Har skrevet mye om hvordan utviklingen er for valpene gjennom svangerskap og etterhvert i ukene som kommer i bloggen, men har ikke tatt så mye for meg hvordan det er å være oppdretter.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om medaljens bakside, så det skal jeg ikke gjøre nå :)
Når en tar på seg det ansvaret å sette små liv til verden, så har et enormt ansvar å gjøre det aller beste for tispa og for de små.
I tiden før fødsel kan det være lite søvn da tispa er urolig, en prøver gjøre det mest mulig komfortabel for henne i den siste tiden, ikke minst under fødsel.
Selve fødselen kan være langtekkelig og til tider skremmende, en vil så gjerne det skal gå bra med alle valpene, dem skal være friske, spreke og i live. Når fødselen endelig er over, så starter en rekke med nye bekymringer.
Får dem i seg nok melk? Får dem gjort fra seg? Er dem livssterke nok? Har tispa det bra? Får tispa i seg nok mat? Nok vann? Er det for varmt eller for kaldt?
Første 10-14 dagene blir tispa overvåket omtrent 24/7. Jeg sover hos dem om natta, sitter med dem om dagen. Det går så innmari fort at ei tispe sitter/ligger seg på en valp, og når jeg har satt desse små livene til verden, må jeg gjøre mitt ytterste for at dem får det livet som er ment.
Første dagene er det ekstra spennende om mor får melk, og det er på vekta med valpene for å se om dem går opp i vekt. På natta våkner en av den minste lyd, og i noen tilfeller har jeg hatt på alarm flere ganger gjennom natta for å være helt sikker på å våkne se til de små. Spesielt med store kull når det er større fare for at mor ikke klarer ha kontroll på alle de små. En blir veldig flink til å telle antall valper i kullet. Et overblikk, om der mangler en som kanskje ligger bak mor, eller gjemt seg under halen er det å finne fram den så en kan legge seg til å sove igjen.
Det sier seg selv da at det blir lite søvn og hvile den første tida.
Jeg bruker et oppblåsbart plaskebasseng som fødeplass og de første ukene for valpene. Tidligere har det vært valpekasse med en rundkant rundt hele kassa nederst, slik valpene ikke kommer i klem mellom ryggen til mor og kanten på kassa. Med basseng så er det ikke mulig at valpen kommer i klem, da bassenget gir rom for at valpen kan bevege seg, selvom den ligger bak mor inntil veggen. Det er også veldig lett rengjøre, det blir jo en del blod under fødsel og dagene etter. Da er det lett vaske av. Og mellom valpekull kan hele bassenget desinfiseres skikkelig på en enkel måte.
Da Qarma fikk sine små blei ho ekstremt sliten og hadde smerter under fødsel. Ho sov nok ikke på nesten to døgn siden ho var i blokkingsfasen ganske lenge. Selve fødselen varte ikke så veldig lenge heldigvis vannet gikk halv to og ca 17 kom siste mann. Etter fødselen så sov hun, hun sov og sov og sov. Valpene fikk suge, hun hadde melk og dem var fornøyde. Helt til en av dem fikk vondt i magen, da oppdaga jeg. Hun vaska dem ikke :O Hun va så sliten, at hun rett og slett ikke orka ta på seg den oppgaven. Prøvde oppmuntre henne, men hun var ikke interessert. Så da var det fram med en liten fuktig klut å hjelpe valpene få av seg. Etterhvert gjør jeg det eneste jeg kan, belønne henne for å snuse på valpene og etterhvert for å slikke på dem. Godbit og ros, rett og slett forsterke atferden. Og da kom vi oss i mål i løpet av det første døgnet til valpene. Nå er det ingen vonde mager :)
Under fødselen kom der heller ingen av morkakene, så det blei igjen 4 morkaker i magen til Qarma. Det kan potensielt være skummelt. Da det kan danne betennelse. Jeg og Qarma var på noen hyppige doturer, og det så ut til hun på et vis klarte å få dem av seg å spise dem i løpet av de første døgnet. Ikke superheldig akkurat at hun spiste dem i seg, da det førte til at magen hennes ble i ulaget. Så da måtte vi til med Zoolak og yogurt. Normalt sett når en hund har dårlig mage blir den fasta et døgn, men en kan ikke faste ei diende tispe. Ser heldigvis ut til at det er nesten helt bra nå. Har ikke topp matlyst, men spiser fôret sitt med yogurt på.
Så får jeg ta igjen litt tapt søvn og sosialt liv etterhvert ;)
For å ha litt kontroll på Molly og de små når jeg er på barselvavd med Qarma har jeg overvåkingskamera. Veldig greit kunne sjekke innom, få varsel ved lyder og bevegelse. Molly er superflink og de små er ikke så veldig små med sine snart 2kg så der er ingen fare for at dem skal bli klemt ihjel av sin mor ;)
Så det er mange bekymringer den første tiden, en blir sliten av tanker og deprivert på søvn. Det er ikke en rosenrød idyll der en ligger med valpene og mor i en evig valpedus, selvom det kan se slik ut via SoMe ;) Prøver svare på kommentarer,sms og mailer, men ikke alltid overskuddet er helt der nå denne første tiden :)
Jeg har vært heldig som har flinke mammaer som har godt med melk, så langt friske og spreke valper og kan gi alt stellet til mor. Nå som Molly sine nærmer seg 3 uker, starter moroa etterhvert med fôring, vasking av tiss og bæsj, sosialisering +++ så da begynner den virkelige jobben :D
