Valpens første leveuker – grunnlag for resten av livet
Artikkelen publisert i Canis februar 2014, forfatter Beathe Pilskog
En oppdretters
ansvar starter allerede før valpene er tiltenkt. Det å finne
foreldredyr som er gode nok er en stor oppgave. Ikke bare skal de
følge rasens helsekrav, som ofte er minimale, men de bør også ha
over gjennomsnittet godt gemytt slik at de tilfører rasen noe
positivt.
Når dette er i
boks, kan man begynne å vente på valpene. Når valpene er i mors
liv, skal mor behandles som normalt. De skal utsettes for normalt
stress, normalt med turer og normalt med trening. Prenatalt (i mors
liv) stress er til en viss grad sunt, men for mye vil kunne skade
valpene. For eksempel vil det kunne skade valpene om tispa blir
skremt, utsatt for store påkjenninger eller lignende.
Det er viktig at
oppdretter gir tispa nok kos og stimuli under drektighet, spesielt
under siste del av drektighet. Klapp og kos fører til produksjon av
oxytocin, prolaktin, dopamin og endorfin (Løberg 2007), som er bra
for tispa. Valpene har evne til å kjenne berøring, og viser en
høyere toleranse for berøring om tispa er blitt strøket mye på
buken siste del av drektighet.
Fosteret påvirkes av glucosekortikoider gjennom placenta. Det har vist seg å påvirke blant annet valpenes vekst, valpenes fryktutvikling og fryktterskel. Effekten vises spesielt hos valper etter fryktsomme tisper.
Dette kan mest sannsynlig påvirke sosialiseringsperioden
Fosteret påvirkes av glucosekortikoider gjennom placenta. Det har vist seg å påvirke blant annet valpenes vekst, valpenes fryktutvikling og fryktterskel. Effekten vises spesielt hos valper etter fryktsomme tisper.
Dette kan mest sannsynlig påvirke sosialiseringsperioden
De første 3 ukene
har valpene verken syn eller hørsel, det kaller vi den neonatale
perioden. Selv om valpene er hjelpeløse i denne perioden, vil det
være lurt å sette i gang med håndteringen av dem i korte perioder.
Valpen vil da være mer rustet til å akseptere mennesker. Valpen kan
også stresses i små doser, for eksempel ved å legges vekk fra mor
i korte perioder (30-60 sek), og tilbake. Dette kan hjelpe valpen å
takle stress bedre når den blir eldre.
Selv om oppdretters
rolle er der disse første 3 ukene, er mor og søsken de viktigste i
valpen sitt liv den aller første tiden.
Oppdretters jobb
begynner for alvor når de første 3 ukene er unna.
Morten Bakken
sammenligner sosialiseringen med preging som vi har hos andre arter,
og den er fra ca 3 til 10 uker. Det er litt raseavhengig når
sosialiseringsperioden er over. Men når vi vet at sosialiseringen
skjer i en så kort og kritisk periode i dyrets liv, ligger en veldig
viktig jobb i oppdretters hender
Bakken forteller videre at sosialiseringen i stor grad styres av valpens motivasjon for å følge etter bevegelige objekter og avsluttes når frykten for ukjent stimuli blir sterkere enn utforskningsmotivasjonen. Utforskningsmotivasjonen utvikles tidligere enn fryktmotivasjonen, slik at valpene skal kunne utforske “verden” før de skjønner at dette er skummelt. Det er veldig viktig at valpene har kontakt med mennesker daglig, valper som ikke har hatt noen form for kontakt med mennesker før de er 10 uker vil i de fleste tilfeller forbli sky resten av sitt liv. Varigheten av sosialiseringsperioden vil i stor grad påvirke sosialiseringsresultatet. Om oppdretter gjør en dårlig jobb under sosialiseringsperioden, vil dette kunne påvirke valpen senere i livet.
Bakken forteller videre at sosialiseringen i stor grad styres av valpens motivasjon for å følge etter bevegelige objekter og avsluttes når frykten for ukjent stimuli blir sterkere enn utforskningsmotivasjonen. Utforskningsmotivasjonen utvikles tidligere enn fryktmotivasjonen, slik at valpene skal kunne utforske “verden” før de skjønner at dette er skummelt. Det er veldig viktig at valpene har kontakt med mennesker daglig, valper som ikke har hatt noen form for kontakt med mennesker før de er 10 uker vil i de fleste tilfeller forbli sky resten av sitt liv. Varigheten av sosialiseringsperioden vil i stor grad påvirke sosialiseringsresultatet. Om oppdretter gjør en dårlig jobb under sosialiseringsperioden, vil dette kunne påvirke valpen senere i livet.
Det er viktig å gi
positive erfaringer, og som en ser av bildet her har valpen mulighet
til å trekke seg tilbake om den synes det er skummelt. Oppdretter
bør også kunne lese valpen og situasjonen slik at det ikke går
over grensen for hva valpen takler.
Det er viktig å
møte mange slags folk, gamle, unge, barn, voksne og gjerne folk med
flere hudfarger. Jo flere positive erfaringer valpen gjør seg, jo
større er sjansen for at dette blir en del av valpens repertoar over
ting som ikke er farlige.
Man starter i det
små, og utvider gradvis. La valpen først få hilse på folk og dyr
hjemme, deretter ute i forskjellige miljø.
Det er viktig å
treffe forskjellige raser, farger, små og store. Dette må være
hunder som er trygge og stabile, som kan gi valpene gode opplevelser.
Valpene bør få
mange og varierte opplevelser, dette skaper koblinger i hjernen når
nervecellene dannes. Valper som vokser opp i lite stimulerende miljø
vil ha færre koblinger enn valper som vokser opp i et stimulerende
miljø. Understimulering når hjernen utvikles kan føre til en
underutviklet hjerne og atferdsmessige problemer.
De aller fleste
hunder må kjøre til sine nye hjem og sitter mye i bil i løpet av
livet sitt, så det er viktig at valpene er med på bilturer flere
ganger hos oppdretter.
Valpene bør vokse
opp inne i huset til oppdretter, et såkalt stueoppdrett, er en
oppdretter som vil gi valpene mye gratis. Valpene vokser opp som en
del av hverdagen til familien, og blir vant med alle lyder den skal
flytte til når den blir 8-9 uker. TV, støvsuger, lyden av
kasseroller, vaskemaskin, toalett, radio, dører som smeller,
mobiltelefoner som kimer osv. Valper som vokser opp i fjøs, på
låver o.l. vil ikke få dette som en del av det daglige, dermed ikke
bli habituert til det fra første stund.
Det er også viktig
at oppdretter håndterer valpen ofte med tanke på pelsstell,
kloklipp, tannsjekk og øresjekk. Gjerne få besøkende også til å
gjøre denne prosedyren. Dette er noe valpen må vennes til både
med tanke på veterinærbesøk i årene som kommer. De aller fleste
raser må børstes, og de fleste hunder må en klippe klør på.
Dette må ikke gjøres under tvang, men gjøres til en kosestund når
valpen er trøtt og gjerne med en godbit på lur. Det gjør jobben
for valpekjøper lettere når den skal ta over. Når valpene skal til
sin første helsesjekk og vaksinering hos veterinær før avreise, er
det lurt at oppdretter har med seg godbiter for å gi valpene
positive opplevelser på veterinærkontoret.
Jo flere gode erfaringer valpene får, med folk og dyr, jo større sannsynlighet er det for at dem blir trygge voksne hunder.
Valpene bruker de 8
ukene på å lære seg hundens språk, de lærer seg bitehemming, de
leker med hverandre, de jakter på hverandre og de slapper av sammen.
Tispa har også mye hun skal lære dem. Gode tisper leker fint med
valpene sine.
Når valpen er ca 8
uker er den klar for å reise til sitt nye hjem. Leken mellom valpene
kan bli litt voldsommere, og det er på tide at de skilles. Valpen
kommer da i en tilknytningsperiode, og det er derfor en fin tid for
valpen å flytte til sine nye eiere og knytte bånd med dem. Det er
viktig at den nye eieren fortsetter jobben med miljøtrening og
sosialisering som oppdretter har gjort. Har oppdretter lagt et godt
grunnlag, er det lett for valpekjøper å bygge videre på dette ved
å melde seg på et godt valpekurs, og gi hunden gode positive
opplevelser i hverdagen.
Rule of 12:
Minimum 12 ulike underlag: Parkett, teppe, fliser, trespon, asfalt, betong, gress, vått gress, vann, snø, søle, singel, fjell, mose & lyng, på et bord, på en stol, skrå flater, osv
Lekt med 12 forskjellige leker: Kosedyr, stor & liten ball, harde leker, leker med lyder, leker i tre, plast og kartong, melkekartong, leke i metall, bilnøkler, tau, osv
Opplevd 12 ulike miljø: Hjemme (inne), hjemme (ute), fremmed hus, bil, garasje, skolegård, sjøen, elv/foss, vaskerom, bensinstasjon, kjeller, heis, butikk, tog stasjon, skog, motorvei, veterinær (bare hilse på og få masse godbiter), osv.
Møte og samhandle med minst 12 nye personer: Barn (alle aldere), voksne (mest menn), eldre (også mest menn), rullestolbrukere, folk på krykker, iregntøy, på ski, folk imotorsykkelutstyr (inkl. hjelm), med hatt, solbriller, paraply, osv..
Eksponert for minimum 12 ulike og uvanlige lyder: Klapping, synging, vaskemaskin, støvsuger, dørklokke, garasjeport, buss/lastebil, motorsykkel, tordenvær, fyrverkeri, skudd, slagdrill, andre dyr (hest/ku, osv.), gressklipper, osv.. Her er det viktig å alltid følge med valpens reaksjon og legge lydnivået så lavt at valpen ikke blir skremt! Den kan vise interesse, men ikke frykt. Gradvis økning og masse belønning (mat/lek) for å ignorere lyden er nøkkelen her. Selv bruker jeg, i tillegg til naturlige lyder, også CD-plater med ca.500 ulike lyder som spilles (gradvis sterkere) fra valpene er 4-5 uker gamle..
Eksponert for minst 12 bevegelige objekter: Sykkel, skateboard, jogger, biler, mopeder, skurefilla, barn som spiller fotball, frisbee, katter/ekorn/hester og lignende som løper, modellfly, osv.. Disse objektene skal ikke jages – kun observeres! Belønn ro!
Håndtert av alle familiens medlemmer minst 12 ganger i uken: Løft over bakken, hold mot brystet, legg på fanget, ta på/i ører, ta i munn, ta tempen, berør labber, klipp negler, hold rolig på et bord (type; veterinærbesøk), børst pels, av/på med halsbånd osv..
Fått mat fra 12 ulike fat og/eller situasjoner: Metallskål, plastskål, papp plate, fra toppen av en snudd skål, fra hånden, rett fra bakken, i en Kong-ball, strødd utover, osv..
Lekt med 12 ukjente valper (og/eller rolige hunder) så mye som mulig: Under oppsyn og i trygge omgivelser. Unngå mas (stress) og overdreven aggresjon mellom valpene. Gi dem oppgaver og utfordringer som beholder roen.
Vært alene 5 til 45 minutter 12 ganger i uken: Uten familie eller andre hunder til stede, helst når valpen er trett - og alltid i trygge omgivelser. Gradvis utvikling fra å være alene med kullsøsken - til uten andre tilstede. Tilpass etter valpens alder og personlighet.
Kilder:
Bakken, Morten,
Forelesning UMB, november 2009
Løberg, Gry, Valpesosialisering,
Canis Forlag, 2007
Næss, Runar,
http://www.wolfdog.no/hundeprat/valpeutvikling.asp
Bildene på rule of 12 - foto Gitte Børgesen
Og vi kan skrive under på at den jobben du gjør med valpene før de nye eierne overtar er gull verdt. Vi kom og tok over en supertrygg valp som hadde opplevd mye og som ikke fikk så fryktelig mange førstegangsopplevelser akkurat med det samme vi overtok. Hun hadde f.eks kjørt bil og blitt håndtert av fremmede flere ganger før den dagen vi kom og tok henne med oss. Som ferske hundeeiere var vi ikke så opptatt av om oppdretteren var god på dette, for oss betydde det mye å kunne dra på besøk og bli kjent. Men nå i ettertid ser vi betydningen av den jobben du gjorde tydeligere og tydeligere. I tillegg har du hatt god oppfølging etter overtakelsen, noe som også har vært nyttig for oss som ikke er så erfarne i gamet med valp.
SvarSlett