onsdag 29. november 2017

Atferd skal en ta på alvor

Kandis er ei harmonisk og glad jente. Ho er besøkshund i Røde Kors, og jeg bruker ho i jobben min som atferdskonsulent.
Ho er med på konsultasjoner, opptrer som en stødig hund for hunder som er usikker og ikke helt vet hvordan dem skal snakke hundespråk.



Forrige uke gjorde ho er utfall mot en annen hund vi møtte. Der og da avledet jeg og belønnet ønsket atferd, Kandis var likevel ukomfortabel i situasjonen. Det kunne på ingen måte falt meg inn å korrigere denne atferden. 
Det er tydelig språk fra hennes side, det å be denne hunden holde seg unna henne. Hvorfor hun ber denne hunden holde seg unna, visste jeg ikke da, det er opp til meg som eier å finne ut. 
Siden Kandis er 4 år gammel, og ikke en usikker eller traumatisert hund. Var det nærliggende å tro det var smerte- eller sykdomsrelaterte årsaker.

Selv om det er kort tid siden vi var inne til vaksinering med tilhørende veterinærsjekk og tannsjekk, dro vi idag til full sjekk hos veterinær.

Ingen funn på rygg og ledd heldigvis. Hun fremstår frisk som en fisk. Men der var ei tann som ikke var helt god. Hunder skjuler smerte godt, så hadde det ikke vært for at det er kort tid siden sist sjekk så kunne ho potensielt gått med det ei stund.
Er så glad jeg har en veterinær jeg kommuniserer godt med, som tar oss på alvor når jeg kommer inn med noe så diffust som " ho utagerte forrige uke".
Vonde tenner er noe som vi alle vet ikke til å spøke med, så ikke rart hun var litt uttafor. 

Ho har ikke hatt atferdsendring over lang tid, så håper ho ikke har hatt vondt lenge. Har ikke merket noen andre symptom enn dette.
Hunder viser ofte smerte med å endre atferd, dem kan bli roligere, mer aktive, irritable, innesluttet o.l.
Noen hunder får dårligere apetitt, noen mister glansen i pelsen,  mister pels utenom røytetid eller mister mer enn vanlig. 

Kandis sin endering i atferd var ikke så kjempetydelig, der ho viste utagerende atferd en gang mot en hund. Ho kunne jo bare hatt en dårlig dag, hadde jeg vært en annen type trener hadde jeg korrigert det og ignorert hennes signal.

Noen hunder viser tydelige signal, andre ikke. Endringen kan være utagerende atferd mot folk, mot fremede hunder, mot hunder i flokken. Men det trenger ikke være utagerende atferd.

Endringen kan være at hunden ikke vil sove på plassen sin lenger, kanskje den forbinder sovestedet sitt med smerter? 
Endringen kan være at hunden vegrer seg for å spise, eller for å tisse.
Hunden vegrer seg for å hoppe inn/ut av bil, da den forbinder det med ubehag. 

Endring kan komme av en opplevelse, hunden har blitt skremt i en situasjon. Ikke nødvendig at vi vet om at hunden har blitt skremt en gang. Hunden blir da utagerende, vi tenker at denne atferden må vi korrigere. Og vi lager problemet langt verre.
Vi kan ikke korrigere bort hundens frykt i situasjoner, om du klarer å korrigere bort det som for deg som eier er en uønsket atferd (knurring og bjeffing), vil hunden likevel føle seg redd og presset i denne situasjonen. Om den ikke får bruke språket sitt til å be om avstand, kan den bli ei tikkende bombe som en dag vil kunne gå av når du minst aner det. 

Gjør hunden din (og deg selv) en tjeneste, finn ut hvorfor hunden føler den må gi avstandskapende signaler, deretter kan du hjelpe den :)
Som hos Kandis, ei tann ser ut til å være roten til hennes atferd, håper hun etter rekonvalesens er gode gamle Kandis.








lørdag 25. november 2017

Den viktige valptiden

Dette innlegget startet jeg på i August, men blei aldri ferdig. Valpetiden er veldig travel ;)

Det første året med valpen er veldig viktig. Som tidligere skrevet på bloggen starter sosialiseringen og miljøtreningen med valpene når dem er 3 uker. Ja egentlig allerede når dem er født ved at dem blir håndtert, og utsatt for mildt stress.
Men når sansene utvikler seg fra dem er 3 uker blir dem eksponert for mer og mer

O-kullet sine opplevelser har jeg skrevet om her og her blant annet, og en finner mer i bloggen fra i sommer.




Det er viktig og eksponere valpen for mange positive opplevelser de første 12-16 ukene, men selv om det viktigste sosialiseringsvinduet "lukker" seg da. Betyr det ikke at du skal stoppe å eksponere valpen. Den vil enda lære, ta inn nye inntrykk og erfaringer. Ta den med, la den få gode erfaringer og opplevelser. Blir der en kjip opplevelse, prøv så godt du kan snu det til noe positivt med godbiter og lek så fort du kan, eller ta den med ut å opplev noe moro ved neste anledning.

Skreiv litt i går at vi hadde startet på grunnferdighetene. Det er treningen på øvelser. Men det er ikke det viktigste vi driver med. Det viktigste er grunnsteinene for læring. Eksponeringen for miljø, lekeutvikling, sosialiering. Har ikke hunden dette i bunn, så vil den ikke kunne bli sitt beste på lydighetsbana, agilitybana, i utstillingsringen m.m



Jeg og Olivia har ikke lagt ned timesvis med trening på enkelte øvelser. Men vi har lagt ned mange timer i å gå rundt i forskjellige miljø, titte på verden. Trene på å være rolig. Trene på å snuse på ting. Trene på hente en ball langs havna, ha drakamp midt i sentrum og godbitsøk ved byggeplassen.

Blant annet som på videoen under, trener vi på henting og avlevering av ball. En viktig ferdighet for å senere kunne bruke ball som belønning.


Jeg er veldig heldig som har den mulighet å kunne ta med Olivia på hundetreninger og kurs, ho får trene sammen med mange forskjellige hunder. Ikke hilse på alle, men trene sammen med. For henne som skal bli en hund som etterhvert skal konkurrere i lydighet, er ikke hilsebiten viktig, men fungere med andre.
Dette er viktig for familiehunden også. En trenger ikke hilse på alle hunder en møter på. Noen hunder er syke eller skadet, noen er redde eller kanskje hunden har løpetid. Derfor er det veldig viktig trene sammen med andre hunder, uten å leke.

Vi har også gått på mange forskjellige underlag. Vaglete, stabile, ruglete, hullete, harde, myke osv. Om ho en dag skal komme på et ukjent underlag, så skal ikke dette bli farlige, da ho er vant med at ting kjennes rart for labbene.



Bevegelig underlag, dette har vi prøvd mye. Med småbåthavna like ved. 



Ferge er et uvant underlag og uvant miljø. Her er det mye bråk, mennesker og lukter. Dette er god trening. En skal passe på at hunden ikke blir overstimulert eller stresset i et slik miljø. 


Samtidig som valpen skal oppleve mye, skal den ikke overstimuleres. Alt må posjoneres ut. Den blir fort sliten, både mentalt og fysisk. En skal passe på ikke gå lange turer når den er i vekst, for fysikkens del. Samtidig er det viktig den får utvikle muskulatur. Så alt er en balansegang. 
Det mentale er også viktig. Får den får mye mental stimuli, vil den bli sliten og en sliten valp legger seg ikke ned å sover. Den blir aktiv! Den springer rundt, den biter, den tygger, den bjeffer og piper. Den blir akkurat det motsatte av det du ønsket utfallet skulle være. 

På denne videoen er Olivia mentalt sliten. Ikke av denne dagens aktivitet, men av gårsdagens. Skal nevne at etter denne snutten ble Kandis redda ut av situasjonen, ble filmet for å kunne bruke i læring.




Dagen før dette blei nok litt for mye for Olivia, uten at jeg beit meg merke i det da. Vi gikk den vanlige morgenturen vår, der alle løper løs i skog og mark. Deretter var hun med meg på kurs, der ho blei brukt som demohund. Noe som er ganske nytt for henne. Ho trente ca 15 minutt og fikk lov til å leke med valpen etterpå.
Senere samme kveld var vi på fellestrening.
Det på videoen var påfølgende formiddag, vi gikk ei lita runde på 20 minutt, da hun tydelig viste siste minuttene at ho var mentalt sliten. Beit i båndet, beit meg i buksa, beit Kandis i selen. Vi var heldigvis nesten hjemme da ho fikk det lille utbruddet.

Noe en også bør tenke på i valpetiden er hva en vil bruke hunden til. Mitt ønske er konkurranselydighet, rundering og besøkshund. 




Ho har vært med på sykehjem flere ganger, vi har hilse på mange eldre folk i rullestol, rullator, med krykker og stokk. 


Ho har vært med på mange forskjellige arenaer der det skjer ting, vi har i aller største grad trent ro. Hun har vært med på fotballcuper og valpeshow der det er både folk og hunder, uten at ho skal venne seg til at det skal skje noe. Siste valpeshowet la vi inn små treningsøkter, der ho fikk tilby frivillige atferder. Slik ho også kunne se at det går an å jobbe under slike omstendigheter.



I forhold til rundering går vi mye i skog og mark, men har ikke trent noe på figurant ennå. Miljøet derimot er ho veldig godt kjent med :)

Om du ikke skal bruke hunden til noe spesielt. Så ta den med deg på alt du kan likevel, god trening for valpen :) Og husk, gode erfaringer! Valpen må få positive opplevelser!

Det var litt om valpetiden. 

For å oppsummere, det viktigste er ikke lydighetsøvelsene. Sitt, ligg og rull rundt det kommer med tid og stunder.
  • Ta den med deg overalt
  • Tren på leke
  • Tren på avlevering
  • Tren på ta godbiter i alle miljø
  • Tren på passering
  • Tren på å se på verden uten at det må skje noe
  • Positive opplevelser
Valpetiden er veldig slitsom men fantastisk morsom! Nyt den, du får det aldri tilbake :) 


IG @carvecanem
snap @beacc

Grunnferdigheter og spøkelsesalder

Olivia nærmer seg nå 6 måneder. Jeg hadde store planer om å blogge om trening, med videosnutter, bilder og i alle fall tekst. Men strekker tiden til da?

Dem som følger oss på snapchat @beacc har sett at der er noe framgang i treningen vår, og at vi har kommet inn i en unghundperiode nå. Ho hadde et snev av spøkelsesalder, det er litt på og av. Den er fobigående akkurat nå. Men kommer vel tilbake på et senere tidspunkt.

For dem som ikke vet helt hva spøkelsesalder er, så vil hunden da syns ting er skummelt. Det kan være ting i nærmiljøet, til og med i huset, eller en person den kjenner, som er er kjempeskummelt! Dette er helt normalt, det som er viktig er at hunden får sjekke ut dette i eget tempo og gjerne gjør det litt mindre skummelt om mulig.




Her møtte vi en flagrende refleksvest. Det var et skummelt spøkelse! Jeg slapp båndet, gikk bort til vesten å stod på den så den hang helt rolig. Samtidig som jeg kastet godbiter. Olivia brukte da 2-3 minutter på å komme bort, spise godbiter, lukte på vesten. Jeg slapp den da sakte opp så den flagra litt og litt, etter det var den ikke skummel i det hele tatt. 

Slik prøver vi gjøre med det meste. 


Vi har eller skal jeg si hadde, kommet godt i gang med grunnferdighetene. http://hundetidsskrift.no/wp-content/uploads/2015/06/grunnferdighetsskjema.pdf

Så kom hun i puberteten, hun har vært litt inn og ut av den også. Men merker hun er ikke helt på nett slik som hun har vært. Verden er plutselig veldig interessant. Det være seg ei lukt, en fugl som flyr forbi, eller noe som rasler i ei busk. Jeg er ikke verdens navle lenger :( 

Grunnferdighet 1 til og med 11 har vi kommet greit innom, startet litt på 12 og litt på 13.  Vi har ikke flyt på noe, så ikke så alt for mye å skryte av. Vi har vel litt tid ennå å komme i mål håper jeg :)

Det viktigste vil jeg si ho kan. Ho er eksemplarisk på tur,  kommer som ei kule når jeg roper på henne. Ho går veldig fint i bånd, til tross for ho nesten aldri går i bånd, og de få hundene vi har passert, passerer ho veldig fint.
Det er de 3 tingene som er greit å få til.

Hjemme er ho stuerein, ho tygger ikke på alt mulig, ho er rolig inne og aktiv ute.

Så får det av og til bli et skritt fram og to tilbake med treninga, det er akkurat som forventet :D 

Nydligste i verden!