Seminar med Bob Bailey og Simon Prins

Vel hjemme fra ei innholdsrik helg i Oslo, på seminar med Bob Bailey og Simon Prins. Får rundt 10 år siden var jeg hørte på Bob i Oslo, og allerede da ble jeg bergtatt av all kunnskap, og alt han har å lære fra seg.
Det er en aldrende mann på over 80 år, så jeg var snar å melde meg på da jeg så han kom til Norge nå i høst.

Bob har trent all slags dyr i over 60 år, han har trent dyr for underholdning, filmer og reklame, og trent dyr for staten. Utrolig høre hvordan dem trente katter til å sette seg i nærheten av folk for å lytte til samtaler, ravner som fløy inn vinduer for å ta dokumenter eller ta bilder, duer som markerte når fienden kom nær tropper.

Simon er i hundetjenesten i Nederland, der han trener hunder til søk, sender dem med video/lytteutstyr inni bygninger og annet politiarbeid.
Hans reise som crossovertrener på starten av 90-tallet var også veldig interessant. Det går an trene politihunder uten bruk av straff ;)

Bildet hentet fra www.simonprins.com

Simon ga oss innføring i viktigheten med bruk av protokoller, og hvordan det har effektivisert trening. 

Dette er så klart ikke viktig for en vanlige familiehund, men om en skal trene målrettet, så er det et hjelpemiddel som både du og hunden vil ha stor nytte av. Du setter deg mål og delmål, kriterier både for deg og hunden, underveis i treningen kan du se hvor du avsluttet sist, hvor i økten det gikk bra, hvor det gikk dårlig. Hvorfor ble det feil osv. 

Jeg har selv brukt en del kriterieplan ( en typ protokollføring) tidligere, men må si jeg har slappa litt av på den fronten. Må se om det kan finnes en app, da skal jeg ta opp tråden så blir det enda mer effektiv trening :)

Vanskelig gå inn på alt som ble sagt i helga, da det har vært ei ekstremt innholdsrik helg. Har med noen slides, (det var lov å ta bilde) som gir litt av følelsen og essensen :) 

Bob forklarer her at trening er en mekanisk ferdighet, og en som trener må endre sin atferd etter som dyret/treningen er i endring. 

Når en trener dyr må en dele opp atferdene og treningen, bruke gode belønninger, vite hvordan dyret reagerer på miljøet osv. 

Denne forklarer seg selv :)

80% regelen! Viktig viktig :) Når du trener og dyret har 80% av repetisjonene rett, så øker en kriteriet, er feilprosenten høy da gjør vi det lettere. 

Om jeg husker rett er dette den første klikkeren, det som er til høyre i bildet. Glad vi ikke går med den innretningen idag!

Det som er oppe i bildet her også, er en klikker, der kunne en feste bokser med mat på. 

Think - Plan - Do!

Det mantra har vi hørt mye under utdannelsen i Canis. Hvilken atferd vil du ha, hvordan skal det se ut til slutt. Hva er målet. 

Planlegg hvordan du skal komme deg til målet. Når du da setter i gang treningen, blir det effektiv trening. 

Det var ikke bare forelesinger, det ble også litt praktisk trening. Treningen av hundene var ikke for å gjøre hundene bedre i noe. Men oss til bedre instruktører. Trening er en mekanisk ferdighet. Både lørdag og søndag var det instruktører i aksjon, det var veldig lærerikt. En lærer ekstremt mye av å se på andre trene.

Bob tok seg god tid til å forklare underveis, noe som var veldig nyttig.

På slutten av søndagen var der litt ledig tid og en hund "til overs", det ble da spurt i forsamlingen om der var noen som var interessert i å gjøre ei siste treningsøkt på scena. Det ble dørgende stilt i forsamlingen. 

Jeg som aldri gjør slike ting, klarte pipe ut av meg " I can give it a try". I det samme jeg sa det, fikk jeg puls på over 150 og angra fælt :p Dette var virkelig å gå ut av min komfortsone!

Det var vel underbevisstheten min som grep inn og tok kontroll et lite øyeblikk, når en har sjansen til å trene under veiledning av en så flink dyretrener må en ta sjansen. 

Da jeg kom fram foran alle fikk jeg helt black out, var så nervøs at jeg klarte ikke høre et ord av det han forklarte til meg. Var rett og slett en fisk på land der jeg stod.

Helt til jeg fikk hunden, da datt brikkene på plass, nervene fremdeles i høygir, men jeg kjente at dette har jeg gjort før og alt gikk på automatikk.

Når vi trener hundene våre vil vi gjerne dem skal lære en atferd flytende. En atferd dem kan flytende, er en atferd som generaliseres lettere til nye situasjoner, det krever mindre energi å utføre atferden både fysisk og mentalt og det er lettere kombinere med andre atferder. 

Tror nok at da jeg sto foran alle folka, var det at min atferd som var på flyt, som redda meg. Mange velkjente ting, klikkeren i hånda, godbitene i lomma, en hund foran meg. Jeg har flyt på å observere hundens atferd, flyt på forsterke ønsket atferd med klikkeren, plukke fram godbiten og servere den i gapet til hunden. 

Merka at det hjalp meg utrolig mye at dette var noe jeg gjorde dette på automatikk, siden jeg var så pass nervøs der jeg stod.

Har jo alltid visst det, og trent etter prinsippene, men å ha følt det slik på kroppen, fikk jeg virkelig aha-opplevelse. Hvor viktig det er å ha flyt på øvelser, spesielt for hunder som skal prestere under press. Hunder som har en stressende hverdag med frykt, å ha en flytende atferd vil hjelpe mye om stress, frykt og nervøsitet tar over.

Går igjen ut av min komfortsone, deler dette videoklippet av et av mine skumleste, men likevel beste øyeblikk. Det er ikke for å vise gode trenerskills, mye her som kan bli bedre. I dette øyeblikket var jeg den beste utgaven av meg selv som jeg kunne være akkurat da, på haltende engelsk og ei skjelvende hånd. 

Ble det perfekt? Nei, på ingen måte. Gjorde jeg feil, ja det gjorde jeg.  Lærte jeg noe, ja så absolutt.

Tror ikke Leah, den herlige schæferen jeg lånte, gikk ut av treningsøkten som en ny hund, men ho fikk i alle fall veldig masse godis. Hun var tålmodig, klarte å overse mine nerver og jobba sammen med meg. Jeg fikk en kjempeopplevelse som jeg kan ta med meg videre :)

Helga var helt fantastisk. Jeg storkosa meg fra begynnelse til slutt. 

Helt til slutt et bilde av alle Canis Instruktørene som var på seminaret i helga. Utrolig kjekt møte så mange fine kolleger!

Sjarmen med valp - Olivia 9 uker

Da er O-gjengen flyttet til sin nye hjem, og tilbakemeldingene er så langt bare positive. Litt slitsomt med tissing og biting så klart, men det hørere med :)

Olivia har en bror igjen her ei uke til, Carve Canem Orpheus "Rapp", han blir her til eierne kommer hjem fra ferie :)

Gå fra 8 til 2 valper er som å komme til himmelen. Det er så mye roligere her hjemme! Mindre tiss, mindre biting, mindre aktivitet. Samtidig som desse to krever mye mer nå som dem er begynt å bli eldre, og det er konstant oppfølging når dem er våken.

Du føler deg vellykket som hundeeier, når valpen er ute å leker, løper inn for å tisse på stuegolvet og løper rett ut for å leke igjen ;) Yey!

Det er veldig mye som skal læres og oppleves nå framover, samtidig som en skal i tankene hvilken vei en vil gå med hunden når den er voksen, da er det lurt å legge en grunnlag allerede nå og eksponere hunden i miljøene og starte litt trening.

Jeg lager meg små delmål for å se rask utvikling. For å få Olivia stuerein, som akkurat nå kan se ut som et eviglangt prosjekt. Lager jeg delmål gjennom hele dagen. Holde henne tørr inne fra søvn til søvn. Så langt idag, har det gått veldig fint! Er veldig stolt av meg selv som har klart følgt med å følgt henne og Rapp ut ofte nok til at det ikke har blitt uhell inne :) Har fått ei god rutine på godbiter, sko står lett tilgjengelig. Så da er det bare å følge med som en smed når dem er våken. Masse godis når dem tisser ute, så kanskje det går opp et lys for dem en av dagene at det er kult å tisse ute og kjedelig tisse inne :P

Dem har startet så vidt på sosialiseringen og båndtrening.
Delmål: Gå få skritt i bånd
              Sitte rolig se på folk som går forbi
              Følge etter uten bånd
              Komme frivillig

Miljøtrening: oppleve skogen
                      oppleve sentrum
                      gå på forskjellige underlag
                      være med på fjellet
                      være med på stranda
                      plaske i vannet
                      bilkjøring
                      hundeklubb

Korte økter der dem har det moro, for så hjem å sove. Har med mange godbiter, en god porsjon tålmodighet og et sitteunderlag til meg selv. Da kan Olivia få ta inn all inntrykkene i sitt tempo.


Vi har startet så vidt med (klikker) trening, ho er introdusert for klikkeren og vi har hatt ei skikkelig treningsøkt.
Ho er veldig flink til å bare sitte å se på, noe som er en super egenskap, men ser at vi må trene på andre ting så ho ikke skal bli passiv.

Handtarget - touch på hånda er en fin øvelse slik ho skjønner det er ho som får klikkeren til å lage lyd og til å "spy ut godis". Denne øvelsen kan vi utvikle til mye etterhvert, blant anna innkalling. Så dette er en gulløvelse.


Ukene framover blir ikke brukt til så mye lydighetstrening, men skal brukes til miljøtrening, sosialisering, kontakt og innkallingstrening. Alt det andre kommer etterhvert :)

Myten om normale hunder

En venn av meg ut et bilde på FB, ledsaget av en tekst som sa noe slikt som ”har noen av dere en ’normal’ hund?” og antydet med dette at hennes egne hunder hadde flere problemer som hun måtte trene på – separasjonsangst, redsel for lyder, fryktaggresjon, etc. ”Alt jeg ønsket meg var en normal hund!”

Dette hører jeg ofte i jobben min og jeg er nødt til å spørre, ”Er du sikker på det? Tror du virkelig at du ønsker deg en ”normal” hund?!”

Hva er egentlig en ”normal” hund?

Her er noen kjennetegn på normale hunder: 

•         normale hunder biter 

•         normale hunder har ikke noen preferanser når det gjelder hensiktsmessige steder å gjøre sitt fornødne på, med unntak av ”der jeg sover er ikke aktuelt”  

•        normale hunder kommer ikke når du roper hvis noe annet interessant skjer. 

•        normale hunder reagerer med frykt på uvanlige hendelser i miljøet sitt. Frykt er en overlevelsesmekanisme som skal beskytte hunder.

•        normale hunder tygger, river i stykker og ødelegger ting. 

•        normale hunder har ressursforsvar 

•        normale hunder bjeffer og knurrer 

•        normale hunder graver hull 

•        normale hunder ”rir” på folk 

•        normale hunder bjeffer og piper når de blir forlatt alene 

•       normale hunder jager ekorn, hjort og katter 

•        normale hunder dreper små dyr 

•        normale hunder trekker i båndet  

•        normale hunder liker å løpe rundt så fort som de kan, selv om de velter små barn eller bestemor mens de holder på 

•        normale hunder løfter på bena og tisser på trær, også når vi tar trærne inn i huset og setter lys og pynt på dem. 

•       normale hunder liker å lukte på ALT – skritt (menneskers og hunders), lyktestolper, trær, busker og jordekornhull.

•       normale hunder spiser bæsj 

•       normale hunder roter i søpla, sjekker kjøkkenbenkene etter mat og spiser dyrt undertøy eller sko 

•       normale hunder ruller seg i avføring og i døde ting 

•       normale hunder liker ikke alle hunder de møter 

•       normale hunder vil ikke bli klemt, kysset, tatt på eller stirret på av alle personer de møter og i enhver situasjon 

•       normale hunder liker ikke å klippe klør, få børstet floker ut av pelsen sin eller bli stelt 

•       normale hunder er ikke skapt  med et ønske om å ligge i bur. 

•       normale hunder er ikke skapt for å ha gensere på seg, bli båret rundt i vesker, trillet rundt i barnevogner eller å måtte ha små sko på bena.

Når vi ser på lista over alt dette som normale hunder gjør, hvor mange av dere ønsker seg en slik hund? Alt dette er NORMAL HUNDEATFERD. Hvis ikke mennesket hadde grepet inn er dette de tingene hunder naturlig ville ha gjort. Jeg vil tro at svært få mennesker i det hele tatt ville vite hva de skulle gjøre med en helt ”normal” hund hvis de traff på en. Normale hunder egner seg ikke som kjæledyr.

Det vi ønsker av våre hunder er unormal oppførsel. Vi vil at et dyr som i tusenvis av år har utviklet seg som jeger, skal oppføre seg som om et bytte er uinteressant. Vi vil at hunder skal lære seg å gå på do ute, selv om vi tar hundetoaletter (trær) inn i hjemmene våre som juledekorasjoner. Vi vil at hunder skal like alle hunder og alle personer de møter. Vi vil at hunder skal være tause dyr. Vi vil at hunder skal gå ved vår side, høflige, med løst bånd, selv om vår gangfart er svært sakte sammenlignet med deres. (Har du noen gang havnet bak noen som beveger seg sakte når du selv har det travelt, enten til fots eller i bil? Frustrerende!) Vi vil at hunder aldri skal bite, uansett, selv når de blir plaget, mishandlet og forsømt.

Det vi ønsker fra hundene er atferd som er etologisk uforenlig med deres utvikling som art. Vi liker hunder, men ikke deres ”hundehet”. Normale hunder ender opp som omplasseringshunder fordi de er normale. Unormale hunder får bo i hjemmene våre.

En del av problemet ligger også i hvordan vi definerer ”normal hundeeieroppførsel”.

”Normale” hundeeiere: 

•                går ikke på kurs med hunden sin 
•               anstrenger seg ikke for å sosialisere hunden relevant eller mer enn nødvendig mens den er valp 
•               setter sin hunds behov for fysisk og mental stimulans et sted rundt #894 på prioriteringslisten sin.  
•               kontrollerer ikke hunden sin for å forebygge at den øver på dårlig oppførsel 
•               fokuserer på hva hunden gjør “feil” og ignorerer hunden når den gjør ”riktige” ting 
•               trener ikke hunden sin, men bebreider den for å oppføre seg dårlig 
•               forventer at hunden skal være født med evnen til å skjønne forskjellen mellom ”rett” og ”galt” 
•               ser etter en rask løsning på atferdsproblemer 
•              velger å sette hunden i hundegården, omplassere den eller avlive den i stedet for å ta kontakt med en atferdsspesialist for å få hjelp med problemet

Normale hundeeiere får hunder som oppfører seg normalt. Unormale hundeeiere er på forskudd og forebygger atferdsproblemer, samt tar tak i nye problemer så fort de dukker opp. Hvis de ikke vet hva de skal gjøre med et problem, undersøker de hvor de finner en god hundetrener som bruker hundevennlige treningsmetoder. De mosjonerer og trener hunden sin, selv om de har det travelt. De prioriterer å tilbringe tid sammen med hunden sin og å få den til å trives.

Selv om ingen hunder er perfekte, vil det å innse at nesten alt vi forventer oss av dem er unaturlig for dem, fremheve behovet for å trene. Noe av det som gjør hunder så fantastiske er det at de vanligvis er mer enn lykkelige for å kunne skifte ut atferd som er rotfestet i hundretusener av år gamle instinkter med en eier som vil bruke noen minutter daglig for å lære dem alternativ og sosialt ønskelig oppførsel.

Hunder er ikke “perfekte”. Enten de kommer inn i hjemmet vårt som valper eller som voksne hunder, trenger de trening.  Dannede hunder er sjelden en tilfeldighet, de er vanligvis godt trente hunder. ”Dårlig” oppførsel av hunder er ikke dårlig oppførsel for hunder, det er simpelthen normal oppførsel. Jeg mener at samfunnet gjør hunden en bjørnetjeneste ved å anta at ”god oppførsel” er det normale og ”dårlig oppførsel” er det unormale. Det er hunden som betaler for denne misforståelsen, ofte med livet. Det er som hentet ut fra Twilight Zone.

Gå grundig igjennom listen med normal hundeatferd ovenfor. Hvis dette ikke er oppførselen du vil ha, må du trene hunden din til å tilby unormal oppførsel.  Ved å gjøre dette, vil du forlate rekken av ”normale hundeeiere” og slutte deg til oss sprø mennesker i ”de unormale hundeeieres” rike.

Det er ikke så ille – vi har masser av godbiter og leker, og vi har det gøy her med våre ”unormale hunder!”

Copyright Casey Lomonaco, Rewarding Behaviors Dog Training, www.rewardingbehaviors.com Originally written for dogster (www.dogster.com)
Oversatt med tillatelse av Rita Angler.

mini CC-treff med NoseWork!

For to uker siden var jeg og Kandis på NoseWork-kurs. Dette var utrolig moro, og dette ville vi gjerne at flere Carve Canem-hunder skulle få glede av :)

Litt små spontant spurte vi om det var noen av CC-hundene som hadde mulighet til å komme trene med oss idag, først var det mange som kunne, men noen falt i fra og det endte opp med to som hadde sjans.
Carve Canem Gucci "Tiila"- Toller
Carve Canem Letabilis Liana "Shira" - Eurasier
+ Kandis og resten av gjengen min som var med på litt sosialt samvære ;)
Vi hadde det kjempegøy! :)

Tror nok dette ga mersmak hos både Tiila og Shira, begge var veldig flinke. Begge syns kassene var litt ekle og skumle først, men med godis kan en kurere det meste, så begge blei ganske flinke på søke i kassene :)

Tiila og Kandis søkte fint i system, og prøvde seg til og med på å søke på gjenstander. Vi fann fram noen vogner i garasja som dem fikk søke på.

Kandis fikk på andre økta si idag, søke etter lukta (bjørk)  uten direkte belønning ( jeg markerte da med klikker og belønninga kom fra meg). Så ut som hun tok det kjempefint. Gikk rett på 3 av 4 ganger, 4. gangen var det nok en kombinasjon av hun var litt sliten og et litt vanskelig søk.

Kandis og Tiila fikk 3 økter, og Shira 4 økter. Skikkelig moro å se hvor fort dem tok det =) Shira blei supergira på kassene etterhvert, tenker neste gang kan en sette søket i system :)
Tiila gikk ganske fort på søk i system, og kobla fort over fra kassene til søke på gjenstandene vi satt ut.
Etter treningen fikk dem løpe litt rundt i garasja, så tipper dem er slitne i ettermiddag ;)


Neste gang skal vi få samlet flere CC-ere, kanskje vi kan få til ei heil helg! :)

Hege, eier av Shira, tok mange av bildene så fotokredit til henne :)

Vi har fått høner!

I en tid har jeg tenkt at jeg skulle gå til anskaffelse av høner. Jeg liker ikke måten produksjonshøns lever, verken de såkalte frittgående eller de i bur.

Prøver å kjøpe mest mulig økologisk, men en vet liksom ikke helt likevel. Vil ikke støtte en næring som ikke overholder det som er god dyrevelferd. 

Jeg hadde plass, men det var å ta steget helt ut. Liker gjerne å vite litt om det jeg skal gjøre før jeg går inni det, når det er levende vesen det er snakk om, skal de få det så bra som mulig. 

Nevnte det tilfeldigvis for June, og plutslig forteller hun om at hønseriet på Leikong skal bytte ut bestanden sin. Hønene som bor er der er forholdsvis unge, men dem byttes ut med javne mellomrom. Hun bestemte seg for å ta til seg noen, og da ble det bestemt at noen skulle flytte hit =)

Vi brukte litt tid å lage alt klart, men i høstferien var vi å hentet 3 stk Delkab-høner. Litt spendt på hvordan både hunder og katter ville takle det å få 3 fjærkre i hagen, men det har gått over all forventning!

Litt nysgjerrige har dem selvsagt vært

Men det har ikke vært noe bråk og ståk. Aimee satte i gang sirena første gang hun så dem, men etter det har hun godtatt dem =)

Tiger er ofte inne hos hønene, dem bryr seg ikke noe med det. Ikke flakser dem med vingene og ikke lager dem lyd. Spankulerer rundt, graver i jorda og ruller seg i gresset. Mens han sitter å ser på. 

Vi har ikke fått så veldig mange egg ennå. Ser ut som det er ei av hønene som legger egg. Men dem trenger nok litt tid å venne seg til plassen. June fikk 2-3 egg per dag på 9 høns, så jeg skal vel være fornøyd med 1 for dag på 3 høns ;)

Nå kan vi i alle fall ete egg med god samvittighet!

Et annet prosjekt jeg skal prøve er å klikkertrene dem. Har allerede begynt å motbetinge dem til meg, slik at det er positivt når jeg kommer. Dem er jo ikke vandt med folk, i og med dem har bodd i bur hele livet. Nå gir jeg dem litt godis hver gang jeg går bort og ser allerede stor forbedring. Når vi er blitt venner da blir det trening, spennende å se hva jeg kan få til! =)

Albert 10 år!

Idag fyller den beste Eurasiergutten i verden 10 år!

Jeg fikk han like før jul 2003, husker det som det var i går!

Ventetiden før Albert kom i hus var veldig lang. Jeg kontaktet Håkon og Kent tidlig på sommeren 2003, etter å ha ringt til den ene andre oppdretteren i Norge og en svensk oppdretter. Var ikke mange oppdrettere å oppdrive på denne tiden. Jeg ble tipset om at Kennel Geehrbacch skulle ha et kull og fikk telefonnr dit. Etter en lang prat med Håkon ble jeg ikke mindre gira, jeg skulle ha en Eurasier.
Den hunden jeg hadde sett på nett, som jeg hadde falt totalt for, var denne her.

INT NORD uch SÖSKÄRS CERANO

Lite visste jeg da, at akkurat den hunden skulle bli pappa til min Albert!

Cerano ble nesten 13 år gammel, jeg håper jeg får ha Albert like lenge!

(bildene av Cerano er fra Jorid sin hjemmeside, www.cerris.org)

Da Håkon fortalte Binna var parra med Cerano var jeg i himmelen. Jeg måtte ha en valp! Ventelisten var lang, det var ikke mange av rasen i landet og bare 1 kull som ble født dette året. 

mamma NUCH SUCH Binna av Nixenspitze

Ventetiden brukte jeg mye på www.canis.no. Der jeg las alle artikler, var aktiv på forumet. Og bestilte masse bøker. Den aller første boka jeg las var Ikke skyt hunden, av Karen Pryor. Den boka ble nok grunnsteinen i mitt hundehold og hvordan jeg både trener hund og tenker på dyrehold. Boka har jeg lest flere ganger senere, også flere andre bøker fra Karen Pryor, som er en veldig dyktig dyretrener. 

Albert ble min prøveklut på klikkertrening, jeg hadde den første utgaven av Klikkertrening for din hund, av Morten Egtvedt og Cecilie Køste. Heldigvis var Albert ei tolmodig sjel, og vi lærte sammen. Han var veldig lærevillig, og allerede 4mnd gammel så kunne han hele klasse 1 lydighetsprogrammet. Jeg var veldig stolt av den lille bamsen min!

Jeg ble lurt med på et valpeshow da Albert var 4mnd gammel, og etter det var jeg bitt av basillen. Hele 10 valpeshow var han med på fra han var 4mnd til han var 9mnd. Han fikk en Best in Show-plassering, og ble plassert i BIS nesten hver eneste gang. 

Som junior gjorde han det veldig bra med både HP og cert. Han ble Norsk Utstillingschampion da han var 4 år gammel. 

Ikke bare er han pen, men smart også ;)

Vi har konkurrert i konkuranselydighet, med mindre hell ;) 

Rally lydighet har vi gått, med litt større hell.

Vi har også gått mye blodspor, noe han har et talent for. 

Albert fikk øynene mine opp for hvor gøy det er med hund. Vi har prøvd mange sporter, vi har gått mange kurs og vi har møtt mange flotte folk.

Jeg som "bare" skulle ha en turkamerat, fikk så mye mer. 

Hadde det ikke vært for Albert, hadde nok ikke jeg vært der jeg er i dag. Jeg fikk sansen for hundetrening, for hundens språk og atferd, jeg fikk sansen for genetikk, avl og oppdrett. 

Albert er en veldig enkel og fin hund. Han havner sjelden i trøbbel, går fint sammen med både gamle og unge, hanhunder og tisper. 

Han er mye brukt som terapihund for hunder som er litt usikre, da han med sitt gode språk og selvsikre utstråling får selv de mest usikre til å skjønne at dette ikke er farlig. 

Albert har 8 valper etter seg i Norge og 5 valper i Sverige. Han har gitt veldig gode avkom, som er like sosiale og gode som han selv. 

Albert var starten på mitt hundeliv, han var starten på mitt oppdrett og han er grunnen til at jeg idag driver min egen hundeskole og er utdannet atferdskonsulent. 

Han er grunnen til at jeg har prøvd ut så mange hundesporter, til at jeg nå venter mitt 11. valpekull, og at jeg er totalt bitt av hundebasillen! Han er grunnen til at jeg har reist land og strand rundt for å delta på hundeaktiviteter, seminarer og kurs. Han er grunnen til at jeg har fått utrolig mange gode venner i inn- og utland som deler samme hobby som meg. 

Takk Albert for at du kom inni livet mitt, og for at du er den du er!

Verdens beste Albert! 10 år idag!

En ny klikkertreningsvideo

Amelia syns det er veldig stas å få trene hund. Hun skjønner prinsippene for klikkertrening veldig godt, og er veldig presis når hun markerer riktig atferd.
Hun og Jasmin er et veldig bra team, og så lenge vi ikke trene på noe som kan bety liv eller død, skal dem få lov til å trene sammen. Hun er for lita til å ha gleden av å gå tur med hundene, noe hun har veldig lyst til. Men gleden av å kunne trene dem til enkle atferder, hjelpe til med pelsstell, gi dem mat osv skal hun få.

På denne videoen trener dem targeting, nærmere bestemt potetarget. Jasmin skal lære seg å sette poten på musematta.
Jasmin ble presentert for musematta da hun var veldig ung. Siden da har det ikke blitt trent noe på det. Her en kveld fikk Amelia trene litt med Jasmin, dem trente da handtarget (som denne videoen viser http://www.youtube.com/watch?v=HKbRkwZE8wg), sitt og ligg og så vidt innom potetarget. Det som ble forsterket den kvelden var at Jasmin snuste på og viste interesse for objektet. Idag tok vi det et steg lenger, som dere ser gikk dette veldig fort.

Tiger og Nala

På tide med en liten oppdatering på kattungene :)

Skreiv tidligere om hvordan jeg har brukt motbetinging for å venne kattungene til oss, og samme metoden på både kattene og hundene for at dem skal habituere til hverandre.

 Tenker desse bildene taler for seg selv ;)

Kattungene er blitt spesielt glad i Celia, og hun veldig glad i dem. Hun har rett og slett adoptert dem.  Dem løper i beina på henne støtt. 

Albert, Tiger og Nala tigger mat med Amelia ;)

Jasmin kan bli litt voldsom for dem, hun er bare en valp og vil leke. Dytter dem med labben, det syns dem ikke er spesielt kult. I stedet for å gjør henne noe, stopper dem opp til hun gir seg, for så gå legge seg en plass eller gjemme seg. 

Jasmin er nysgjerrig på lille pusegutten ;)

Dem er veldig lærevillige, har klikkertrent dem til noen få atferder, og det har dem tatt utrolig fort! :)

Leverpostei er fremdeles favoritten, men dem jobber for pølse, karbonade, ost m.m ;)

Skjønneste Nalapusen, begynner å bli stor jente :)

Albert og Nala

Tullegutt

Kjekt å ha hverandre :)

Nala hvisker hemmeligheter til Celia =)

Nala tuller med Eccho