Counter conditioning

Edit 27.06.13 - oppdatering på kattungene

Har skrevet et innlegg tidligere om noen kattunger vi har i fosterhjem. Kattungene har så vidt vi vet vokst opp vilt, med det mener jeg at dem har vokst opp uten menneskelig kontakt. Dem var rundt 10-12 uker da jeg fikk dem i hus, og var så klart redd. Heldigvis for oss og dem, ikke livredd, mer skvetne.

Fra dag 1 har vi gitt dem noe godt å spise hver gang vi kom inn på rommet til dem. Kattungene fikk valperommet mitt, som ligger litt for seg selv i huset. De valpene er de første par ukene sammen med mor før motorikken er i orden. Valperommet ble gjort om til et katterom med klatrestativ, leker og det som hører med når en har kattunger ;)

Som sagt, hver gang vi kom inn til dem, fikk dem en godbit. Denne godbiten var litt leverpostei, så snart dem ble trygge på omgivelsene sine, og dem betinga lyden av at døra åpna seg med at vi kom inn med leverpostei, ble det kult at vi kom. Andre folk var likevel skummelt, så alle fikk gi dem litt leverpostei og kattungene kom frivillig bort. Så mye kos ble det ikke i starten, men det kom mer og mer. Lek var også en av de tingene vi brukte for å komme nærmere kattungene, dem var veldig lekne og vi skapte nærmere bånd gjennom lek. Moro både for store og små :)

Etterhvert begynte det å bli kjedelig på valperommet, dem prøvde løpe ut hver gang vi åpna døra og var klar for å oppleve mer av verden.

Før kattungene skulle få utvide horisonten sin fikk en og en hund komme inn på rommet å hilse på dem. På rommet var Tiger og Nala, som dem heter, blitt veldig trygge. Og ved hjelp av mat, motbetinget vi at hundene ikke var skumle. Hundene var nesten mer redde desse små nøstene, enn pusene var de store ulvene. Sakte men sikkert nærmet dem seg hverandre, og til slutt kunne dem spise av samme hånd samtidig. Alt på frivillig basis av både hund og katt.
Hundene er vandt til Miss Belle, den voksne katten vi har. Som lyser av selvtillitt, hun er rolig og bestemt. Dem forholder seg rolig rundt henne, mens kattungene er det mye mer liv rundt, så dem blir noe helt annet.

Nede i stua var alt nytt for de små, katter bruker litt tid på å bli kjent, så dem fikk et par kvelder og netter rommet for seg selv, før dem flyttet ned for godt. Hundene ble skumle i dette nye rommet, og dem ble jo flere sammen enn en og en ofte.
Hundene syns også at desse små var veldig interessante, samtidig litt småskumle, så her må en habituering og motbetinging inn for begge parter.

Stua er allerede avdelt med grind, da valpekull ikke får gå inn i spisestua og Jasmin har heller ikke hatt tilgang dit. Så her får hundene ligge. Godbiter, i form av oppskårne pølser ligger parat til en hver tid. Så snart kattungene viser seg, kaster jeg pølsebiter til hundene, samtidig som jeg gir en liten bit til kattungene.

Målet mitt er at dem skal bli vandt med hverandre, hundene som ligger bak grinda, kan se kattungene romstere i stua, og habituere til at vi alle lever sammen og beveger oss i dette rommet. Kattungene beveger seg trygt, samtidig som at dem får godbiter for å gå rundt, hundene får masse belønning og kos når kattungene kommer fram slik at kattungen blir et positivt innskudd i hverdagen vår.


Her spiser Nala og Jasmin baconost nammmmm :)

Nala er den som er mest fryktsom, mens Tiger kan finne på gå bort til hundene å snuse på dem gjennom grinda, han sprinter rundt som ingenting er skummelt, mens Nala er litt mer forsiktig og lister seg. Det jeg har observert er at når Tiger begynner å male, så blir Nala tryggere. Han blir fort kjælen og maler når han får kos, eller han kan ligge i vinduskarmen og male. Da blir hun nysgjerrig og kommer opp.

Hundene syns dette kan være veldig spennende, spesielt om kattene lager lyd i tillegg.Da må det ekstra godbiter til.

Jeg ser allerde nå etter 3 dager med hund og kattunger sammen,at alle har store forventninger til hverandre. Hundene har et lavere stressnivå, og kattungene en roligere og trygger atferd når dem ferdes i stua med hundene til stede.

Både hunder og katter har "fred" nattestid, da er dem atskilt, på dagtid er hundene ute på tur og dem har lufteturer i hagen, slik at dem går ikke oppå hverandre 24/7 :)

Jeg kunne angrepet problemet fra en annen innfallsvinkel. En metode som kan virke lettere er å ta hundene når dem pistrer, stresser og kanskje bjeffer mot kattungene. Med straff kan jeg få hundene  til å være stille, og til med ligge se på kattungene uten å lage lyd. Men da vil jeg få motsatt effekt enn det jeg er ute etter. Hundene da vil da forbinde kattungene med (verbal) straff, ubehag, irritasjon, og dette kan til og med bli fatalt om dem omdirigere sin irritasjon til kattene. Tilstedeværelsen av kattungene blir negativt, og da må vi bli kvitt dem ( i hundenes hode, uten å vite hvordan en hund tenker ;) ).

Dette er også ulovlig etter dyrevelferdsloven:

Jeg viser her til § 3 som sier at dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og 
belastninger, og dersom målet kan oppnås med appetive stimuli fremfor aversive stimuli så er 
det klart at bruk av aversive stimuli er unødig påkjenning og belastning. 
Samtidig framkommer det i § 26 at den som trener med dyr 
skal påse at dyr ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og 

belastninger.

En bruk vil være uforsvarlig dersom man kan oppnå målet med treningen med andre 
midler/metoder, for eksempel ved bruk av appetive stimuli (typisk en godbit). 

Dette betyr at vi (eiere, instruktører, atferdskonsulenter) må i en treningssituasjon forta en 
kvalifisert vurdering av om vi kan nå målet gjennom bruk av appetive stimuli, eller om vi blir 
nødt til å bruke aversive stimuli. Videre må vi også vurdere om – forutsatt at vi må bruke 

aversive stimuli – om det virkelig er nødvendig å nå dette målet.

Spesielt for Nala sin del, som har en del frykt i seg, er det veldig viktig at alle opplevelser blir positive. Mat har vært et gode som kanskje dem ikke har hatt så mye av, dem var begge underernærte og undervektige da dem kom hit, så dem er veldig lette motivere med mat. Tiger er allerede blitt klikkertrent til handtarget, og er morsom fyr :)

Motbetinge å motbetinge er å presentere noe som er skummelt samtidig som en presenterer noe som ikke er skummelt. Slik som i dette tilfellet, mat og mennesker, mat og hund, mat og katt. Mat er det som ikke er skummelt, dyret vil svekke sin redsel for det som er skummelt da den får presentert maten i riktig øyeblikk. 

Habituere betyr å venne seg til. Når hundene og kattene er i samme rom daglig, vil dem venne seg til hverandre og reagere mindre og mindre på hverandre. 

Sammen med å motbetinge vil denne prosessen ta kort tid.