Seminar med Bob Bailey og Simon Prins

Vel hjemme fra ei innholdsrik helg i Oslo, på seminar med Bob Bailey og Simon Prins. Får rundt 10 år siden var jeg hørte på Bob i Oslo, og allerede da ble jeg bergtatt av all kunnskap, og alt han har å lære fra seg.
Det er en aldrende mann på over 80 år, så jeg var snar å melde meg på da jeg så han kom til Norge nå i høst.

Bob har trent all slags dyr i over 60 år, han har trent dyr for underholdning, filmer og reklame, og trent dyr for staten. Utrolig høre hvordan dem trente katter til å sette seg i nærheten av folk for å lytte til samtaler, ravner som fløy inn vinduer for å ta dokumenter eller ta bilder, duer som markerte når fienden kom nær tropper.

Simon er i hundetjenesten i Nederland, der han trener hunder til søk, sender dem med video/lytteutstyr inni bygninger og annet politiarbeid.
Hans reise som crossovertrener på starten av 90-tallet var også veldig interessant. Det går an trene politihunder uten bruk av straff ;)

Bildet hentet fra www.simonprins.com

Simon ga oss innføring i viktigheten med bruk av protokoller, og hvordan det har effektivisert trening. 

Dette er så klart ikke viktig for en vanlige familiehund, men om en skal trene målrettet, så er det et hjelpemiddel som både du og hunden vil ha stor nytte av. Du setter deg mål og delmål, kriterier både for deg og hunden, underveis i treningen kan du se hvor du avsluttet sist, hvor i økten det gikk bra, hvor det gikk dårlig. Hvorfor ble det feil osv. 

Jeg har selv brukt en del kriterieplan ( en typ protokollføring) tidligere, men må si jeg har slappa litt av på den fronten. Må se om det kan finnes en app, da skal jeg ta opp tråden så blir det enda mer effektiv trening :)

Vanskelig gå inn på alt som ble sagt i helga, da det har vært ei ekstremt innholdsrik helg. Har med noen slides, (det var lov å ta bilde) som gir litt av følelsen og essensen :) 

Bob forklarer her at trening er en mekanisk ferdighet, og en som trener må endre sin atferd etter som dyret/treningen er i endring. 

Når en trener dyr må en dele opp atferdene og treningen, bruke gode belønninger, vite hvordan dyret reagerer på miljøet osv. 

Denne forklarer seg selv :)

80% regelen! Viktig viktig :) Når du trener og dyret har 80% av repetisjonene rett, så øker en kriteriet, er feilprosenten høy da gjør vi det lettere. 

Om jeg husker rett er dette den første klikkeren, det som er til høyre i bildet. Glad vi ikke går med den innretningen idag!

Det som er oppe i bildet her også, er en klikker, der kunne en feste bokser med mat på. 

Think - Plan - Do!

Det mantra har vi hørt mye under utdannelsen i Canis. Hvilken atferd vil du ha, hvordan skal det se ut til slutt. Hva er målet. 

Planlegg hvordan du skal komme deg til målet. Når du da setter i gang treningen, blir det effektiv trening. 

Det var ikke bare forelesinger, det ble også litt praktisk trening. Treningen av hundene var ikke for å gjøre hundene bedre i noe. Men oss til bedre instruktører. Trening er en mekanisk ferdighet. Både lørdag og søndag var det instruktører i aksjon, det var veldig lærerikt. En lærer ekstremt mye av å se på andre trene.

Bob tok seg god tid til å forklare underveis, noe som var veldig nyttig.

På slutten av søndagen var der litt ledig tid og en hund "til overs", det ble da spurt i forsamlingen om der var noen som var interessert i å gjøre ei siste treningsøkt på scena. Det ble dørgende stilt i forsamlingen. 

Jeg som aldri gjør slike ting, klarte pipe ut av meg " I can give it a try". I det samme jeg sa det, fikk jeg puls på over 150 og angra fælt :p Dette var virkelig å gå ut av min komfortsone!

Det var vel underbevisstheten min som grep inn og tok kontroll et lite øyeblikk, når en har sjansen til å trene under veiledning av en så flink dyretrener må en ta sjansen. 

Da jeg kom fram foran alle fikk jeg helt black out, var så nervøs at jeg klarte ikke høre et ord av det han forklarte til meg. Var rett og slett en fisk på land der jeg stod.

Helt til jeg fikk hunden, da datt brikkene på plass, nervene fremdeles i høygir, men jeg kjente at dette har jeg gjort før og alt gikk på automatikk.

Når vi trener hundene våre vil vi gjerne dem skal lære en atferd flytende. En atferd dem kan flytende, er en atferd som generaliseres lettere til nye situasjoner, det krever mindre energi å utføre atferden både fysisk og mentalt og det er lettere kombinere med andre atferder. 

Tror nok at da jeg sto foran alle folka, var det at min atferd som var på flyt, som redda meg. Mange velkjente ting, klikkeren i hånda, godbitene i lomma, en hund foran meg. Jeg har flyt på å observere hundens atferd, flyt på forsterke ønsket atferd med klikkeren, plukke fram godbiten og servere den i gapet til hunden. 

Merka at det hjalp meg utrolig mye at dette var noe jeg gjorde dette på automatikk, siden jeg var så pass nervøs der jeg stod.

Har jo alltid visst det, og trent etter prinsippene, men å ha følt det slik på kroppen, fikk jeg virkelig aha-opplevelse. Hvor viktig det er å ha flyt på øvelser, spesielt for hunder som skal prestere under press. Hunder som har en stressende hverdag med frykt, å ha en flytende atferd vil hjelpe mye om stress, frykt og nervøsitet tar over.

Går igjen ut av min komfortsone, deler dette videoklippet av et av mine skumleste, men likevel beste øyeblikk. Det er ikke for å vise gode trenerskills, mye her som kan bli bedre. I dette øyeblikket var jeg den beste utgaven av meg selv som jeg kunne være akkurat da, på haltende engelsk og ei skjelvende hånd. 

Ble det perfekt? Nei, på ingen måte. Gjorde jeg feil, ja det gjorde jeg.  Lærte jeg noe, ja så absolutt.

Tror ikke Leah, den herlige schæferen jeg lånte, gikk ut av treningsøkten som en ny hund, men ho fikk i alle fall veldig masse godis. Hun var tålmodig, klarte å overse mine nerver og jobba sammen med meg. Jeg fikk en kjempeopplevelse som jeg kan ta med meg videre :)

Helga var helt fantastisk. Jeg storkosa meg fra begynnelse til slutt. 

Helt til slutt et bilde av alle Canis Instruktørene som var på seminaret i helga. Utrolig kjekt møte så mange fine kolleger!

Oppdretters ansvar - valpens grunnlag resten av livet

Valpens første leveuker – grunnlag for resten av livet

Artikkelen publisert i Canis februar 2014, forfatter Beathe Pilskog

En oppdretters ansvar starter allerede før valpene er tiltenkt. Det å finne foreldredyr som er gode nok er en stor oppgave. Ikke bare skal de følge rasens helsekrav, som ofte er minimale, men de bør også ha over gjennomsnittet godt gemytt slik at de tilfører rasen noe positivt.

Når dette er i boks, kan man begynne å vente på valpene. Når valpene er i mors liv, skal mor behandles som normalt. De skal utsettes for normalt stress, normalt med turer og normalt med trening. Prenatalt (i mors liv) stress er til en viss grad sunt, men for mye vil kunne skade valpene. For eksempel vil det kunne skade valpene om tispa blir skremt, utsatt for store påkjenninger eller lignende.

Det er viktig at oppdretter gir tispa nok kos og stimuli under drektighet, spesielt under siste del av drektighet. Klapp og kos fører til produksjon av oxytocin, prolaktin, dopamin og endorfin (Løberg 2007), som er bra for tispa. Valpene har evne til å kjenne berøring, og viser en høyere toleranse for berøring om tispa er blitt strøket mye på buken siste del av drektighet.

Fosteret påvirkes av glucosekortikoider gjennom placenta. Det har vist seg å påvirke blant annet valpenes vekst, valpenes fryktutvikling og fryktterskel. Effekten vises spesielt hos valper etter fryktsomme tisper. 
Dette kan mest sannsynlig påvirke sosialiseringsperioden

De første 3 ukene har valpene verken syn eller hørsel, det kaller vi den neonatale perioden. Selv om valpene er hjelpeløse i denne perioden, vil det være lurt å sette i gang med håndteringen av dem i korte perioder. Valpen vil da være mer rustet til å akseptere mennesker. Valpen kan også stresses i små doser, for eksempel ved å legges vekk fra mor i korte perioder (30-60 sek), og tilbake. Dette kan hjelpe valpen å takle stress bedre når den blir eldre.

Selv om oppdretters rolle er der disse første 3 ukene, er mor og søsken de viktigste i valpen sitt liv den aller første tiden.

Oppdretters jobb begynner for alvor når de første 3 ukene er unna. 

Morten Bakken sammenligner sosialiseringen med preging som vi har hos andre arter, og den er fra ca 3 til 10 uker. Det er litt raseavhengig når sosialiseringsperioden er over. Men når vi vet at sosialiseringen skjer i en så kort og kritisk periode i dyrets liv, ligger en veldig viktig jobb i oppdretters hender

 Bakken forteller videre at sosialiseringen i stor grad styres av valpens motivasjon for å følge etter bevegelige objekter og avsluttes når frykten for ukjent stimuli blir sterkere enn utforskningsmotivasjonen. Utforskningsmotivasjonen utvikles tidligere enn fryktmotivasjonen, slik at valpene skal kunne utforske “verden” før de skjønner at dette er skummelt. Det er veldig viktig at valpene har kontakt med mennesker daglig, valper som ikke har hatt noen form for kontakt med mennesker før de er 10 uker vil i de fleste tilfeller forbli sky resten av sitt liv. Varigheten av sosialiseringsperioden vil i stor grad påvirke sosialiseringsresultatet. Om oppdretter gjør en dårlig jobb under sosialiseringsperioden, vil dette kunne påvirke valpen senere i livet.

Det er viktig å gi positive erfaringer, og som en ser av bildet her har valpen mulighet til å trekke seg tilbake om den synes det er skummelt. Oppdretter bør også kunne lese valpen og situasjonen slik at det ikke går over grensen for hva valpen takler.

Det er viktig å møte mange slags folk, gamle, unge, barn, voksne og gjerne folk med flere hudfarger. Jo flere positive erfaringer valpen gjør seg, jo større er sjansen for at dette blir en del av valpens repertoar over ting som ikke er farlige.

Man starter i det små, og utvider gradvis. La valpen først få hilse på folk og dyr hjemme, deretter ute i forskjellige miljø.

Det er viktig å treffe forskjellige raser, farger, små og store. Dette må være hunder som er trygge og stabile, som kan gi valpene gode opplevelser.

Valpene bør få mange og varierte opplevelser, dette skaper koblinger i hjernen når nervecellene dannes. Valper som vokser opp i lite stimulerende miljø vil ha færre koblinger enn valper som vokser opp i et stimulerende miljø. Understimulering når hjernen utvikles kan føre til en underutviklet hjerne og atferdsmessige problemer.

De aller fleste hunder må kjøre til sine nye hjem og sitter mye i bil i løpet av livet sitt, så det er viktig at valpene er med på bilturer flere ganger hos oppdretter.

Valpene bør vokse opp inne i huset til oppdretter, et såkalt stueoppdrett, er en oppdretter som vil gi valpene mye gratis. Valpene vokser opp som en del av hverdagen til familien, og blir vant med alle lyder den skal flytte til når den blir 8-9 uker. TV, støvsuger, lyden av kasseroller, vaskemaskin, toalett, radio, dører som smeller, mobiltelefoner som kimer osv. Valper som vokser opp i fjøs, på låver o.l. vil ikke få dette som en del av det daglige, dermed ikke bli habituert til det fra første stund.

Det er også viktig at oppdretter håndterer valpen ofte med tanke på pelsstell, kloklipp, tannsjekk og øresjekk. Gjerne få besøkende også til å gjøre denne prosedyren. Dette er noe valpen må vennes til både med tanke på veterinærbesøk i årene som kommer. De aller fleste raser må børstes, og de fleste hunder må en klippe klør på. Dette må ikke gjøres under tvang, men gjøres til en kosestund når valpen er trøtt og gjerne med en godbit på lur. Det gjør jobben for valpekjøper lettere når den skal ta over. Når valpene skal til sin første helsesjekk og vaksinering hos veterinær før avreise, er det lurt at oppdretter har med seg godbiter for å gi valpene positive opplevelser på veterinærkontoret.

Jo flere gode erfaringer valpene får, med folk og dyr, jo større sannsynlighet er det for at dem blir trygge voksne hunder.

Valpene bruker de 8 ukene på å lære seg hundens språk, de lærer seg bitehemming, de leker med hverandre, de jakter på hverandre og de slapper av sammen. Tispa har også mye hun skal lære dem. Gode tisper leker fint med valpene sine.

Når valpen er ca 8 uker er den klar for å reise til sitt nye hjem. Leken mellom valpene kan bli litt voldsommere, og det er på tide at de skilles. Valpen kommer da i en tilknytningsperiode, og det er derfor en fin tid for valpen å flytte til sine nye eiere og knytte bånd med dem. Det er viktig at den nye eieren fortsetter jobben med miljøtrening og sosialisering som oppdretter har gjort. Har oppdretter lagt et godt grunnlag, er det lett for valpekjøper å bygge videre på dette ved å melde seg på et godt valpekurs, og gi hunden gode positive opplevelser i hverdagen.

Rule of 12:

Minimum 12 ulike underlag: Parkett, teppe, fliser, trespon, asfalt, betong, gress, vått gress, vann, snø, søle, singel, fjell, mose & lyng, på et bord, på en stol, skrå flater, osv

Lekt med 12 forskjellige leker: Kosedyr, stor & liten ball, harde leker, leker med lyder, leker i tre, plast og kartong, melkekartong, leke i metall, bilnøkler, tau, osv

Opplevd 12 ulike miljø: Hjemme (inne), hjemme (ute), fremmed hus, bil, garasje, skolegård, sjøen, elv/foss, vaskerom, bensinstasjon, kjeller, heis, butikk, tog stasjon, skog, motorvei, veterinær (bare hilse på og få masse godbiter), osv.

Møte og samhandle med minst 12 nye personer: Barn (alle aldere), voksne (mest menn), eldre (også mest menn), rullestolbrukere, folk på krykker, iregntøy, på ski, folk imotorsykkelutstyr (inkl. hjelm), med hatt, solbriller, paraply, osv..

Eksponert for minimum 12 ulike og uvanlige lyder: Klapping, synging, vaskemaskin, støvsuger, dørklokke, garasjeport, buss/lastebil, motorsykkel, tordenvær, fyrverkeri, skudd, slagdrill, andre dyr (hest/ku, osv.), gressklipper, osv.. Her er det viktig å alltid følge med valpens reaksjon og legge lydnivået så lavt at valpen ikke blir skremt! Den kan vise interesse, men ikke frykt. Gradvis økning og masse belønning (mat/lek) for å ignorere lyden er nøkkelen her. Selv bruker jeg, i tillegg til naturlige lyder, også CD-plater med ca.500 ulike lyder som spilles (gradvis sterkere) fra valpene er 4-5 uker gamle..

Eksponert for minst 12 bevegelige objekter: Sykkel, skateboard, jogger, biler, mopeder, skurefilla, barn som spiller fotball, frisbee, katter/ekorn/hester og lignende som løper, modellfly, osv.. Disse objektene skal ikke jages – kun observeres! Belønn ro!

Oppleve 12 utfordringer: Klatre over/inn i/ut av/gjennom en pappeske, gå gjennom papp rør, opp trappetrinn, over hindringer av ulik form og materiale, leke gjemsel, nærme seg en oppslått paraply, ballansere på ujevnt og ustødig underlag, få godbiter ut av en flaske eller lignende, klatre over kosteskaft/trestamme, osv.. Oppgavene må tilpasses rase, alder og individ – og ikke være vanskeligere enn at valpen lykkes.

Håndtert av alle familiens medlemmer minst 12 ganger i uken: Løft over bakken, hold mot brystet, legg på fanget, ta på/i ører, ta i munn, ta tempen, berør labber, klipp negler, hold rolig på et bord (type; veterinærbesøk), børst pels, av/på med halsbånd osv..

Fått mat fra 12 ulike fat og/eller situasjoner: Metallskål, plastskål, papp plate, fra toppen av en snudd skål, fra hånden, rett fra bakken, i en Kong-ball, strødd utover, osv..

Spist på 12 forskjellige steder: På kjøkken, i stuen, på terrassen, på gresset, i bur, i bilen, i skolegården, på hytta, i garasjen, under en paraply, i ett telt, nær en skytebane (uten skudd), på venteværelse til veterinæren, i fremmed hus, osv..

Lekt med 12 ukjente valper (og/eller rolige hunder) så mye som mulig: Under oppsyn og i trygge omgivelser. Unngå mas (stress) og overdreven aggresjon mellom valpene. Gi dem oppgaver og utfordringer som beholder roen.

Vært alene 5 til 45 minutter 12 ganger i uken: Uten familie eller andre hunder til stede, helst når valpen er trett - og alltid i trygge omgivelser. Gradvis utvikling fra å være alene med kullsøsken - til uten andre tilstede. Tilpass etter valpens alder og personlighet.

Gått i bånd (kobbel) minst 12 ganger - på minst 12 forskjellige steder: Bruk gjerne sporsele (sykkelsele) vekselvis, eller i stedet for halsbånd. Halsbånd bør ikke brukes som redskap for straff.

Kilder:

Bakken, Morten, Forelesning UMB, november 2009

Løberg, Gry, Valpesosialisering, Canis Forlag, 2007

Næss, Runar, http://www.wolfdog.no/hundeprat/valpeutvikling.asp

Bildene på rule of 12 - foto Gitte Børgesen

Calm and Submissive

Calm and Subimissive  - rolig og underdanig .... eller livredd og døden nær?
Tonisk imobilitet en vanlig reaksjon på både mennesker og dyr når dem er i en situasjon der dem ikke ser annen utvei.

Runar Næss har en liten oppklaring i det som er blitt et veldig populært uttrykk, calm and subissive.

Har du valget mellom Fight and Flight, flykte eller kjempe, vil de aller fleste prøve å flykte. Mange hunder har ikke denne sjansen. Dem går i bånd når dem møter det dem syns er skummelt, og da har dem ikke annen utvei enn å prøve skremme.
Om vi er flink å lese hunden vår, vil vi se den prøver med signal først. Med ørene, øynene, tunga, snuse i bakken. Når det ikke fungerer, blir det sterkere signal knurre, bjeffe, flekke tenner. Og som aller siste utvei går den til angrep.





For å forstå hvordan det føles for et dyr, kan en lese om mennesker opplevelse av dette. Ikke før men forsket på det hos mennesker, forstod man at det kunne ha store konsekvenser mentalt også hos dyr. Hos mennesker fører situasjonen som ledet opp til immobiliteten ofte til PTSD.


http://en.wikipedia.org/wiki/Apparent_death

http://psycnet.apa.org/psycinfo/1981-01500-001

https://www.myptsd.com/c/threads/trauma-responses-tonic-immobility.25206/

http://jiv.sagepub.com/content/8/1/109.short

Båndtvang del 2

Som nevnt i blogginnlegget i går har det vært litt styr rundt båndtvang i kommunen. Tragisk nok ble en sau tatt av hund, hundeeier har nå meldt seg og tar ansvar for handlingen.

I forbindelse med mye feilinformasjon i lokalavisa rundt båndtvang, der dem gikk ut med informasjonen om at det var båndtvang hele året, sendte jeg i samarbeid med jurist Anne Woldmo en oppklaring i lovverket som gjelder for Ulstein Kommune.

Idag kom dette i avisa, under debattinnlegg. Jeg hadde nok vært mer fornøyd om det kom i sammenheng med artiklen lenger framme der dem tar opp det med sauen igjen, men får vel være fornøyd dem i det hele tatt skriver innlegget!



To innringere har også tatt opp saken, en bonde som minner hundeeiere på helårsbåndtvang i kommunen, og en fortvilt hundeeier som ikke vet hvilke lover som gjelder. Har vært i kontakt med både Ulstein og Hareid kommune, men har ikke fått noe klart svar.

Håper dette er noe som blir fokus på, og at det ikke blir en vendetta mot hundeeiere. Vi hundeeiere må være flinke passe på hundene våre. Dem skal ikke få gå fritt å ta sau eller andre dyr. Jeg syns forferdlig synd på den sauen som fikk skadene og som ble liggende å lide over lengre tid til noen fann den :( Derfor må vi ha kontroll på hundene våre, da kan det bli harmoni mellom bønder og hundeeiere.

Her som vi bor er det enormt mye natur, fjell, strandlinjer, fjøre, skog u name it.. Er vel mer natur enn det er bebyggelse, da er det synd om vi ikke kan utnytte det alle mann.

Om vi er flinke ta ansvar, alle som en, så slipper vi slike uheldige tilfeller i framtida! :)

Båndtvangen i Ulstein Kommune er fra 1. April til og med 20. August, utover det kos dere med hunden i naturen men ha kontroll!

Setter opp et innkallingskurs, da det i belysning av denne saken har vært interesse for dette, påmelding skjer via påmeldingskjema på Canis via denne linken .

Canis samling i Trondheim

Lørdag var jeg og Aimee på instruktørsamling hjemme hos Morten og Cecilie. Dem har store jorder rett utenfor stuedøra, perfekt for hundetrening :)

Vi var en gjeng på rundt 10 instruktører fra Norge og Sverige som var samlet til en helg fylt av hundetrening. Jeg hadde bare mulighet til å være med på lørdagen, da jeg skulle i konfirmasjon til min nevø søndag :)

Startet dagen med at Cecilie presenterte forskjellige target. Fikk noen a-ha opplevelser og gode tips. F.eks at en kan bruke forskjellige target til forskjellige øvelser, et for ligg, et for sitt, et for stå, et for sakte fart osv. Fikk også en introduksjon av platformen, som jeg brukte mye resten av dagen. Den kan brukes til mye, da den er så markant. Jeg brukte den til å trene avstandskommando med Aimee. Plattformen er akkurat stor nok til at hun har plass oppå den, da blir det ikke store muligheten til å skli med bakbeina ene eller andre veien, uten falle av, da er det lett for meg belønne riktig atferd. La mest vekt på stå fra ligg, og i løpet av dagen fikk jeg lagt kommando på atferden. Atferden blir akkurat slik jeg ville, hun reiser seg rett opp uten bevege beina bak/fram! :)

Steinar og Blues

Fikk også sett på mye god hundetrening når de andre instruktørene var i ilden, lærer mye av å se på andre trene. Veldig kjek å trene med likesinnede, ikke så mange av dem i mitt nærmiljø. En blir alltid gira på trene etter slike helger! En ser også hva en går glipp av, av å bo på et sted der det er et tamt hundemiljø.

Anna Karin og Lime (?)

Jeg fikk passet mitt påskrevet, da jeg var veldig påståelig om at Aimee ikke leker drakamp. Jeg har tidligere trent mye på dette, få henne til å holde fast i draleker, men hun slipper straks det blir motstand.
Viviann hadde en leke som var helt myk, ei myk skinnfille, som jeg fikk prøve. Aimee hang seg på den som hun aldri hadde gjort annet. Der fikk jeg igjen for å påstå at jenta bare leker med ball :P Så det neste på innkjøpslisten er ei slik skinnfille :) Aimee har nok syns de forskjellige dralekene jeg har prøvd har vært ubehaglige, siden hun er veldig myk i bittet. Kjekt å nå ha enda ei belønning i bakhånd, nå skal vi utrette enda mer sammen fremover!

Viviann og Muskat