppdretter når valpen min dør 4mnd gammel av sykdom.

    Nettopp, alle raser er blitt krysset gjennom tidene, hvorfor skal da bladningshunder være friskere når alle hunder er "blaningshunder"?

    Er enig med deg i at det fins syke rasehunder, der en avler på trekk, har skrevet om dette tiligere http://kennelcarvecanem.blogspot.com/2012/03/ekstrem-hundeavl.html og http://kennelcarvecanem.blogspot.com/2012/03/ekstrem-hundeavl-2.html

    En kan parre to hunder som er klinisk friske, men vet en at dem _egentlig_ er friske?
    Tenker ikke bare på HD og AA, men andre skjulte symptom. Hos rasehunder har vi ei stamtavle og et register der en registrerer sykdommer. Viss jeg vet at oldemor til min tispe hadde f.eks diabeters, da finner jeg linjer der dette ikke er representert.

    Å bare min kreftsyke tispe med naboens hypotyreosesyke hannhund, gir det friske valper siden dem blir en blanding og har en genetisk variasjon?

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir avkommet etter to friske hunder fra seriøse oppdrettere friskere bare fordi de er fra nettopp to seriøse oppdrettere som har lange stamtavler på sine renrasede hunder? Kan ta mine svigerforedres Berner Sennen som eksempel, i kullet som den kom fra har ALLE dødd av kreft eller hatt hd og andre raserelaterte sykdommer! Å si at sjansen for at et blandingskull har større sjanse for å få med seg raserelaterte sykdommer enn å få med seg de gode trekkene fra de to involverte rasene er litt søkt da sjansene for begge deler er like store.
      Vel blir kanskje blandingsrasene ikke like godt fulgt opp med tanke på registrering av sykdommene de evt har med seg, men oppdretterne av blandingsraser som f.eks Labradoodle kan være vel så seriøse som en oppdretter av Labrador eller Puddel og gå gjennom stamtavler til sin egen hund og hunden som blir tenkt å være den andre forelder like nøye som de som skal ha et renraset kull på en av rasene. For alt en vet kan det jo være en plan bak det hele der en bevisst jobber for å skape en ny rase som forhåpentligvis får med seg de beste egenskapene fra de to rasene man bruker.
      Å dra alle blandingsraser, og oppdretterne av disse, under en kam blir like ille som å si at f.eks alle Labradorer fra seriøse oppdrettere med gode stamtavler på hundene ikke får syke hvalper da foreldrene har vært friske.
      Til slutt må jeg bare si meg enig i at slike myter som du påpeker i innlegget ditt er en uting som man bør gjøre det man kan for å bli kvitt og "avlive" så fort man overhodet kan!! For øvrig mener jeg at man bør ha oppdrett på de gode egenskapene på hunder i stedet for å se mest på utseendet til hundene og søke å få fram hunder med f.eks et godt gemytt i stedet for hunder med en bestemt form på snute eller mankehøyde. Derfor skal man ikke se seg blind på om en hund er fra en bestemt rase eller om det er en blandingshund av ubestemmelig opphav:) Men det er nå bare min personlige mening!

      Slett
  10. Veldig bra skrevet, og jeg er helt enig med deg:-) Veldig bra at du har laget ett innlegg om dette:-) Denne myten med blandingshunder lever desverre fortsatt, og den kommer vi aldri til å komme vekk i fra er jeg redd... Mange mener fortsatt at rasehunder er mere "sykdomsbærere" enn blandingshunder, men det er jo fordi som du skriver, på rasehunder blir dette registrert og det blir det ikke hos blandingshunder. Hadde man hatt de samme registerne på blandingshunder som hos renraset hadde nok myten fort blitt avlivet. Men siden det ikke kan bevises, så går folk veldig ofte for myten at blandingshund er mere friske, for her er ingenting registrert, derfor vises det heller ikke... Synd, men dette må vi nok bare leve med:-((

    Selv har jeg en renraset hund som nå venter valper (hun er avlstispe til oppdretter) Hun er rønket, patella undersøkt, øyelyst og har jevnlige helsesjekker, stamtavle osv osv. Men da kan vi med sikkerhet si at tispa er frisk, far det samme og man kan sjekke bakover i linjene. Og her er man ærlige om sykdommer som kan forekomme på rasen ( vel og merke finnes useriøse oppdrettere på rasehunder også, som ikke forteller sannheten) Men her har man ihvertfall mulighet til å sjekke bakover i linjene og klagemuligheter. Det har man ikke på blandingshunder.

    Jeg ville heller hatt en rasehund med kjent sykdom, som jeg kunne tatt høyde for å gitt ett verdig og godt liv, enn en blanding som kanskje lider seg gjennom livet med sykdom som aldri blir oppdaget...

    Men uansett, tusen takk for flott innlegg:-)

    Tine

    SvarSlett
  11. Det er interessant det du skriver, men jeg må spørre: Siden du påpeker at det ikke finnes god dokumentasjon når det gjelder blandingshunders helse, hvordan kan du da vite at de ikke er friskere?

    SvarSlett
    Svar
    1. En kan ikke vite det, men det er ingenting som tilsier de er friskere heller. Dem er jo en mix av de "syke" rasehundene, hvorfor skal dem da være friskere? Kjenner mange blandingshunder som er syke, og opplever ikke at dem er friskere enn rasehunder. Som jeg skreiv i blogginnlegget med en rasehund vet en mer hva en går til med tanke på sykdommer, gemytt og eksteriør, med en blandingshun vil en få litt av hvert, er den bare to raser kan en resonere seg fram til de sykdommene og egenskapene til de to rasene den er blandet av, er det flere blir det enda vanskligere finne ut hva en kan forvente.

      Slett
    2. HvSnat ordan kan du vite at det er en mix av de "syke# hundene?Mistet selv en tebetansk spaniel i kreft før jul og før det en amerikansk cocker pga øreplager som ho hadde fra ho kom til meg Begge to var det innavl på Har nå vært og sett på mange hunder og lest mange stamtavler og har inntrykk av at bare de gjør det bra på utsilling så er det ikke så nøye med helsa mye rart blant såkalte seriøse oppdrettere Snat som du skriver at man kan få litt av hvert men har opplevd all dritten med renraset på kroppen og stakkars hunder så nå har jeg kjøpt en blandingshund og da blir jo sjansen for innavl mye mindre Lest stamtavlen til begge foreldrene og var ikke innavl på noen av dem

      Slett
  12. Jeg er helt enig i at man bør avlive flere av de mytene du nevner. Men som flere har vært inne på så er vel ikke manglende statistikk noe bevis på at blandingshunder ikke friskere. Det riktige vil vel være å si at man ikke vet om blandinghunder er friskere enn rasehunder.

    Hvorfor fokuserer så mye på blandingsavl?. Er vel bedre om det etablerte hundenorge bruker sin tid og energi på hva som bør kjennetegne en god oppdretter uansett om det gjelder blandings- eller rasehunder. For meg så spiller det ingen rolle om noen krysser raser hvis avlen er gjennomtenkt og de avler på mentalt og fysisk friske individer, samt gjør sitt ytterste for å finne gode hjem til valpene.
    Hva gjør det om noen er villig til å gi 15 - 20000 for an blandinghund? Jeg har på følelsen at det neppe er i denne prisklassen de mest useriøse og spontane valpekjøpene skjer.

    Når det kommer til om blandinghunder blir friskere, så er det som sagt ikke noe man vet pga manglende statistikk. Men jeg personlig tror at mange førstegenerasjons blandinghunder faktisk svært ofte kan være friskere, da spesielt hvis deres foreldre er av raser med høy innavlsgrad. Man får det man kaller for "hybrid vigor". Dette blir egentlig nesten som når man krysser forskjellige linjer innen en rase for å få frem de beste bruksindividene. Men her avler man som regel inn igjen på en linjene for å bevare forutsigbare egenskaper.

    Så jeg ser altså ikke noe galt med velbegrunnet og gjennomtenkt blandingsavl. Det finnes jo flere raser som er blandet frem i senere tid og som i dag fungerer bra. Så hvilken rett har vi da til å dømme de som avler og eier disse rasene, hvis dette er snakk om ansvarsfulle oppdrettere og hundeiere med sunne og friske hunder?

    Bare som for å nevne det, så har jeg aldri hatt en blandinghund eller avlet frem noen.
    Jeg personlig foretrekker linjeavl med en godt planlagt utkryss i ny og ne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror nok mange useriøse valpekjøp skjer i den prisklassen du nevner. Har inntrykk av at folk tror jo mer en betaler jo mer får en for pengene. Om der er en rase oppdretter som tar et par tusen mindre enn andre, så vil en tro at det er dårligere hunder.

      Men hvorfor velbegrunnet blandingsavl, hvorfor da ikke starte et raseavl å begrunne det like godt? =)

      Dømmer ikke, spesielt ikke eiere av blandingshunder. Som jeg skreiv ganske tidlig i blogginnlegget, har ingenting imot blandingshunder. mange søte, fine, flinke blandingshunder.

      Prøver bare avlive myter som jeg får høre ganske så ofte.

      Interessant få en diskusjon på det! :)

      Slett
  13. Det er jo faktisk en viss registrering på antall syke blandingshunder hos Agria, og de sier iallefall at blandingshunder har like mye hudproblemer, kreft og annet som rasehunder forsikret hos dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Agria har nok et visst bilde på det ja. Men er nok flere rasehunder enn blandingshunder som er forsikra dessverre. Så statistikken vil vel bli skeiv der.

      Slett
  14. Har nettopp lest innlegget,men skal ikke her fortelle ka æ syns eller ikke syns,men derimot så kan æ komme med en tilleggsopplysning når d gjelder hokatter,en dyrlege som steriliserte ho katta våres sa d æ hadde tenkt va at den MYTEN om at alle katter måtte få ett kull m kattunger før dem blei sterilisert,d va bare tull,tenk hvis alle hokatter i verden skulle få ett kull m rundt 5 unger hver,d gjeld vel kanskje for hunder også :)

    SvarSlett
  15. Du har mange viktige poeng her, men du misser skamavling som fører til sykdom og pine hos renrasa hunder.. Du nevner jo at renrasa hunder avles slik de VIL de skal se ut, men du kunne nevnt at det kan føre til missavling(selv om hunden ser "perfekt" ut)

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette står ikke i selve blogginnlegget, men har skrevet det i en svar til en kommentar. Raseavl er ikke alltid bra det heller, har blogget om det http://kennelcarvecanem.blogspot.com/2012/03/ekstrem-hundeavl.html og http://kennelcarvecanem.blogspot.com/2012/03/ekstrem-hundeavl-2.html

      Slett
  16. Vil bare kommentere det med pris.

    Min hund er blanding.
    Hun veier 14 kg.
    Hun har aldri vært syk.
    Hun kan bjeffe.
    Hun spiser og driter som hun skal.
    Hun er smart og lærer fort.
    Hun kan søke i skog og mark.
    Hun løper agility.
    Hun elsker kos.
    Hun er flink med barn og liker å leke.
    men...Hun kostet bare 2000?

    Hvilken av disse tilsier at hun skal gis bort gratis? Hun er da like mye hund om ikke mer som disse merkevalpene til 15.000?

    Pris og blandingshund vil jeg aldri forstå! Og det vil ikke dere som avler hunder til 15.000 heller. For vi har virkelig komplett motsatt syn på blandingshunder.

    SvarSlett
  17. Hva med alle disse istykker-avla rasene da? Er de så fantastiske?? Ser det er flere som har spurt her også.

    SvarSlett
  18. Er jo på denne måten vi har fått alle de rasene vi har idag! Mange hundre år siden mennesker begynte å blande og mix'e, for å få de hunderasene vi har idag !.. Jeg synest personlig att mange av de renrasete rasene er ihjel avla.

    Synes der er greit å blande, så lenge mor og far er helt friske!

    Alle hunder har blitt til det de er idag, pga av blanding!

    SvarSlett
  19. Hei,
    Du skriver om to helt forskjellige ting - helt enig om at det er forferdelig at folk tror tispa blir bedre/friskere/tryggere hvis det får valper. Men det er minst like forferdelig om de parrer henne med en hund av samme eller en annen rase!

    Jeg har selv fått en forespørsel om parring med min championhanne fra en dame som trodde at det ville ha gjort tispa hennes mindre nervøs. Dessverre fant jeg senere en annonse på hvalper med akkurat denne mor, da hun hadde blitt parret med en annen aussie hvilkens eier ikke var like nøye. Useriøs drittavl som ødelegger hundenes helse har vi godt om blandt renrasede hunder oxå...

    Iflg statistikken til Agria er blandingshunder faktisk mindre syke enn rasehundene. Det sier seg selvt at hunder følger samme "regler" som resten av naturen - genetisk variasjon er sunt!

    Dog riktig at en blandingshund kan få akkurat samme sykdommer som foreldrene sine, men altså litt mindre sannsynlig hvis foreldrene ikke er bærer av samme sykdom, og slekt med hverandre.

    Mvh
    Annica

    SvarSlett
  20. Her var det komt mange kommentarer ser jeg :)

    Til dere som sier "det er slik rasehunder er blitt til", ja det er det og det står i innlegget også. MEN det er ikke et resultat av hunden min er søt og det er naboens hund, la oss få valper!

    Det er utvalgte individ, der genetikkere sjekker ut linjer, helse, gemytt osv. Og det er planlagt avl mange år før en kan begynne tenke på en rase.

    Idag kan en parre hvilken som helst puddel med en labrador, å tro det er en labradoodle. Det er vel ikke det som er tanken blant dem som faktisk avler på labradoodle i "rasens" hjemland.

    Ang raseavl, så har jeg et spark i rompa til dem i to innlegg, her http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/03/ekstrem-hundeavl.html og her http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/03/ekstrem-hundeavl-2.html

    Uansett hva en gjør, så skal en tenke på tispa sitt beste, deretter på er dette noe som gagner populasjonen av hund (rase om det er raseavl) i Norge? Vet jeg nok om desse hundene til å forsvare at valpene kan få en sykdom? Har jeg råd til dette? Har jeg kunnskap nok om oppforstring av valper? Har jeg tid til å ta fri fra jobb? Har jeg lyst til å ha kontakt med valpekjøpere i motgang og medgang i de neste 12-15 årene?

    Har et innlegg om å være oppdretter, er det bare kos her http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/11/a-vre-oppdretter-bare-kos.html om noen er interessert i å lese mine tanker om det :)

    SvarSlett
  21. Det er noen raser som sitter med en del rasetypiske sykdommer, som i sin gang igjen kan "vannes ut" i en blandingshund. Gjennomtenkt avl har jeg overhodet ingenting i mot, verken når det gjelder blandings eller rene raser.
    Selv har jeg også erfart at tisper kan bli litt roligere i gemyttet dersom de får et valpekull, og også disse innbilte svangerskapene kan forsvinne (De forårsaker jammen meg mye krøll hos tispene, ja..).

    Når det gjelder det andre du skriver om ansvar, uvettig avl, priser, og at man MÅ få valper pga ditt og datt, er jeg helt enig med deg i!

    SvarSlett
  22. Veldig interessant debatt, men litt leit at de som deltar ikke tør stå frem med sitt fulle navn. Det trekker seriøsiteten litt ned. Vil bare si at mange av de rasene vi har idag, bla. min egen (Whippet), har blitt til ved flere års konsekvent avl på egenskaper, helse, gemytt, eksteriør, arbeidsmoral. At man parrer to "friske" hunder av forskjellig rase gir ingen garanti om friske hunder. Tror man det burde man ikke engang ha lov til å ha hund. Hvis man leser boken Genetikk, Avl og Oppdrett, som kan kjøpes hos NKK, så vil man forstå at man må ha kunnskap om hundene i flere generasjoner for å kunne med "litt grad av sikkerhet" utelukke sykdommer. Så jeg synes uttalelser om friske blandingshunder blir litt i overkant useriøse. Det kan ligge ting på genene i flere generasjoner som ikke slår ut før en ved avl f.eks. på egen tispe bruker en hannhund med nettopp det genet som utløser sykdommen. Jeg har selv opplevd dette med en hannhund jeg kjøpte. Denne fikk epilepsi som 3-åring og det finnes ikke spor av epilepsi på mor- og farslinjene så langt det er mulig å sjekke. Det er unødvendig å si at denne hannen, mor, far og søsken umiddelbart ble tatt vekk fra fremtidig avl.

    Stein

    SvarSlett