Jeg har drevet med hundeoppdrett i mange år, og har oppdrettet 10 kull med til sammen 52 solgte valper.
Jeg får ukentlig telefoner og eposter fra folk som er interessert i vite mer om hund, rase eller sette seg på valpeliste.
De som tar kontakt er nysgjerrige og ydmyke. Dem vet at det er snakk om et liv, et liv dem skal ta vare på i mange mange år framover. Som vil koste dem kroner i fôr, utstyr, veterinær, forsikring m.m, til gjengjeld får dem uendelig med kjærlighet, kos og hengivenhet. Kjærligheten en får fra en hund kan en ikke sette en pris på.
De som tar kontakt forteller om seg selv, hva dem skal bruke hunden til, hvordan dem bor, hvordan familien er, om dem jobber, studerer osv. Dette for at jeg skal kunne danne meg et bilde av dem som et framtidig hjem til en av mine valper, og for at jeg skal kunne velge den riktige valpen i et kull som passer best inn i deres livssituasjon. I et kull, selvom det er samme rase, vil der være individuelle forskjeller, den enslige som skal trene hunden i spor eller lydighet, trenger noe helt annet enn pensjonisten som skal ha en turkammerat eller barnefamilien som vil ha en kompis som ungene skal vokse opp sammen med.
Dem er fullt klar over at til syvende og sist er det mitt valg, jeg råder over hvor valpene får flytte og hvor jeg mener det er best valpen for sitt endelig tilholdssted. Der har aldri vært noen diskusjoner på det. En er villig til å gjøre veldig mye for å legge ting til rette når en får valpen sin i hus, en setter av tid til ferie, en handler inn utstyr for massevis av penger, en leser seg opp på hundelitteratur, melder seg på hundekurs osv osv.
Da jeg skulle ha katt for litt over et år siden, gjorde jeg mye research. Først bestemte jeg meg for at det måtte bli en rasekatt, tok kontakt med oppdrettere og var i gang med en prosess. Men etter mye om og men bestemte jeg for at jeg skulle adoptere en katt gjennom dyrebeskyttelsen. Det som var viktig for meg var at det var en katt som var noenlunde hundevandt, og den var tålmodig så vi kunne ha den som kosepus både jeg og ungene. Dyrebeskyttelsen fikk en lang mail om familien vår, hvordan vi bodde og hvordan vårt kattehold ville se ut. Katten ville få "konkurranse" av x-antall hunder og til tider valper. Så dem måtte finne den perfekte katt for oss. Vi var kjempeheldige å fikk Miss Belle til oss i påska i fjor :)
Hun er ei 2 år gammel sterilisert hokatt, som er den ubestridte sjef over hundene. Hun har aldri vært borti dem, hun bare står ser på dem om dem blir for nærgående å dem holder avstand. Perlevenner er ikke gjengen, men dem oppholder seg i samme rom, dem kan sove sammen med meg i senga og hun gnir seg inntil hundene som står der mer eller mindre stiv av skrekk ;)
Ute derimot har hun ikke så mye hun skulle sagt, da er hun fritt vilt og har blitt jagd av eiendommen ;)
For 2 dager siden fikk jeg to kattunger hjem hit for å ha dem i fosterhjem en periode. Kattene har bodd oppe på et loft på en arbeidsplass, før den dumpa ned gjennom ei luke og ble funnet av de ansatte. Mor til kattene er veldig sky, dem har sett henne et par ganger sent på kveld da har hun frest og ikke ville hatt noe med dem å gjøre. Kattene har vokst opp uten menneskelig kontakt de første ukene av livet sitt, og syns ikke mennesker var spesielt kul da dem kom hit.
På desse to dagene har dem fått mye fred, hatt tilgang til mat, vann, do og gjemmesteder og hver gang vi går inn til dem har vi med oss noe godt så dem har fort skjønt at mennesker er kule dyr likevel ;) Fra å syns vi var veldig skumle, kan dem nå klatre på oss, leke med oss og til og med søke kos.
Så til overskriften. De som fann kattungene har annonsert dem på facebook før jeg var å hentet dem, å da kattene kom hit fikk jeg et ti-talls hendvendelser. De som tar kontakt tror alle at det bare er å komme hente kattungene.
Jeg vil gjerne ha dem her til dem er litt tryggere, jeg vil gi dem en ormekur til og jeg vil levere dem vaksinert. Jeg kommer til å ta noen hundrelapper for desse herlige små nøstene for å dekke utgiftene jeg har på dem, det er visst ikke aktuelt. Det fins jo gratis katter der ute! Vel.. om en ikke kan gi noen få hundrelapper for en liten pus, da er det nok ikke det rette hjemmet.
Det forbauser meg at en tror det er bare å ringe/skrive så får en kattungen, er det virkelig slik det fungerer? Førstemann til mølla? Det er et liv, ikke alle er hendt til å ha katt, ikke alle katter passer inn i alle familier.
Om jeg skulle velgt nå utifra slik jeg se desse to kattungene idag, så vil jeg si at hokatten ikke passer i en familie med veldig små barn som kanskje er uvørne. Hun er veldig forsiktig, men som selskap hos en eldre enslig person hadde hun kanskje vært perfekt! Dette kan selvsagt endre seg, dem har bare vært her to dager og personligheten er nok ikke helt fram i lyset, men uti fra dagens bilde er det slik.
Så sitter jeg surfer på facebook, noen spør etter en kattunge på ei gruppe. Folk hiver seg over som gribber, dem har ledige kattunger!!! Bare å komme hente!!
For ikke lenge siden var det ei som la ut på ei gruppe på facebook, 1,5år gammel katt gies vekk ellers blir den avlivet, jeg skal ha meg ny kattunge å kan bare ha en katt i hus.
HVA?!?!?!?!? Jeg var i sjokk! Det ble (heldigvis) reaksjoner, annonsa ble slettet, men det hindrer nok ikke vedkommende å avlive katten å få seg en ny kattunge. Kattunger er det flust av.
Ei jeg kjenner som jobber på dyreklinikk kan fortelle dette er ikke uvanlig. Folk kommer inn med katter som er et par år gamle, friske fine glade katter, til avliving. Grunn; jo dem skal ha ny katt :(
I et forum leser jeg om ei som fikk en katt levert på ei busslomme,gjennom bildøra, katten er et annet kjønn enn hun fikk fortalt og flere uker yngre.
For meg virker det som at mange ikke bryr seg så mye med hvor kattungene ender, så lenge en blir kvitt dem.
Er katter så lite verdt?
Sender ut ei bønn til alle som har katt, steriliser og kastrer katten din, mens du gjør det, vaksiner den å gi den id-chip/microchip. Om katten din kommer vekk, eller den er uheldig å bli påkjørt så kan en finne tilbake til riktig eier.
Katter kan få flere kull på et år, viss en katt får 3 kull på et år, med 5 unger i hvert kull blir det 15 unger, om 6 av dem er hunkatter og alle dem får hvert sitt kull det året, så sier det seg selv at dette er et mattestykke som mulipliserer seg VELDIG FORT!
Er du så uheldig du har fått uønskete kattunger i hus, gi dem en god start på livet, finn gode hjem til dem, hold dem hjemme hos kattemamman til dem er 12 uker før dem flytter ut til sin nye hjem.
Når dem kommer til sine nye hjem skal dem holdes inne til dem er nærmere året, da først er stedsansen dems utviklet, da kan dem kastreres og ID-merkes før dem slippes ut.
For all del ikke sett kattene ut for å dø i skogen, kast dem ut fra en bil, hiv dem i sjøen eller andre grusomme ting. Da er det bedre du leverer dem inn til avliving hos veterinærer, vær ansvarsfull!
Anbefaler ALLE katteeire kjøpe og lese denne boka til Bjarne! :)
