Det er heldigvis blitt stor fokus på det med avl, genetikk og helse. NKK sin avlsfilosofi er " Målet i hundeavlen er funksjonelt friske hunder, med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve
et langt, lykkelig og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet for øvrig. "
Dette har NKK hatt fokus på lenge, likevel er der raser som sliter med store plager da det er blitt avlet i ekstreme retninger.
Jeg har tidligere blogget om ekstrem hundeavl, det er noe som engasjerer meg som oppdretter og hundeeier. Først og fremst når en skal sette et kull på ei tispe, skal hun kunne gi valper som er funksjonelt friske. En hver oppdretter vil oppleve å avle fram en syk hund, men dette er snakk om å avle på ekstremiteter som gjør at hundene ikke får et optimalt liv.
Er blandingshunder veien å gå? Mange sier jo at blandingshundene er så mye friskere. Dette er nok bare en myte. Blandingshunder kan få sykdommer med lik linje som rasehunder, men det er klart om en ikke dobler på gen så vil første generasjon kunne bli friskere. Har et blandingskull, gener fra mor og far der begge er bærer av en sykdom, selvom dem er forskjellige raser, vil valpene kunne arve desse sykdommene.
Blandingshunder har ikke samme historikk som rasehunder, så vi kan ikke peke på spesifikke sykdommer. Agria har et bilde på dette, og blandingshunder får på lik linje med rasehunder kreft, diabetes, hd, ad, patella, øyesykdommer osv. Men siden vi ikke har et arkiv vi putter dette i, som dogweb til NKK, eller databasene til raseklubbene, kan det se ut som blandingshunder er friskere. Sjelden en blandingshunder reiser for å bli helsesjekket og røntgen som 1-2 åring, som rasehunder. En rasehund kan leve et langt liv uten plager med HD C og D, blandingshunden som ikke er røntget vet vi ikke om har HD. Begge hundene lever et liv uten plager, hunden som er røntgen blir holdt i fin form og aktivitet etter begrensingene den kan ha, hunden som ikke er røntga vil ikke få denne oppfølgingen og kan bli fortere gammel og dårlig.
I et blogginnlegg fra mars 2012, skriver jeg om nettopp dette .
Jeg syns det er veldig bra vi har et mangfold, at vi har forskjellige raser. De forskjellige individene på denne jorda, har forskjellig bruk og ønsker for sin hund. Vi kan ikke alle eie en st. bernhardshund for eksempel. Eller alle har en drivende sporhund som dachs.
Som jeger på fugl så er gruppe 7, stående fuglehunder, et praktisk valg. Denne typen hund vil kunne snuse opp og ta stand på fuglen, jegeren får skutt og hunden kan apportere inn byttet til jegeren. En veldig god egenskap for denne typen hund.
(gethome.no)
Men hjelper det å ha en fuglehund om du skal ha en hund som kan gjete sauene din hjem fra beitet? Nei da må du ha en hund fra gruppe 1, gjeterhund. En gjeterhund som for eksempel Border Collie, hadde gjort det veldig dårlig på fuglejakt, da den ikke har det i seg å ta stand på fugl.
(hundepoter.blogg.no)
Alle de forskjellige rasehundene har sitt bruk. Du har for eksempel lundehunden. Denne hunden ble avlet for å kunne fange fugl i ulendt terreng. Lundehunden har stor bevegelighet i ledd, og kan ta seg fram omtrent overalt.
(hunden.no)
Om vi går bort i fra raseavl, vil vi miste alle desse spesielle egenskapene. Du vet ikke om du får en hund so kan gå drivende spor, eller om du får en gjeterhund. Som når du kjøper en blandingshund som er av to forskjellige raser, da vil du kunne få litt av begge, ingenting av den ene og mye av den andre rasen. Litt lotto. Kjøper du en rasehund, vet du hva du kan forvente av egenskaper, du vet hva du kan forvente av pelstype, du vet hva du kan forvente av helseplager (eller ikke).
Det er kjempesynd i de hundene der en har avlet på alt for kort snute, på alt for mye hud, for mye vinkler bak. Det må være en balansegang.
Shar Pei med alt for ekstreme hundfolder
En Shar Pei med betraktlig mindre hud
En hund med veldig kort snute, ved ekstrem avl kan denne typen hund få problemer med åndedrettet. Dessverre er dette et problem som er mer vanlig enn en vil tro
(canis.no)
En må hele tiden ha i bakhodet, funksjonelt friske hunder. Om en har det som et avlsmål, ikke avler i en retning der vi vil ha større hoder, større øyner, kortere snuter, mer vinkler, mindre vinkler, korte rygger, lange rygger osv, så vil vi få hunderaser som fungerer som det dem er ment som!
Eksteriør er viktig, som lundehundens anatomi, blodhunden sine ører som skal samle duftene så den får en mer konsentrert spor, puddelklippen som skal holde vitale kroppsdeler varme.
Hundene har sin funksjon, sin mentalitet og sitt aktivitetsnivå. Det er forskjell på hunden Fru Hansen vil ha, og hunden som bonde Jensen vil ha eller politimann Nilsen. Desse tre kan ha totalt forskjellige ønsker for sin hund, derfor er det viktig vi holder på rasene våre og vi holder dem friske. Så friske som vi kan.
Jeg tror nok at brukshundoppdrettere, er flinkere til dette med funksjonelle hunder enn oppdrettere av selskapshunder. En fuglehund som er skuddredd blir ikke avla på, hvem vil vel ha en jakthund som løper i motsatt retning når en fyrer av et skudd?
En har mer konkrete ting å gå etter hos brukshundene. Vi med selskapshunder må være flinke å avle på hunder som funger i det daglige. Hunden skal kunne takle at en bil kjører forbi, en unge kommer løpende i mot eller en syklist som suser forbi i full fart. Og at en gjeng asiatiske turister roper "chow chow" i fistel mens dem kaster seg over dem ;)
Eccho og Jasmin var hovudattraksjon da vi var i Oslo i sommer
Jobben ligger hos NKK, den ligger hos raseklubbene, den ligger hos oppdretterne men også hos valpekjøperne! En valpekjøper må være kritisk til hvem dem kjøper valp fra, husk at gemytt er arvelig, på lik linje som helse er arvelig.
Følg NKK sitt mål - Funksjonelt friske hunder, med rasetypiske konstruksjoner og mentalitet, som kan leve et langt, lykkelig og sunt liv, til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet for øvrig.
NKK skal nå innføre RAS (Rasespesifikk Avls Strategi) for alle raser, kanskje det er et ledd for å sette fokus på positive og negativ ting ved rasehunder?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar