Ivy dag 39 - Tollervalper

Idag er det dag 39 etter parring, og Ivy har gått opp 3kg. En ser veldig godt at hun har valper i magen, hun er blitt forholdsvis stor allerede. 

Ca 3 uker etter eggløsning (dag 17 og 22), skjer implantasjon. Fosterhinnene fester seg til uterusslimhinnene, og det utvikles placenta (morkake). Dette er en kritisk tid i drektigheten. Det er veldig viktig å ikke utsette tispa for stess i denne perioden.
Ved ca 3 uker danner de væskefyllte fosterhinnene tydelige blærer med en størrelse på ca 12-15 mm, embryoe er ca 5mm. Ved 4 uker er fosterblærene ca 25mm og embryoet ca17mm.

I obstetrikkboka står det litt om hva som skjer i svangerskapet, på dag 42 i drektigheten skal fostrene være ca 70mm lange, mens dem allerede på dag 43 er 76mm. 

I løpet av de to neste dagene, så skal dem vokse enda mer og er ca 86mm på dag 45. På dag 45 vil også valpene begynne å få pigment og hår, tennene er også i utvikling. 

I boka Valping står dette om denne delen av svangerskapet. 

"Fra femte drektighetsuke vil du se at tispa, dersom hun har et normalt stort kull, øker i bukfang.  Til og begynne med mister hun midjefasongen og får en mindre markert underlinje. Etter hvert ser du svært tydelig med det blotte øye  at magen vokser. Hvis tispa bærer et lite kull, er disse tegnene på drektighet fraværende. Jurene vil nå bli forstørret, og når fødslen nærmer seg kan du se det komme melk hvis du klemmer forsiktig på dem. Fra 42. drektighetsdøng kan du røntgenundersøke tispa og med sikkerhet fastslå om hun er drektig. På nåværende tidspunkt må oppdretter begynne fôre tispa ekstra. De fleste hundeeiere fôre hundene to ganger om dagen, en drektig tispe bør fra femte drektighetsuke ha et ekstra fullt måltid. "

Bildet over er tatt på dagen hun er 5 uker drektig. 

TvNorge er eneste klovnen her!

TvNorge har et program som dem kaller Klovn til Kaffen. I denne episoden skal deltagerne skremme dyr.
Ser ut som alle har det hysterisk morsomt, utenom dyrene.
TvNorge skriver i kommentarfeltet at dyrene er trent og innleid. Ser ikke ut som dem har det spesielt moro likevel!

https://www.facebook.com/klovntilkaffen/videos/1867772600158488/

Først bildet her, lurer deltageren til seg fuglene med mat, for deretter skremme dem etterpå. Skammelig!

Etter fuglene er skremt fra vettet, så skal noen stakkars hunder i ilden.

Vi kan gå i dyrevelferdsloven å enkelt se at den er brutt, og at dyr ikke skal brukes i slik underholdning!




§ 3.Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

§ 26

c)

ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger Dyrene i dette klippet påføres unødig frykt, og det er på ingen måte morsomt for dem! En ser av hele kroppspråket, at dem blir skremt. Rett og slett skammelig at vi ennå, må bruke dyr til vår egen underholdning og le av dem. Er utrolig lei meg på dyrene sine vegne. Det er en farsott i sosiale medier at skremming er kjempemorsomt, noen slike "pranker" går alt for langt etter min mening. Dyr har ingen stemme i dette her, så dem skal holdes unna den typen underholdning!

Miste en hund

Hvorfor er det så tungt å miste en hund?

Hunden ble domestisert  for 10-30 000 år siden, her er forskerne litt uenige. Men hunden har i alle fall vært i livet til mennesker i veldig lang tid.

Hunden ble raskt en følgesvenn, og etterhvert menneskets beste venn, da dem har klart å tilnærme seg våre sosiale normer.
Kjærligheten fra en hund er ubetinget, og forholdet mellom hund og eier kan bli dypere enn forholdet en får til et annet menneske. Hunden gir alltid positiv tilbakemelding, uansett hvilket humør du er i. Den møter deg med sin logrende hale om du har vært borte 5 minutt eller 5 timer. Om du er trøtt, sur eller glad, er hunden der.
Dette skaper sterke bånd mellom hund og eier.

Det å være sammen med hunder gir en økning i hormonet Oxytocin, dette senker stressnivået samt hjertefrekvensen, blodtrykket, pustefrekvensen og muskelspenninger.

Når en hund går bort, mister vi ikke bare en hund, men vi mister en turkamerat, en bestevenn, en kilde til ubetinget kjærlighet og så mye mer. Vår daglige rutine blir snudd opp ned når hunden ikke er der mer. En stor del av livet blir borte, derfor er det veldig tungt å miste en hund. En merker det veldig godt i hverdagen.

Undersøkelser viser at eiere kan i tiden etter hundens bortgang misoppfatte lyder og syn, til å tro at dem ser/hører hunden. Noe som setter følelsene litt på høygir.

En kan ikke sette noen tid for hva som er vanlig sørgetid når en mister et dyr. Alle sørger på sin måte. Følelsene kan komme i perioder og i stadier. Der en føler sinne, anger, tristhet før en til slutt klarer en å akseptere situasjonen. Følelsene kan komme tilbake senere også, gjerne i forbindelse med dager som gir sterke minner om hunden.

I tiden etter hundens bortgang, er det vanlig å tenke hva en kunne gjort annerledes. Kunne livet til hunden vært bedre. Fikk den nok tur, nok kos, nok stimuli? Kunne en gjort noe annerledes den siste stunden, annen behandling som ga hunden et lenger liv? Eller ventet en for lenge før en klarte ta den tunge avgjørelsen?
Tankene kommer som følge av sorgen, og vi glemmer litt hvorfor vi tok denne avgjørelsen som var til det beste for hunden.

Tiden fra en bestemmer seg for at dette er den rette avgjørelsen og til dagen er der går både for fort og for sakte. Du vil så gjerne gjøre det meste ut av den siste tiden, samtidig som en vil det beste for hunden og at dagen skal komme når bestemmelsen er tatt.

Den følelsen en sitter med når en tar med hunden på den siste kjøreturen kan ikke beskrives med ord. Det er vanskelig møte blikket, når øynene ser på deg med kjærlighet og iver, og heldigvis ikke vet hva som venter i den andre enden av bilturen. Samme øynene som ser på deg, med et lite snev av forvirring og redsel like før drømmeland tar overhånd. Forvirret da dem ikke forstår hvorfor du er trist, hvorfor turen til veterinæren utspilte seg annerledes denne gangen.  Redsel da dem kjenner din sorg og fortvilelse, og dem vet ikke hvorfor. Følelsene kan ikke beskrives med ord. Annet enn tomhet og tristhet.

Avslutter innlegget med et dikt, som kan gi noen trøstende ord i sorgen.

Kilder

https://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/201609/just-looking-dog-can-make-you-smile

https://www.psychologytoday.com/blog/out-the-ooze/201701/getting-over-rover-why-our-grief-over-dog-is-so-intense

https://www.helpguide.org/articles/grief-loss/coping-with-pet-loss.htm

Myten om normale hunder

En venn av meg ut et bilde på FB, ledsaget av en tekst som sa noe slikt som ”har noen av dere en ’normal’ hund?” og antydet med dette at hennes egne hunder hadde flere problemer som hun måtte trene på – separasjonsangst, redsel for lyder, fryktaggresjon, etc. ”Alt jeg ønsket meg var en normal hund!”

Dette hører jeg ofte i jobben min og jeg er nødt til å spørre, ”Er du sikker på det? Tror du virkelig at du ønsker deg en ”normal” hund?!”

Hva er egentlig en ”normal” hund?

Her er noen kjennetegn på normale hunder: 

•         normale hunder biter 

•         normale hunder har ikke noen preferanser når det gjelder hensiktsmessige steder å gjøre sitt fornødne på, med unntak av ”der jeg sover er ikke aktuelt”  

•        normale hunder kommer ikke når du roper hvis noe annet interessant skjer. 

•        normale hunder reagerer med frykt på uvanlige hendelser i miljøet sitt. Frykt er en overlevelsesmekanisme som skal beskytte hunder.

•        normale hunder tygger, river i stykker og ødelegger ting. 

•        normale hunder har ressursforsvar 

•        normale hunder bjeffer og knurrer 

•        normale hunder graver hull 

•        normale hunder ”rir” på folk 

•        normale hunder bjeffer og piper når de blir forlatt alene 

•       normale hunder jager ekorn, hjort og katter 

•        normale hunder dreper små dyr 

•        normale hunder trekker i båndet  

•        normale hunder liker å løpe rundt så fort som de kan, selv om de velter små barn eller bestemor mens de holder på 

•        normale hunder løfter på bena og tisser på trær, også når vi tar trærne inn i huset og setter lys og pynt på dem. 

•       normale hunder liker å lukte på ALT – skritt (menneskers og hunders), lyktestolper, trær, busker og jordekornhull.

•       normale hunder spiser bæsj 

•       normale hunder roter i søpla, sjekker kjøkkenbenkene etter mat og spiser dyrt undertøy eller sko 

•       normale hunder ruller seg i avføring og i døde ting 

•       normale hunder liker ikke alle hunder de møter 

•       normale hunder vil ikke bli klemt, kysset, tatt på eller stirret på av alle personer de møter og i enhver situasjon 

•       normale hunder liker ikke å klippe klør, få børstet floker ut av pelsen sin eller bli stelt 

•       normale hunder er ikke skapt  med et ønske om å ligge i bur. 

•       normale hunder er ikke skapt for å ha gensere på seg, bli båret rundt i vesker, trillet rundt i barnevogner eller å måtte ha små sko på bena.

Når vi ser på lista over alt dette som normale hunder gjør, hvor mange av dere ønsker seg en slik hund? Alt dette er NORMAL HUNDEATFERD. Hvis ikke mennesket hadde grepet inn er dette de tingene hunder naturlig ville ha gjort. Jeg vil tro at svært få mennesker i det hele tatt ville vite hva de skulle gjøre med en helt ”normal” hund hvis de traff på en. Normale hunder egner seg ikke som kjæledyr.

Det vi ønsker av våre hunder er unormal oppførsel. Vi vil at et dyr som i tusenvis av år har utviklet seg som jeger, skal oppføre seg som om et bytte er uinteressant. Vi vil at hunder skal lære seg å gå på do ute, selv om vi tar hundetoaletter (trær) inn i hjemmene våre som juledekorasjoner. Vi vil at hunder skal like alle hunder og alle personer de møter. Vi vil at hunder skal være tause dyr. Vi vil at hunder skal gå ved vår side, høflige, med løst bånd, selv om vår gangfart er svært sakte sammenlignet med deres. (Har du noen gang havnet bak noen som beveger seg sakte når du selv har det travelt, enten til fots eller i bil? Frustrerende!) Vi vil at hunder aldri skal bite, uansett, selv når de blir plaget, mishandlet og forsømt.

Det vi ønsker fra hundene er atferd som er etologisk uforenlig med deres utvikling som art. Vi liker hunder, men ikke deres ”hundehet”. Normale hunder ender opp som omplasseringshunder fordi de er normale. Unormale hunder får bo i hjemmene våre.

En del av problemet ligger også i hvordan vi definerer ”normal hundeeieroppførsel”.

”Normale” hundeeiere: 

•                går ikke på kurs med hunden sin 
•               anstrenger seg ikke for å sosialisere hunden relevant eller mer enn nødvendig mens den er valp 
•               setter sin hunds behov for fysisk og mental stimulans et sted rundt #894 på prioriteringslisten sin.  
•               kontrollerer ikke hunden sin for å forebygge at den øver på dårlig oppførsel 
•               fokuserer på hva hunden gjør “feil” og ignorerer hunden når den gjør ”riktige” ting 
•               trener ikke hunden sin, men bebreider den for å oppføre seg dårlig 
•               forventer at hunden skal være født med evnen til å skjønne forskjellen mellom ”rett” og ”galt” 
•               ser etter en rask løsning på atferdsproblemer 
•              velger å sette hunden i hundegården, omplassere den eller avlive den i stedet for å ta kontakt med en atferdsspesialist for å få hjelp med problemet

Normale hundeeiere får hunder som oppfører seg normalt. Unormale hundeeiere er på forskudd og forebygger atferdsproblemer, samt tar tak i nye problemer så fort de dukker opp. Hvis de ikke vet hva de skal gjøre med et problem, undersøker de hvor de finner en god hundetrener som bruker hundevennlige treningsmetoder. De mosjonerer og trener hunden sin, selv om de har det travelt. De prioriterer å tilbringe tid sammen med hunden sin og å få den til å trives.

Selv om ingen hunder er perfekte, vil det å innse at nesten alt vi forventer oss av dem er unaturlig for dem, fremheve behovet for å trene. Noe av det som gjør hunder så fantastiske er det at de vanligvis er mer enn lykkelige for å kunne skifte ut atferd som er rotfestet i hundretusener av år gamle instinkter med en eier som vil bruke noen minutter daglig for å lære dem alternativ og sosialt ønskelig oppførsel.

Hunder er ikke “perfekte”. Enten de kommer inn i hjemmet vårt som valper eller som voksne hunder, trenger de trening.  Dannede hunder er sjelden en tilfeldighet, de er vanligvis godt trente hunder. ”Dårlig” oppførsel av hunder er ikke dårlig oppførsel for hunder, det er simpelthen normal oppførsel. Jeg mener at samfunnet gjør hunden en bjørnetjeneste ved å anta at ”god oppførsel” er det normale og ”dårlig oppførsel” er det unormale. Det er hunden som betaler for denne misforståelsen, ofte med livet. Det er som hentet ut fra Twilight Zone.

Gå grundig igjennom listen med normal hundeatferd ovenfor. Hvis dette ikke er oppførselen du vil ha, må du trene hunden din til å tilby unormal oppførsel.  Ved å gjøre dette, vil du forlate rekken av ”normale hundeeiere” og slutte deg til oss sprø mennesker i ”de unormale hundeeieres” rike.

Det er ikke så ille – vi har masser av godbiter og leker, og vi har det gøy her med våre ”unormale hunder!”

Copyright Casey Lomonaco, Rewarding Behaviors Dog Training, www.rewardingbehaviors.com Originally written for dogster (www.dogster.com)
Oversatt med tillatelse av Rita Angler.

På hundens premisser

Molly skulle stilles for første gang siden hun var valp denne helga. Skulle ta det hele som trening, da det har blitt lite tid både fra min side, og fôrvert sin side, å trene henne i denne settingen det siste året. Molly er en veldig sosial og tilpasningsdyktig hund, jeg hadde ikke de store bekymringer :)

Da vi ankom utstillingsområdet, var hun naturlig nok litt stressa. Hunder på alle kanter, og hun vil gjerne hilse. Vi var ute i god tid, to timer før oppmøtetid, så vi skulle ha tid til å roe ned før hun skulle i ringen.

Turen rundt utstillingsområdet gikk fint, mye å se på, og lukte på. Hun trakk en del i båndet, og viste litt stress, men ikke så jeg var bekymra.

Men da vi kom inn til ringene, og mellom telta ble Molly mer stressa. Noen store hunder som stod bundet, gjorde utfall i det vi passerte, og det var veldig skummelt. Stressnivået økte.

Til slutt ble alle lyder skumle, noen som slapp et bur i bakken, en brå bevegelse, alt var ubehagelig.

Prøvde gå litt rundt,  lite kjekt når hunden ser slik ut :/  Godbiter var et tilbakelagt kapittel, det å gjøre denne opplevelsen positiv var ikke mulig.

Utenfor utstillingsområdet kom halen opp og hun viste mer glede, men straks vi kom mellom teltene gikk hun i en slags apati.

Satte seg ned bare kikka. Søkte gjerne folk for å få trøst å kos, men ville helst ikke bevege seg rundt. Utstilling skal være kjekt for både hund og eier, dette var ikke moro for Molly. Jeg trakk henne helgens utstilling, slik vi kan trene mer på slike settinger :)

Jeg hadde nok kunne "dradd" henne med meg rundt i ringen, dommeren hadde ikke blitt noe problem. Hun er veldig glad i folk, og dommeren hadde nok blitt kjærkommen trygghet for kos og klapp. Men opplevelsen hadde blitt alt annet enn positiv.

Vi dro på besøk til bror Bamse (Carve Canem Merrit Maxim )  som bor noen minutter unna, det var veldig kjekt! :)

Idag dro vi en tur på fjellet, noe Molly satte mye mer pris på enn den dumme utstillinga :) Mye finere å se hunden i en slik setting, enn med halen ned og øyne som lyser av stress :)

Vakreste Pelsklingene

Nyttårsfeiring med feromoner og thundershirt

Har tidligere delt et innlegg om hvordan forebygge nyttårsfeiringa.



Nå er snart dagen over oss, og selve forberedelsene bør en ha unnagjort, så da er det "brannslukking" som må til.

Det er ennå et par dager å få kjøpt inn Adaptil, Feliway, Thundershirt og andre remedier du måtte trenge til hunden din.



I år skal Albert i tillegg til iHarmoni, som han har gått på et par uker allerede, få prøve Sileo. Et reseptbelagt preparat.



Thundershirt og feromoner har vært fantastisk for han de siste årene, men om han kan få det enda bedre, så vil nyttårsaften være en morsom dag for matmor også.

Fra felleskatalogen " Lindring av akutt engstelse og redsel hos hund utløst av uvant lyd." 

Nyttårsaften skal hundene få en lang tur tidlig på dag, vi går tur utfor allfarvei, der hundene kan få slite seg ut med godbitsøk, lek og moro.



Vel hjemme har jeg ordnet med kong med leverpostei, iq-leker og fylte margbein. Dette får dem servert utover kvelden om dem er urolige.

Dem blir ikke lufta etter kl 18, uten at dem viser store behov for at dem må ut. Om dem må ut, er det en kort tissetur i innegjerdet hage eller i bånd. Vil ikke et fyrverkeri på avveie skremme en hund som ikke har lært seg dette er farlig. Aldri gå med løs hund nyttårsaften, samme hvor lydig den er ellers. En skremt hund stikker fort!

Thundershirt sprayet med Adaptil er på fra ettermiddagen av, Adaptil er i stikkontakten allerede, så dette skal virke godt i huset.

Adaptil (D.A.P hund) og feliway (katt) er feromoner som virker beroligende. Adaptil for hund finnes som en adapter til å ha i stikkontakten, den bør settes i stikkontakten i god tid før nyttår, det tar 24 timer før feromonene blir skilt ut etter en har satt det i stikkontakten. Det dannes ikke noe lukt, og det påvirker ikke mennesker.



Der er et halsbånd som en kan bruke, dette må hunden gå med 24/7 da det på samme måte som adapteren må varmes opp med kroppskontakt for å virke.
Så finnes der ei sprayboks. Denne kan sprayes rundt om i huset, og virker 4-6 timer. Jeg har også sprayet på et skjerf eller thundershirt jeg har hatt på hundene.

Om du skal bruke sprayen, spray ca 20 minutt før hunden skal i rommet eller du kler på dyret plagget. 

Husk på katten og andre dyr også denne kvelden. Katten må holdes inne hele dagen og natta, den kan bli veldig skremt og rømme så langt unna den har problemer med å finne hjem. 



En siste metode jeg vil nevne er å klassiske betinge lydene fra fyrverkeriet. På samme måte som en lærer inn klikker, fløyte eller andre lyder, kan en betinge lydene fra fyrverkeriet til noe positivt med godbit. Om dette er første nyttårsfeiring med hunden din, gå for denne metoden her. 

Start tidlig på kvelden, eller i romjula om det blir sendt opp fyrverkeri, og gi hunden en godbit når du ser raketten blir sendt opp og FØR den smeller, slik at hunden allerede er opptatt med å spise godbiten når lyden kommer. Det er viktig å bruke veldig gode godbiter, pølser, ost, leverpostei etc. 

Når en har gitt godbiten FØR (så langt det er mulig) noen ganger, kan en vente med å gi godbiten til lyden kommer, etter kort tid vil en se at hunden ser oppmerksomt mot deg og slikker seg om munnen når fyrverkeriet smeller. Da har en klassisk betinga lyden av fyrverkeriet med maten, og hunden gleder seg til hvert smell.



Forskning viser at dyr som har mulighet til å finne seg et egnet gjemmested, har lettere for å komme over frykt enn dyr som blir stengt ute fra steder der dem føler seg trygge. Om dyret har mulighet til å legge seg i buret, eller under senga, for så komme ut inni mellom, skaper det en mestringsfølelse. Om dyret får avstengt alle steder der dem føler seg trygge blir dem gående hvileløst og det skaper mer frykt. La hunden få tasse litt rundt, grave i et pledd, legge seg under senga på soverommet, eller gå i kjelleren om den vil det, mest sannsynlig finner den et sted der den klarer å takle det som skremmer den til en viss grad.
Gi hunden trygghet om den søker til deg, ikke avvis den. Klapp og kos med den som vanlig.

Ønsker alle firebeinte ei fin nyttårsfeiring!

Og husk det er bare lov å sende opp fyrverkeri kl 18-02, 31. Desember!

Lovverket sier:
"Forbrukere kan avfyre fyrverkeri klasse II og III på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og 02.00, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av denne forskriften." (I Forskrift om eksplosjonsfarlig stoff - § 2-10 Håndtering av pyrotekniske artikler og gjenstander)"