De 7 små

Det blei ei laaaang natt, med nok av dramatikk.
3 timer fra vannet gikk til nr 1 kom, så ble det helt stopp. Hun hadde rier på og av, men ingenting skjedde. Jeg konfererte med andre oppdrettere, og til slutt med veterinær. Jeg må ta ferge for å komme meg til dyrlegevakta, og den går ikke så veldig ofte om natta. kl 01 ringte jeg veterinær, å sa hvordan ting lå an. Han ba meg prøve fiske valpen ut, og om det ikke gikk komme innover på halv 3 ferga, og d vil si at jeg hadde vært hos han halv 4.

Jeg og Helene gikk en laaaang tur i natta med håndkle og lommelykt. Aimee var ikke så veldig villig, men det måtte til. Da vi kom hjem var det lite action. Klokka tikka og da den nærma seg 02 bestemte vi oss for at vi måtte bare dra. Det var da 3 timer siden nr 1 kom. Jeg pakka alle sakene, og gikk for å varme opp bilen. Idet jeg går ned loftstrappa så hører jeg et brøl fra Helene "den kjeme!!!". Jeg bokstaveligtalt slipper ALT jeg har i hendene, mamma som står nederst i trappa for seg et lite sjokk da alt raser nedover trappa og jeg løper opp.

Tispa satt fast, så måtte lirke og lure for å få henne ut. Da hun endelig var ute fann jeg verken håndkle eller saks, da alt var blitt pakka ned for den lange bilturen. Aimee var helt gal å skulle spise morkaka å holdt på sluke hele valpen i tillegg siden jeg ikke fikk avnavla den.

Jeg ringte vaktveterinæren igjen, sa hvordan ting nå lå an om vi skulle se det an eller komme. Han sa vi kunne vente, det ville mest sannsynlig komme en valp til veldig kjapt. Og om det gikk helt i stå igjen, ta neste ferge som gikk kl 0430.

Heldigvis hadde han rett, 20 min etter nr 2 så kom nr 3. Også ei jente. Da hadde vi 1 gutt og 2 jenter <3

Tida gikk igjen sakte, var ute å tusla litt med lommelykta igjen, og denne gangen satte det fart på sakene og valp nr 4, en gutt kom en time etter nr 3. Nr 5, også en gutt, kom ikke lenge etter.
Aimee begynte nå bli sliten, samme var vi jordmødrene. Mamma gikk å la seg for å ta dagskiftet, jeg og Helene holdt stand. Igjen tar det laaaang tid. Hele 2 timer tar det før 6'ern kom. Nå var klokka rukket å bli halv 6 på morgenen, og vi var rimelig slitne. Jeg kjente at det var flere valper i magen, Aimee klarte ikke roe skikkelig men var kjempesliten så sovna sittende flere ganger. Skal sies at jeg duppa litt innimellom jeg også.
Tiden gikk og den gikk og den gikk, vi var ute på vandring gatelangs i Ulsteinvik nok en gang, denne gangen møtte vi alle som kjørte til jobb. Tror nok vi fikk noen rare blikk der vi går med lommelykt og hver gang hunden tisser, så sitter vi på huk å lyser :p
Men denne gangen funka det ikke å gå tur. Aimee hadde et par rier inni mellom, men ikke nok til at det kom noen valp. Og hun var så sliten stakkar =(

Da klokka ble 09 og det var over 3 timer siden nr 6 kom var det nok, ringte den lokale veterinæren for å høre om jeg kunne få oxytocin. Han var litt skjeptisk, tilfelle det ikke fungerte og det ble keisersnitt, så hadde ikke han det han trengte for å utføre det å samtidig redde valpene. Fikk heldigvis komme rett til Ålesund, så halv 10 satt jeg og mamma på ferga dit. Mamma i baksete med Aimee og valpene og jeg en noe trøtt sjåfør, som sikkert bare kjørte på adrenalinet.

Vel framme tok vi røntgen, dem kunne se 2 valper, og den som lå i fødselskanalen var STOR! Dem ville først forsøke sette oxytocin, for å unngå keisersnit. Aimee begynte rimelig fort å trykke, men det skjedde ingenting.



Veterinær Ole, som jeg hadde snakka med et par ganger i løpet av natta, kom for å prøve få ut valpen. Og som han jobba! Stakkars mannen var helt svett. Aimee pressa og han med ei hånd inni, og ei utenpå magen for å få valpen bakover. Aimee hadde det ikke spesielt godt da, såg rimelig vondt ut.Begynte nesten gråte på hennes vegne :/ Men hun var tapper, pressa så hun ble blodsprekt i øynene.
Uten ha noe nøyaktid tid, så mener jeg vi holdt på i ca 30 min før den var ute. Dessverre var denne død, hadde nok ikke tålt ligge så lenge i fødselskanalen og den røffe behandlingen som måtte til for å få den ut. Valpen var kjempestor, fikk ikke veid den, men jeg mener den var nok godt over 500g. Ikke rart lille Aimee ikke klarte føde den naturlig!

Den siste, og åttende kom få minutt etter den store. Dette var også en gutt :) Så da har vi 5 gutter og 2 jenter :)
Aimee ble litt fra seg da Ole bare kasta den døde valpen, så da sistemann kom var hun snar å plukke han opp å prøvde finne et gjemmested. Stakkars snuppa <3
Det trygge var at nå var jeg sikker på at alle var ute, og det hadde gått etter forholdene veldig bra. Fikk pakka oss ut i bilen å starta på hjemferden :)

Nå er alt bare fryd og idyll, både hos Aimee og Enya <3



jeg skal ta meg en lang hvil, har vært våken i godt over et døgn, og de foregående nettene før det har jeg nesten ikke sovet grunnet en makkete Enya.

Kommer tilbake senere med bilder av de små! :)