fredag 22. juni 2018

Litt bilder av Q-gjengen

Siden det har vært litt sånn tøff start for gjengen, har jeg ikke stressa dem med å ta fotoshoot.
Ble derfor bare litt bilder av dem i bassenget :) Første kloklipp idag, viktig holde klørne veldig korte så dem ikke klorer opp Jasmin og operasjonssåret.

Skikkelig fotoshoot får bli på 1-ukersdagen :)

PS: er det noen som har navn på Q, tar jeg gjerne i mot forslag! :D














torsdag 21. juni 2018

Litt treg start - Eurasier Q-kull

Valpen går nå inn i sitt andre levedøgn, Jasmin er ei kjempeflink mamma. Valpene er fornøyde, ikke en lyd fra valpekassa. Så det tyder på dem får melk, ho hjelper dem gå på do og temperaturen er passelig.
Prøver holde temperaturen rundt 22 dager så dem ikke må bruke energi på å holde varmen, men bruke energien på å vokse :)




Til tross for dette så har dem ennå ikke begynt å gå opp i vekt. Jeg ser og hører dem spiser, så melk er der. Men vekta står på stedet hvil. Det positive er dem ikke går ned i vekt. Håper det snur idag. 



Om en ser på videoen så ser en friske og spreke valper. Dem ser blanke ut i pelsen, dem ser fornøyde ut og valper som er friske har små rykninger i kroppen når dem sover. En syk og slapp valp ligger ofte helt stille.

Vi er nok ikke helt uten for faresonen enda, jeg tør ikke slappe av. Ikke så mye annet jeg kan gjøre enn å passe på at alle spiser, resten må Jasmin ta seg av :) 









onsdag 20. juni 2018

Et langt døgn med fødsel - da Q-kullet kom til verden

Jasmin starta oppblokkingsstadiet natt til mandag. Ho styra på natta, pesa, hoppa og ned av senga, måtte ut, fann ikke skikkelig liggestilling og var ikke heilt i fornøgd.

Mandagsmorgen starta temperaturen og gå ned, og ut på dagen var den nådd det laveste målt under fødsel 36,3.

Mandag ettermiddag og kveld, brukte ho til pesing og graving. Og vi venta bere på at temperaturen skulle gå opp igjen, og fødselen komme skikkelig i gang.
Fra temperaturen er nede kan det ta opp til halvanna døgn, men mest vanlige er rundt 12 timer før fødsel er i gang.

Ny natt kom uten fødsel, denne natta om mulig enda mer urolig. Pesa mye, ble ikke mye søvn på verken Jasmin eller meg. Tempen holdt seg stabilt lav, men der var mye liv i magen og Jasmin virka kvikk og fin.

Ho brukte lang tid sist ho fikk valper også, så på dette tidspunktet var det ennå bare å se det an.

Da tirsdagen gikk å temperaturen ikke ville stige, til tross for turer ute i en forferdelig storm, springe opp og ned trappene inne med en etterhvert veldig uvillig Jasmin, tok jeg en telefon til veterinær før dem stengte for dagen.
Vi avtalte om det ikke ha skjedd noe fram til kl 20, var det bare å ta kontakt igjen før det ble natt og fergene gjorde et stopp. Vi håpte på at den telfonsamtalen ikke skulle komme og at ho i løpet av de timene skulle få til dette helt av seg selv.



Olivia og Enya prøvde så godt de kunne å holde motet til Jasmin oppe, Olivia lå mye i sofaen sammen med Jasmin. Jasmin så ut til å like nærheten og tryggheten.
Men så plutselig snudde det når det nærma seg kvelden, ho ville være i fred, knurra til de andre, tydelig at nå var ting ikke så ok lenger, ho var sliten.
Temperaturen var ennå ikke gått opp noe særlig, hadde et lite hopp til 36,7 men gikk ned igjen. Da var det bare pakke snippsakene å ta turen til Ålesund. 

Vel framme ble det full undersøkelse for å se hvordan valpene lå i forhold til bekken og fødselskanal med røntgen, vi tok også ultralyd for å se om der var liv i valpene og om det var kritisk å få dem ut i forhold til mengden med fostervann. Jeg hadde hele veien kjent valpene bevege seg, så følte meg trygg på at der i alle fall liv i noen om ikke alle.

Den ene valpen lå på vei inn i fødselskanalen, og Jasmin var åpen og fin, så da fikk ho ei riestimulerende sprøyte, Oxytocin. Den første sprøyta ga ikke så mye effekt, annet enn at Jasmin fikk veldig mye å si. Snakka i ett sett, underholdene for oss, men det var vel noe  hun kjente på.

Sprøyte nr to fikk mer effekt, og riene tok til og etterhvert tok seg litt opp. Ho fikk mange rier, men ikke skikkelige sterke rier. Valpen som var på vei inni fødselskanalen kom ikke skikkelig inn, vi kjente den lå med snuten på vei inn, men bevegde seg ikke mot utgangen til tross for riene. Det ble mye spasering inne på klinikken, vi gikk ut i stormen igjen for å se om naturen og tyngdekraften kunne få flytta på valpen. Men den ville ikke flytte på seg. 




Etter godt og vel en time, kanskje litt mer med rier uten noe framgang var det ikke så mye annet å gjøre enn å forberede til et keisersnitt. Litt trist for både eier, valpemor og valper å bli "snytt" for en fødsel. Valpene trenger fødselen for å få en kickstart på livet, når dem kommer gjennom fødselskanalen presser det ut fostervann, det presser også på vitale organ og dem får en liten start.
Mor er mye mer med om hun får føde selv, slipper operasjon, slipper sove de første timene med valpene, og slipper rekonvalesens.

Men ikke så mye å gjøre med det, valpen måtte etterhvert ut om ikke vil dem dø, og vi er heldige som har denne muligheten for å hjelpe tispa om det ikke går som planlagt.

Veterinærene på Ålesund Dyreklinikk er så proffe, samtidig rolige, en føler seg hele tiden trygg og ivaretatt. Både som hund og eier. Jasmin satt seg flere ganger i fanget til Veterinær Torunn for kos, til tross for hun fikk flere sprøyter, og ble undersøkt både innvendig og utvendig av dama. Godt å få komme bort å få kos etterpå, å se at veterinæren egentlig er snill ;)

Keisersnittet i seg selv tok ikke så veldig lang tid, veterinæren plukka ut en og en valp samt konsentrerte seg om Jasmin. Jeg, Helene og en dyrepleier fikk liv i valpene. Valpene var veldig slappe. Dem ha fått i seg narkose, som er en av grunnene samt dem var nok sliten av den lange fødselen. Den valpen som lå i fødselskanalen, var mest medtatt av dem alle og vi brukte lang tid på få den skikkelig i gang. Den hadde mye fostervann som måtte ut, og den kasta etter pusten i lengre tid.

Valpene var store, alle opp mot 500g. Og dette før termin. Den største var selvsagt den som lå først på vei ut, og blokkerte for alle de andre. Dette er nok grunnen til at Jasmin ikke kom skikkelig i fødsel av seg selv. Riene hun fikk var ei heller sterke nok til å drive ut den store valpen.
Etter snart to døgn i fødsel var det hele over. Jasmin ferdig lappet sammen, ble lagt i bilen med varmetepper og varmeflasker. Valpene i ei kasse med varmeflaske. Så bar turen hjemover. 

Jasmin var godt neddopet og sov hele veien hjem, og sov hele natta. Valpene begynte etterhvert å kvikne litt til. Så da vi kom hjem var det tid for dem prøve suge litt. Det var da nesten 3 timer siden dem kom til verden. 

Dem ble ivrig etterhvert som natta skred fram, Jasmin sov og sov. Jeg turte ikke blunde på et øye, i redsel for at Jasmin skulle våkne å være desorientert og kanskje bli sint på valpene. Da morgenen kom, begynte Jasmin å våkne, og så først litt forskrekka ut. Lurte nok på hvor de små byltene kom i fra. 


Men så slo morsinstiktet inn, og hun vaska dem, sulla og styra :)




Valpene er rolige, tyder nok på Jasmin har fått melk til tross for keisersnittet og hun vasker dem så der er ingen vonde mager.
















Jasmin har 3 velskapte jenter og 1 velskapt gutt. Så må vi se om dem alle overlever den strabasiøse ferden nå de første dagene. Håper at vi får beholde all 4, dem har allerede fått en plass i hjertet mitt!


Litt snap fra i går ligger nok ennå på @beacc 




lørdag 16. juni 2018

Eurasiervalper - dag 58

Når valpene ligger i mors liv, er det den prenatale perioden. Selv om dem ligger godt beskyttet inne i mammas mage, er det mange ting som kan påvirke dem til hvordan dem blir som individ.


Jasmin er idag på dag 58, og vi ser hun har fått en god og struttende mage. 

Valpene blir påvirket av tispas hormoner, stoffskifte, immunforsvar og egen atferd. Dem vil til og med bli påvirket av hverandres hormonproduksjon, som lekker ut i forstervæsken.
Kartlegging av stress under hos mor under drektighet, viser at valpene er sensitive for stress tidlig i mors liv. Avkom fra individ som har vært stressa under drektigheten, kan få større tilbøylighet med å utvikle fryktreaksjoner, abnorm sosial atferd og aggresjon.
Om tispa ikke liker kos, eller er vandt til håndtering, kan dette være unødig stress og bør unngås. Det skal være hyggelig for hunden.
Valpene har evne til å føle allerede før fødsel, og dem vil kjenne at en stryker tispa over buken.



Valper etter tisper som er strøket mye over buken den siste perioden av drektigheten, viser høyere toleranse for berøring enn andre valper.

Dette vil påvirke valpene slik dem slapper av, forbedrer fordøyelsen, den følelsessmessige tilknytningen og sosialiseringen.
Det er veldig spesielt å kjenne på magen hennes, dem romsterer rundt inni der. Tenker det blir godt for henne også å få dem ut om noen dager :)
Når fosteret er en viss alder, vil dem produsere kjønnshormon. Det mannlige kjønnshormonet, tesosteron, bidrar til at hjernen blir mer maskulin, hanhunden får et mer hanhundpreg og får en mer hanhundtypisk atferd.
Noe av tesosteronet leker ut i fostervæsken, og det viser seg at det kan påvirke de andre fostrene. Spesielt de som ligger nært.
Foster som ligger mellom to hanner har en tendens til å få anatomiske, fysiologiske og atferdsmessige egenskaper som er mer maskuline. Hunner som utvikler seg uten å ha to hanner rundt seg, har en tendens til å vise mer feminine egenskaper.



Når det nærmer seg fødsel vil temperaturen til Jasmin gå ned mot 36 grader, fra normalt 38,5. Jeg har startet å måle temperaturen hennes, den har begynt å svinge litt nedover. Men det er nok enda noen dager igjen til det blir valper. Ho har normalt atferd, er sprek på tur, sover mye men ellers kvikk. Litt kresen på mat, noe dem kan bli mot slutten. 

Her får hun Royal Canin starter Mousse på skje, eneste som går ned om dagen.  Legg meg gjerne til på snapchat @beacc blir nok snaper framover og masse snaper av valpisene når dem er født :)


Etter temperaturen har gått ned mot 36,  skal temperaturen starte å gå opp igjen før fødselen er skikkelig i gang. Da er vi i blokkingsfasen. Det er da kroppen gjør seg klar til fødsel. Hun vil da få skjelvinger i kroppen, peser en del, vil starte grave i pledd, i sofaen, senger osv. Om hun er ute, kan hun raskt finne seg en egnet plass å føde, så til og med i hagen er det lurt lufte i bånd i denne blokkingsfasen. Har hørt historier om tisper som føder under terrassen, og en må slå opp terrassen for å komme til mor og valper. 




Merkebåndene er vaska og sprita, klar til en ny gjeng med småbamser. Dem kan være veldig like når dem er født, lurt merke dem med en gang :)

Ellers så er alt utstyr kokvaska og rensa. Bakterier kan være farlig for små nyfødte :)



Nå skal vi kose oss de siste dagene før det blir fødestue og barselhotell :) 




torsdag 31. mai 2018

Eurasiervalper - dag 42

Jasmin er inne i den 6. drektighetsuka. Det viser veldig godt på magen hennes at hun er drektig. Vekta øker jevnt og fint, matlysta er på topp så lenge hun får vom blandet med tørrforet sitt. Gravide har lov til å ha litt nykker ;)

For dere som er nye følgere på bloggen, og som venter valp fra dette kullet er det nok ekstra spennende det som venter i slutten av Juni.

til sammenligning, her er bilde av Jasmin tatt dagen ho blei parra. Magen har vokst godt og bra :) 


Valpene begynner nå å danne hår og pigment på kroppen, men dem må ennå være i magen helt fram mot termin for at dem skal kunne overleve ute i verden.  Dem er premature når dem blir født, og er født døv og blind. Likevel klarer dem lukte seg fram til spenene til mor, å få de dyrebare dråpene med melk.

Om ei ukes tid vil en kjenne valpene sparke gjennom magen, men allerede no vil dem respondere til stimuli gjennom kos på utsida av magen. Ved å kose med magen, kan valpene bli mer tolerante for berøring.
Når hundemor er drektig, bør hun ikke utsettes for mye stress. Men en normal hverdag, med turer og opplevelser og daglig "stress" er sunt. Om tispa blir utsatt for unormale hendelser og stress over tid, vil hun skille ut store mengder av hormonet kortisol, dette kan hindre fostrene å utvikle nerveforbindelser i hjernen.


Har delt denne videoen fra National Geographic i bloggen tidligere, men den er så fantastisk det gjør ingenting å dele den igjen.




tirsdag 15. mai 2018

Vi venter valper! :)



Ikke før P-ene har forlatt redet, er det på´an igjen med en ny gjeng med ulldotter.
Det var ikke helt planlagt kullene skulle komme så tett opp i hverandre, men det er nå en gang slik at en ikke kan styre løpetiden eller tispene, så en må bare smi mens jernet er varmt ;)





Jasmin har hatt en date med nydelige Benny av Nilsgarden til dagelig kalt Bolt. En ordenlig gentleman. Heldigvis blei det klaff den ene dagen vi møttes, dagen etter var ikke Jasmin gira i det hele tatt. Så vi traff heldigvis på første møte :)

Gleder meg til en travel sommer :)






onsdag 18. april 2018

Tur til sykehjemmet

Idag gikk turen til sykehjemmet. Kandis er besøksvenn, men idag tok ho fri å sendte valpene.

Du kan tro det var stas!! Når de 4 bamsene kom inn døra var det stor glede fra dem som satt å venta på oss. Kunne nesten ikke få nok av den myke pelsen.

Valpene oppførte seg helt eksemplarisk, å beit ingen gamle :)

Et lite uhell på golvet, det må en si å være bra på et besøk på 45 minutt. Valpene fikk sitte på fang, møte krykker, rullator og rullestoler. Pleiere og beroende kom strømmende til. Vi måtte innom flere avd, alle ville ha litt av den gode myke valpepelsen.

Det gir så mye å få spre glede på denne måten! Tenk om noen av desse små kan bli besøksvenn en dag, det hadde vært helt fantastisk.

Siden vi var inne på institusjon, så ble det ikke så mye bilder.