Viser innlegg med etiketten myter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten myter. Vis alle innlegg

søndag 19. februar 2017

Myten om normale hunder



En venn av meg ut et bilde på FB, ledsaget av en tekst som sa noe slikt som ”har noen av dere en ’normal’ hund?” og antydet med dette at hennes egne hunder hadde flere problemer som hun måtte trene på – separasjonsangst, redsel for lyder, fryktaggresjon, etc. ”Alt jeg ønsket meg var en normal hund!”

Dette hører jeg ofte i jobben min og jeg er nødt til å spørre, ”Er du sikker på det? Tror du virkelig at du ønsker deg en ”normal” hund?!”

Hva er egentlig en ”normal” hund?












Her er noen kjennetegn på normale hunder: 
  •         normale hunder biter 
  •         normale hunder har ikke noen preferanser når det gjelder hensiktsmessige steder å gjøre sitt fornødne på, med unntak av ”der jeg sover er ikke aktuelt”  
  •        normale hunder kommer ikke når du roper hvis noe annet interessant skjer. 
  •        normale hunder reagerer med frykt på uvanlige hendelser i miljøet sitt. Frykt er en overlevelsesmekanisme som skal beskytte hunder.
  •        normale hunder tygger, river i stykker og ødelegger ting. 
  •        normale hunder har ressursforsvar 
  •        normale hunder bjeffer og knurrer 
  •        normale hunder graver hull 
  •        normale hunder ”rir” på folk 
  •        normale hunder bjeffer og piper når de blir forlatt alene 
  •       normale hunder jager ekorn, hjort og katter 
  •        normale hunder dreper små dyr 
  •        normale hunder trekker i båndet  
  •        normale hunder liker å løpe rundt så fort som de kan, selv om de velter små barn eller bestemor mens de holder på 
  •        normale hunder løfter på bena og tisser på trær, også når vi tar trærne inn i huset og setter lys og pynt på dem. 
  •       normale hunder liker å lukte på ALT – skritt (menneskers og hunders), lyktestolper, trær, busker og jordekornhull.
  •       normale hunder spiser bæsj 
  •       normale hunder roter i søpla, sjekker kjøkkenbenkene etter mat og spiser dyrt undertøy eller sko 
  •       normale hunder ruller seg i avføring og i døde ting 
  •       normale hunder liker ikke alle hunder de møter 
  •       normale hunder vil ikke bli klemt, kysset, tatt på eller stirret på av alle personer de møter og i enhver situasjon 
  •       normale hunder liker ikke å klippe klør, få børstet floker ut av pelsen sin eller bli stelt 
  •       normale hunder er ikke skapt  med et ønske om å ligge i bur. 
  •       normale hunder er ikke skapt for å ha gensere på seg, bli båret rundt i vesker, trillet rundt i barnevogner eller å måtte ha små sko på bena.





Når vi ser på lista over alt dette som normale hunder gjør, hvor mange av dere ønsker seg en slik hund? Alt dette er NORMAL HUNDEATFERD. Hvis ikke mennesket hadde grepet inn er dette de tingene hunder naturlig ville ha gjort. Jeg vil tro at svært få mennesker i det hele tatt ville vite hva de skulle gjøre med en helt ”normal” hund hvis de traff på en. Normale hunder egner seg ikke som kjæledyr.





Det vi ønsker av våre hunder er unormal oppførsel. Vi vil at et dyr som i tusenvis av år har utviklet seg som jeger, skal oppføre seg som om et bytte er uinteressant. Vi vil at hunder skal lære seg å gå på do ute, selv om vi tar hundetoaletter (trær) inn i hjemmene våre som juledekorasjoner. Vi vil at hunder skal like alle hunder og alle personer de møter. Vi vil at hunder skal være tause dyr. Vi vil at hunder skal gå ved vår side, høflige, med løst bånd, selv om vår gangfart er svært sakte sammenlignet med deres. (Har du noen gang havnet bak noen som beveger seg sakte når du selv har det travelt, enten til fots eller i bil? Frustrerende!) Vi vil at hunder aldri skal bite, uansett, selv når de blir plaget, mishandlet og forsømt.

Det vi ønsker fra hundene er atferd som er etologisk uforenlig med deres utvikling som art. Vi liker hunder, men ikke deres ”hundehet”. Normale hunder ender opp som omplasseringshunder fordi de er normale. Unormale hunder får bo i hjemmene våre.








En del av problemet ligger også i hvordan vi definerer ”normal hundeeieroppførsel”.

”Normale” hundeeiere: 
  •                går ikke på kurs med hunden sin 
  •               anstrenger seg ikke for å sosialisere hunden relevant eller mer enn nødvendig mens den er valp 
  •               setter sin hunds behov for fysisk og mental stimulans et sted rundt #894 på prioriteringslisten sin.  
  •               kontrollerer ikke hunden sin for å forebygge at den øver på dårlig oppførsel 
  •               fokuserer på hva hunden gjør “feil” og ignorerer hunden når den gjør ”riktige” ting 
  •               trener ikke hunden sin, men bebreider den for å oppføre seg dårlig 
  •               forventer at hunden skal være født med evnen til å skjønne forskjellen mellom ”rett” og ”galt” 
  •               ser etter en rask løsning på atferdsproblemer 
  •              velger å sette hunden i hundegården, omplassere den eller avlive den i stedet for å ta kontakt med en atferdsspesialist for å få hjelp med problemet

Normale hundeeiere får hunder som oppfører seg normalt. Unormale hundeeiere er på forskudd og forebygger atferdsproblemer, samt tar tak i nye problemer så fort de dukker opp. Hvis de ikke vet hva de skal gjøre med et problem, undersøker de hvor de finner en god hundetrener som bruker hundevennlige treningsmetoder. De mosjonerer og trener hunden sin, selv om de har det travelt. De prioriterer å tilbringe tid sammen med hunden sin og å få den til å trives.





Selv om ingen hunder er perfekte, vil det å innse at nesten alt vi forventer oss av dem er unaturlig for dem, fremheve behovet for å trene. Noe av det som gjør hunder så fantastiske er det at de vanligvis er mer enn lykkelige for å kunne skifte ut atferd som er rotfestet i hundretusener av år gamle instinkter med en eier som vil bruke noen minutter daglig for å lære dem alternativ og sosialt ønskelig oppførsel.






Hunder er ikke “perfekte”. Enten de kommer inn i hjemmet vårt som valper eller som voksne hunder, trenger de trening.  Dannede hunder er sjelden en tilfeldighet, de er vanligvis godt trente hunder. ”Dårlig” oppførsel av hunder er ikke dårlig oppførsel for hunder, det er simpelthen normal oppførsel. Jeg mener at samfunnet gjør hunden en bjørnetjeneste ved å anta at ”god oppførsel” er det normale og ”dårlig oppførsel” er det unormale. Det er hunden som betaler for denne misforståelsen, ofte med livet. Det er som hentet ut fra Twilight Zone.







Gå grundig igjennom listen med normal hundeatferd ovenfor. Hvis dette ikke er oppførselen du vil ha, må du trene hunden din til å tilby unormal oppførsel.  Ved å gjøre dette, vil du forlate rekken av ”normale hundeeiere” og slutte deg til oss sprø mennesker i ”de unormale hundeeieres” rike.

Det er ikke så ille – vi har masser av godbiter og leker, og vi har det gøy her med våre ”unormale hunder!”












Copyright Casey Lomonaco, Rewarding Behaviors Dog Training, www.rewardingbehaviors.com Originally written for dogster (www.dogster.com)
Oversatt med tillatelse av Rita Angler.







onsdag 21. mars 2012

Myten om blandingshunder

Har nettopp vært med i en litt frisk debatt ang parring av en blandingshund på facebook. Skremmende at mange av de gamle mytene ennå lever i høyeste grad.

"En blandingshund er friskere"
"Ei tispe som får valper blir roligere"
" Tisper som får valper minsker risikoen for livmorkreft"
"Alle tisper må ha et kull for å bli lykkelig"



Bare for å ha det klart først som sist, har ingenting imot blandingshunder, uhell kan skje. Det fins mange flotte stabile blandingshunder i verden. MEN en setter ikke valper på tispa si for de overstående grunnene, eller bare fordi valper er søte.

Du har et ansvar som oppdretter, om du har ett kull eller 20. Om det er rasehund eller blandingshund. Du skal i beste mening sette valper på tispa, tispa skal være klinisk frisk, både mentalt og fysisk OG den skal ha gjennomført helsetester. Det er ditt ansvar å finne gode hjem til valpene, ansvaret for valpenes helse hviler på dine skuldre. Ved å teste for alt en vet og kan, kan valpene likevel få en arvelig sykdom, men da har du i alle fall gjort alt som står i din makt for at kullet skal bli bra.

Har du en blandingshund, kan den være bærer av sykdommer som er vanlig på alle de rasene den er blandning av. Dette vil og kan den gi videre til sine valper.

Blandingshunder er IKKE friskere enn andre, de er like disponert for kreft, HD, AA; øyesykdommer, diabetes m.m som rasehunder. Blander en to raser, som begge er disponert for øyesykdommen PRA (labradoodle f.eks) kan valpene få sykdommsen, selvom den er en blanding. Labradoodle har faktisk fått en egen PRA-test hos optigen.. det er frisk blandingsrase det..  MEN det som gjør at blandingshunder virker friskere, er for det første, det er ingen register på sykdommer hos blandingshunder, slik som vi har på rasehunder. Veldig sjeldent en blandingshund reiser til dyrlegen uten at den er klinisk syk, og den kan like gjerne ha HD D som en rasehund, men siden denne hunden ikke blir røntgen vet en ikke om det. Før den evt blir gammel og en tenker det bare er alderdomssymptom. En rasehund kan også ha HD D, og være klinisk frisk, men diagnosen foreligger likevel. Når diagnosen foreligger, kan eier ta hensyn til hvilke aktiviteter hunden deltar på, og den kan få et bedre og lengre liv enn en blanindshund med samme diagnose, der ingen vet det og ingen hensyn blir tatt.


(en blandingsvalp med 3 ben.. det er en frisk hund!)

Ei tispe som er stressa, vil mest trolig ikke bli roligere av å få et kull valper. Å gå drektig, fødsel og oppdra valper er stor påkjenning for ei tispe. Det er viktig at tispa er skikket til å ta seg av valpene på en trygg og rolig måte.
Valper som blir utsatt for prenatalt stress, har større sannsynlighet for selv å bli stresset. Er gjort mange forskninger på dette på mus, geiter og griser som jeg vet om, men det er også sett på hunder, katter, mennesker. Ei tispe bør utsettes for et visst stress, "sundt stress", men negativt stress vil virke inn på valpene, da tispa utskiller veldig mye kortisol under svangerskapet. Tispas atferd etter valpene er født, påvirker også hvordan valpene blir når dem vokser opp. Noe av den viktigste sosialiseringen skjer allerede FØR valpene forlater oppdretter, da er det viktig at tispa kan være en god rollemodell.
Oppdretter må også ta en del i dette, og sosialisere valpene på forskjellige miljøfaktorer.



Tisper som får valper har ikke mindre risiko for kreft. Det er risiko for komplikasjoner under drektighet og fødsel, etter fødslen kan tispa få livmorbetennelse om det ligger igjen morkaker inne i buken etter fødsel, dette kan bli så drastisk at tispa dør fra spevalpene om det ikke blir oppdaget tidsnok.
Jurbetennelse og jurkreft er også en av risikoene, melkefeber er det også hunder som dør av.
Som oppdretter må en være klar over alle desse risikoene, "fru hansen" som skal ha et valpekull fordi valper er søte har nok sjelden denne kunnskapen eller interesse for å tilegne seg den.



Tisper MÅ ikke ha et valpekull for å få et fullverdig liv. Det er ingenting som tilsier at ei tispe som ikke får valper går rundt hele livet og er ulykkelig.
Jeg vil si at ei tispe som ikke får valper er uvitende om drektighet, valper og atdskillelse ved valpelevering er lykkelig?
Der kommer vi tilbake til det med stress og mental stabilitet. Ei tispe som er stressa, vil nok ble enda mer stressa når valpene forsvinner en etter en, om den i det hele vil ha noe med valpene å gjøre.



Jeg ser med avsky på de såkalte "designerraser" som blir selgt for 15-20 000 og ofte mer. Du vet ikke hva du får i en blandingshund med tanke på gemytt og helse, pelsstruktur og pelsstell, størrelse og kroppsbygning. Betale blodpris for en blandingshund er rett og slett skam!


Jeg mener ikke at er du uheldig å får et kull på tispa di som ikke er renraset, skal en gi dem bort gratis. Det blir også helt feil. Valpene bør selges vaksinert, chippet, helesjekket og registrert i NOX. Alt dette koster oppdretter, i tillegg til fôrutgifter og ormekurer. En bør ta noen tusen for en blandingsvalp, men ikke like mye som en rasehund, der en får med stamtavle og visse garantier for hvilke sykdommer som kan oppstå og det rasetypiske gemyttet hunden har. En skal betale litt mer for å vite hva en kjøper!

Alle raser er en eller annen gang blitt krysset for å få dem fram, men dette er gjennomtenkt. Hundene som går i avl er sjekket i generasjoner, dem er helsesjekket i alle kanter, en har en distingt plan med hvordan en vil at den nye rasen skal se ut og avler mot dette. Nå fins det mange hundre FCI godkjente raser, så det skal være noe for en hver, uten at en lager sin egen "rase" ;)



En siste ting, det blir IKKE en rasehund fordi om en gir den et navn..
Chiweenie, Pomchi, cockerdoodle/cockerpoo, labradoodle, maltepoo og andre rasenavnsammensetninger!

(Bildene av blandingshundene er hentet fra google for å gjøre blogginnlegget litt lettere å lese, og for å vise at blaningshunder er vel så søte som rasehunder ;) )

Det er også viktig å tenke på alle desse tingene når en oppdretter rasehunder, dette gjelder ikke bare blandingshunder, bare for å ha det klart :) Der er mange raseoppdrettere som har dollartegn i øyene, tenker lite på helse, sosialisering m.m. Viktig høre med din oppdretter om hvordan foreldrene er, sjekke så mye en kan mtp helse, gemytt, hvordan valpene vokser opp (inne eller i "låven") osv.

Ekstrem hundeavl http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/03/ekstrem-hundeavl.html
http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/03/ekstrem-hundeavl-2.html

Bare kos å være oppdretter?
http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2012/11/a-vre-oppdretter-bare-kos.html