Oppdretter første døgn med valper

 Har skrevet mye om hvordan utviklingen er for valpene gjennom svangerskap og etterhvert i ukene som kommer i bloggen, men har ikke tatt så mye for meg hvordan det er å være oppdretter. 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om medaljens bakside, så det skal jeg ikke gjøre nå :) 

Når en tar på seg det ansvaret å sette små liv til verden, så har et enormt ansvar å gjøre det aller beste for tispa og for de små. 

I tiden før fødsel kan det være lite søvn da tispa er urolig, en prøver gjøre det mest mulig komfortabel for henne i den siste tiden, ikke minst under fødsel. 

Selve fødselen kan være langtekkelig og til tider skremmende, en vil så gjerne det skal gå bra med alle valpene, dem skal være friske, spreke og i live. Når fødselen endelig er over, så starter en rekke med nye bekymringer. 
Får dem i seg nok melk? Får dem gjort fra seg? Er dem livssterke nok? Har tispa det bra? Får tispa i seg nok mat? Nok vann? Er det for varmt eller for kaldt? 

Første 10-14 dagene blir tispa overvåket omtrent 24/7. Jeg sover hos dem om natta, sitter med dem om dagen. Det går så innmari fort at ei tispe sitter/ligger seg på en valp, og når jeg har satt desse små livene til verden, må jeg gjøre mitt ytterste for at dem får det livet som er ment. 

Første dagene er det ekstra spennende om mor får melk, og det er på vekta med valpene for å se om dem går opp i vekt. På natta våkner en av den minste lyd, og i noen tilfeller har jeg hatt på alarm flere ganger gjennom natta for å være helt sikker på å våkne se til de små. Spesielt med store kull når det er større fare for at mor ikke klarer ha kontroll på alle de små. En blir veldig flink til å telle antall valper i kullet. Et overblikk, om der mangler en som kanskje ligger bak mor, eller gjemt seg under halen er det å finne fram den så en kan legge seg til å sove igjen. 

Det sier seg selv da at det blir lite søvn og hvile den første tida. 

Jeg bruker et oppblåsbart plaskebasseng som fødeplass og de første ukene for valpene. Tidligere har det vært valpekasse med en rundkant rundt hele kassa nederst, slik valpene ikke kommer i klem mellom ryggen til mor og kanten på kassa. Med basseng så er det ikke mulig at valpen kommer i klem, da bassenget gir rom for at valpen kan bevege seg, selvom den ligger bak mor inntil veggen. Det er også veldig lett rengjøre, det blir jo en del blod under fødsel og dagene etter. Da er det lett vaske av. Og mellom valpekull kan hele bassenget desinfiseres skikkelig på en enkel måte. 

Trygt, lunt og godt for mamma og valper. 

Som underlag har jeg vetbed, en type tepper som isolerer, har gummiert underside så det ikke sklir og mor har vansker med å grave i det, samt det trekker til seg væske om valpen tisser. Da blir ikke valpen liggende på vått og kaldt underlag. Vet bed går det veldig mye av. Teppene vaskes ofte og på 90 grader så det ikke danner seg bakterier. 

Jeg prøver alltid å ha litt underlag uten teppe, så valpene kan søke dit om dem er varme. Som en ser over her på Molly sine valper, så  er ikke dem så veldig interessert i å ligge sove på teppet. Helt fra dem var nyfødt omtrent søkte dem kulde. Vi hadde ei skikkelig varmeperiode i starten av Oktober, og ved et par anledninger måtte jeg legge valpene rett på kalde parketten for at dem skulle klare roe seg. Nå som det er kaldere ute, ser jeg Qarma sine nyfødte velger helst ligge på teppet. Jeg har en temperaturmåler som står på golvet, og måler tempen som er langs golvet i rommet. Den ligger på nøyaktig det samme nå som da Molly hadde sine valper. Men spørs nok om huset i seg selv var varmere siden det var varmere i været. Nå har vi hagl, storm og veldig lav temperatur ute. Inne på valperommet når valpene er nyfødt holder jeg rundt 22 grader. Valper klarer ikke regulerer temperaturen selv, og trenger derfor at det er en passelig romtemperatur. Hverken for varmt eller for kaldt.  Valpene sier i far om dem er for varme eller for kalde, da er det sutring og klaging. Kalde valper ligger gjerne i en stor klump sammen, ikke for kosen sin skyld men for å holde varmen. Om det er alt for varmt vil valpen søke rundt og rundt etter en litt kjølig sted legge seg. 

Da Qarma fikk sine små blei ho ekstremt sliten og hadde smerter under fødsel. Ho sov nok ikke på nesten to døgn siden ho var i blokkingsfasen ganske lenge. Selve fødselen varte ikke så veldig lenge heldigvis vannet gikk halv to og ca 17 kom siste mann. Etter fødselen så sov hun, hun sov og sov og sov. Valpene fikk suge, hun hadde melk og dem var fornøyde. Helt til en av dem fikk vondt i magen, da oppdaga jeg. Hun vaska dem ikke :O Hun va så sliten, at hun rett og slett ikke orka ta på seg den oppgaven. Prøvde oppmuntre henne, men hun var ikke interessert. Så da var det fram med en liten fuktig klut å hjelpe valpene få av seg.  Etterhvert gjør jeg det eneste jeg kan, belønne henne for å snuse på valpene og etterhvert for å slikke på dem. Godbit og ros, rett og slett forsterke atferden. Og da kom vi oss i mål i løpet av det første døgnet til valpene. Nå er det ingen vonde mager :) 
 Under fødselen kom der heller ingen av morkakene, så det blei igjen 4 morkaker i magen til Qarma. Det kan potensielt være skummelt. Da det kan danne betennelse. Jeg og Qarma var på noen hyppige doturer, og det så ut til hun på et vis klarte å få dem av seg å spise dem i løpet av de første døgnet. Ikke superheldig akkurat at hun spiste dem i seg, da det førte til at magen hennes ble i ulaget. Så da måtte vi til med Zoolak og yogurt. Normalt sett når en hund har dårlig mage blir den fasta et døgn, men en kan ikke faste ei diende tispe. Ser heldigvis ut til at det er nesten helt bra nå. Har ikke topp matlyst, men spiser fôret sitt med yogurt på. 

Nå er det bare idyll, og det jo slik en vil ha det :)  Molly og Qarma tar oppgavene sine med stort alvor. Valpene får all den morskjærlighet dem trenger for å vokse og trives :) 
Så får jeg ta igjen litt tapt søvn og sosialt liv etterhvert ;) 

For å ha litt kontroll på Molly og de små når jeg er på barselvavd med Qarma har jeg overvåkingskamera. Veldig greit kunne sjekke innom, få varsel ved lyder og bevegelse. Molly er superflink og de små er ikke så veldig små med sine snart 2kg så der er ingen fare for at dem skal bli klemt ihjel av sin mor ;) 

Så det er mange bekymringer den første tiden,  en blir sliten av tanker og deprivert på søvn. Det er ikke en rosenrød idyll der en ligger med valpene og mor i en evig valpedus, selvom det kan se slik ut via SoMe ;) Prøver svare på kommentarer,sms og mailer, men ikke alltid overskuddet er helt der nå denne første tiden :) 

 Jeg har vært heldig som har flinke mammaer som har godt med melk, så langt friske og spreke valper og kan gi alt stellet til mor. Nå som Molly sine nærmer seg 3 uker, starter moroa etterhvert med fôring, vasking av tiss og bæsj, sosialisering +++ så da begynner den virkelige jobben :D

Hvordan finne en seriøs oppdretter?

Dette spørsmålet kommer stadig opp i de fleste hundergrupper.

Hvem som den rette oppdretter for akkurat deg, er ikke sikker er den rette for naboen.
Det kommer an på hva en skal bruke hunden til, og om oppdretter føler du er den rette valpekjøperen for deres valp.
Men noen ting kommer en ikke unna, det er hvordan valpene vokser opp, foreldrenes helse og gemytt og valpenes stamtavle.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel, publisert i Canis sitt tidsmagasin, februar 2014, om oppdretters ansvar for valpene.
http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2014/04/oppdretters-ansvar-valpens-grunnlag.html

Alle som har et valpekull, om det er planlagt eller et uhell, rasevalper eller blandingsvalper. Så er en oppdretter og har ansvar for valpene og valpekjøperne. En har ansvar for valpene sin helse og oppvekst. Ansvar for valpene sin utvikling og at valpene kommer til gode hjem. 

Det kan nok noen ganger føles som du er i et tredje grads forhør når du ringer en oppdretter, men oppdretter vil bare at valpen skal komme til et godt hjem. Det er mer foruroligende om oppdretter ikke spør deg noen spørsmål i det hele tatt.

Som valpekjøper, har du din rett til å spørre oppdretter spørsmål også. Hvordan valpene vokser opp, hvordan hundene bor, hundenes helse, oppdretters syn på hundehold og trening, rasens helse, oppdretters mål med kombinasjonen og mye mer.

Håper dette kan gi deg en liten pekepinne på hvordan du kan finne en seriøs oppdretter, og den oppdretter som er rett for deg, når du skal kjøpe din neste valp. 

Norsk Kennel Klub publiserte en artikkel i Hundesport 3- 2012 om "hvordan finne en seriøs oppdretter?", gjengitt i bildene under. 

(trykk på bildene for å se dem større)

Artiklen kan leses i sin helhet i hundesport http://viewer.zmags.com/publication/ed4fb62a#/ed4fb62a/14

Oppdretters ansvar - valpens grunnlag resten av livet

Valpens første leveuker – grunnlag for resten av livet

Artikkelen publisert i Canis februar 2014, forfatter Beathe Pilskog

En oppdretters ansvar starter allerede før valpene er tiltenkt. Det å finne foreldredyr som er gode nok er en stor oppgave. Ikke bare skal de følge rasens helsekrav, som ofte er minimale, men de bør også ha over gjennomsnittet godt gemytt slik at de tilfører rasen noe positivt.

Når dette er i boks, kan man begynne å vente på valpene. Når valpene er i mors liv, skal mor behandles som normalt. De skal utsettes for normalt stress, normalt med turer og normalt med trening. Prenatalt (i mors liv) stress er til en viss grad sunt, men for mye vil kunne skade valpene. For eksempel vil det kunne skade valpene om tispa blir skremt, utsatt for store påkjenninger eller lignende.

Det er viktig at oppdretter gir tispa nok kos og stimuli under drektighet, spesielt under siste del av drektighet. Klapp og kos fører til produksjon av oxytocin, prolaktin, dopamin og endorfin (Løberg 2007), som er bra for tispa. Valpene har evne til å kjenne berøring, og viser en høyere toleranse for berøring om tispa er blitt strøket mye på buken siste del av drektighet.

Fosteret påvirkes av glucosekortikoider gjennom placenta. Det har vist seg å påvirke blant annet valpenes vekst, valpenes fryktutvikling og fryktterskel. Effekten vises spesielt hos valper etter fryktsomme tisper. 
Dette kan mest sannsynlig påvirke sosialiseringsperioden

De første 3 ukene har valpene verken syn eller hørsel, det kaller vi den neonatale perioden. Selv om valpene er hjelpeløse i denne perioden, vil det være lurt å sette i gang med håndteringen av dem i korte perioder. Valpen vil da være mer rustet til å akseptere mennesker. Valpen kan også stresses i små doser, for eksempel ved å legges vekk fra mor i korte perioder (30-60 sek), og tilbake. Dette kan hjelpe valpen å takle stress bedre når den blir eldre.

Selv om oppdretters rolle er der disse første 3 ukene, er mor og søsken de viktigste i valpen sitt liv den aller første tiden.

Oppdretters jobb begynner for alvor når de første 3 ukene er unna. 

Morten Bakken sammenligner sosialiseringen med preging som vi har hos andre arter, og den er fra ca 3 til 10 uker. Det er litt raseavhengig når sosialiseringsperioden er over. Men når vi vet at sosialiseringen skjer i en så kort og kritisk periode i dyrets liv, ligger en veldig viktig jobb i oppdretters hender

 Bakken forteller videre at sosialiseringen i stor grad styres av valpens motivasjon for å følge etter bevegelige objekter og avsluttes når frykten for ukjent stimuli blir sterkere enn utforskningsmotivasjonen. Utforskningsmotivasjonen utvikles tidligere enn fryktmotivasjonen, slik at valpene skal kunne utforske “verden” før de skjønner at dette er skummelt. Det er veldig viktig at valpene har kontakt med mennesker daglig, valper som ikke har hatt noen form for kontakt med mennesker før de er 10 uker vil i de fleste tilfeller forbli sky resten av sitt liv. Varigheten av sosialiseringsperioden vil i stor grad påvirke sosialiseringsresultatet. Om oppdretter gjør en dårlig jobb under sosialiseringsperioden, vil dette kunne påvirke valpen senere i livet.

Det er viktig å gi positive erfaringer, og som en ser av bildet her har valpen mulighet til å trekke seg tilbake om den synes det er skummelt. Oppdretter bør også kunne lese valpen og situasjonen slik at det ikke går over grensen for hva valpen takler.

Det er viktig å møte mange slags folk, gamle, unge, barn, voksne og gjerne folk med flere hudfarger. Jo flere positive erfaringer valpen gjør seg, jo større er sjansen for at dette blir en del av valpens repertoar over ting som ikke er farlige.

Man starter i det små, og utvider gradvis. La valpen først få hilse på folk og dyr hjemme, deretter ute i forskjellige miljø.

Det er viktig å treffe forskjellige raser, farger, små og store. Dette må være hunder som er trygge og stabile, som kan gi valpene gode opplevelser.

Valpene bør få mange og varierte opplevelser, dette skaper koblinger i hjernen når nervecellene dannes. Valper som vokser opp i lite stimulerende miljø vil ha færre koblinger enn valper som vokser opp i et stimulerende miljø. Understimulering når hjernen utvikles kan føre til en underutviklet hjerne og atferdsmessige problemer.

De aller fleste hunder må kjøre til sine nye hjem og sitter mye i bil i løpet av livet sitt, så det er viktig at valpene er med på bilturer flere ganger hos oppdretter.

Valpene bør vokse opp inne i huset til oppdretter, et såkalt stueoppdrett, er en oppdretter som vil gi valpene mye gratis. Valpene vokser opp som en del av hverdagen til familien, og blir vant med alle lyder den skal flytte til når den blir 8-9 uker. TV, støvsuger, lyden av kasseroller, vaskemaskin, toalett, radio, dører som smeller, mobiltelefoner som kimer osv. Valper som vokser opp i fjøs, på låver o.l. vil ikke få dette som en del av det daglige, dermed ikke bli habituert til det fra første stund.

Det er også viktig at oppdretter håndterer valpen ofte med tanke på pelsstell, kloklipp, tannsjekk og øresjekk. Gjerne få besøkende også til å gjøre denne prosedyren. Dette er noe valpen må vennes til både med tanke på veterinærbesøk i årene som kommer. De aller fleste raser må børstes, og de fleste hunder må en klippe klør på. Dette må ikke gjøres under tvang, men gjøres til en kosestund når valpen er trøtt og gjerne med en godbit på lur. Det gjør jobben for valpekjøper lettere når den skal ta over. Når valpene skal til sin første helsesjekk og vaksinering hos veterinær før avreise, er det lurt at oppdretter har med seg godbiter for å gi valpene positive opplevelser på veterinærkontoret.

Jo flere gode erfaringer valpene får, med folk og dyr, jo større sannsynlighet er det for at dem blir trygge voksne hunder.

Valpene bruker de 8 ukene på å lære seg hundens språk, de lærer seg bitehemming, de leker med hverandre, de jakter på hverandre og de slapper av sammen. Tispa har også mye hun skal lære dem. Gode tisper leker fint med valpene sine.

Når valpen er ca 8 uker er den klar for å reise til sitt nye hjem. Leken mellom valpene kan bli litt voldsommere, og det er på tide at de skilles. Valpen kommer da i en tilknytningsperiode, og det er derfor en fin tid for valpen å flytte til sine nye eiere og knytte bånd med dem. Det er viktig at den nye eieren fortsetter jobben med miljøtrening og sosialisering som oppdretter har gjort. Har oppdretter lagt et godt grunnlag, er det lett for valpekjøper å bygge videre på dette ved å melde seg på et godt valpekurs, og gi hunden gode positive opplevelser i hverdagen.

Rule of 12:

Minimum 12 ulike underlag: Parkett, teppe, fliser, trespon, asfalt, betong, gress, vått gress, vann, snø, søle, singel, fjell, mose & lyng, på et bord, på en stol, skrå flater, osv

Lekt med 12 forskjellige leker: Kosedyr, stor & liten ball, harde leker, leker med lyder, leker i tre, plast og kartong, melkekartong, leke i metall, bilnøkler, tau, osv

Opplevd 12 ulike miljø: Hjemme (inne), hjemme (ute), fremmed hus, bil, garasje, skolegård, sjøen, elv/foss, vaskerom, bensinstasjon, kjeller, heis, butikk, tog stasjon, skog, motorvei, veterinær (bare hilse på og få masse godbiter), osv.

Møte og samhandle med minst 12 nye personer: Barn (alle aldere), voksne (mest menn), eldre (også mest menn), rullestolbrukere, folk på krykker, iregntøy, på ski, folk imotorsykkelutstyr (inkl. hjelm), med hatt, solbriller, paraply, osv..

Eksponert for minimum 12 ulike og uvanlige lyder: Klapping, synging, vaskemaskin, støvsuger, dørklokke, garasjeport, buss/lastebil, motorsykkel, tordenvær, fyrverkeri, skudd, slagdrill, andre dyr (hest/ku, osv.), gressklipper, osv.. Her er det viktig å alltid følge med valpens reaksjon og legge lydnivået så lavt at valpen ikke blir skremt! Den kan vise interesse, men ikke frykt. Gradvis økning og masse belønning (mat/lek) for å ignorere lyden er nøkkelen her. Selv bruker jeg, i tillegg til naturlige lyder, også CD-plater med ca.500 ulike lyder som spilles (gradvis sterkere) fra valpene er 4-5 uker gamle..

Eksponert for minst 12 bevegelige objekter: Sykkel, skateboard, jogger, biler, mopeder, skurefilla, barn som spiller fotball, frisbee, katter/ekorn/hester og lignende som løper, modellfly, osv.. Disse objektene skal ikke jages – kun observeres! Belønn ro!

Oppleve 12 utfordringer: Klatre over/inn i/ut av/gjennom en pappeske, gå gjennom papp rør, opp trappetrinn, over hindringer av ulik form og materiale, leke gjemsel, nærme seg en oppslått paraply, ballansere på ujevnt og ustødig underlag, få godbiter ut av en flaske eller lignende, klatre over kosteskaft/trestamme, osv.. Oppgavene må tilpasses rase, alder og individ – og ikke være vanskeligere enn at valpen lykkes.

Håndtert av alle familiens medlemmer minst 12 ganger i uken: Løft over bakken, hold mot brystet, legg på fanget, ta på/i ører, ta i munn, ta tempen, berør labber, klipp negler, hold rolig på et bord (type; veterinærbesøk), børst pels, av/på med halsbånd osv..

Fått mat fra 12 ulike fat og/eller situasjoner: Metallskål, plastskål, papp plate, fra toppen av en snudd skål, fra hånden, rett fra bakken, i en Kong-ball, strødd utover, osv..

Spist på 12 forskjellige steder: På kjøkken, i stuen, på terrassen, på gresset, i bur, i bilen, i skolegården, på hytta, i garasjen, under en paraply, i ett telt, nær en skytebane (uten skudd), på venteværelse til veterinæren, i fremmed hus, osv..

Lekt med 12 ukjente valper (og/eller rolige hunder) så mye som mulig: Under oppsyn og i trygge omgivelser. Unngå mas (stress) og overdreven aggresjon mellom valpene. Gi dem oppgaver og utfordringer som beholder roen.

Vært alene 5 til 45 minutter 12 ganger i uken: Uten familie eller andre hunder til stede, helst når valpen er trett - og alltid i trygge omgivelser. Gradvis utvikling fra å være alene med kullsøsken - til uten andre tilstede. Tilpass etter valpens alder og personlighet.

Gått i bånd (kobbel) minst 12 ganger - på minst 12 forskjellige steder: Bruk gjerne sporsele (sykkelsele) vekselvis, eller i stedet for halsbånd. Halsbånd bør ikke brukes som redskap for straff.

Kilder:

Bakken, Morten, Forelesning UMB, november 2009

Løberg, Gry, Valpesosialisering, Canis Forlag, 2007

Næss, Runar, http://www.wolfdog.no/hundeprat/valpeutvikling.asp

Bildene på rule of 12 - foto Gitte Børgesen

I kjølevann av kritikk mot Kronsprinsparets valg av oppdretter

Jeg har kritisert oppdretteren til labradoodlen til Kronprinsparet. Skal ikke skrive så mye mer om dem nå, men vil legge ut en informasjonsfilm som er laget for NKK for å opplyse valpekjøpere om hva som er et minimum når en skal velge oppdretter.

Dette gjelder ikke bare Drøbak Hundehotel, men uansett hvor du kjøper hund så skal det være et minimum at hundene er helsesjekket, følger raseklubbens strategier, hundene skal ha god dyrevelferd, valpene skal selges med helseattest, vaksinert, hatt ormekurer, vokst opp som familiehunder og blitt miljøtrent av oppdretter. Valpen skal få med seg kjøpskontrakt og du skal få god informasjon av oppdretter om valpens tid hos oppdretter og hvordan du skal stelle valpen videre. Valpen skal være registrert i NKK og du skal få en stamtavle på valpen.

Bare funksjonelt friske hunder skal i avl, så om hunden er HD-fri, men har allergier så skal ikke den i avl. Den skal være en frisk hund til daglig, ikke bare følge akkurat den rasens minimums krav.

Kjøper du en rasehund, så vet du hva du får. Du vet hvordan den blir seende ut, og du vet omtrent hvilken egenskaper den vil få.

Å være oppdretter... bare kos?

Mange jeg snakker med har et rosenrødt bilde av det å være oppdretter. Valpekos i 8 uker uten noe jobb, for ikke snakke om alle pengene en tjener! En blir millionær av å ha et valpekull!

Vel...medaljens bakside er trist, vond, frustrerende.. det er IKKE bare kos å ha valpekull!

En står ovenfor mange farer når en velger å sette valper på tispa si, en har 8 uker med HARD jobb foran seg, uker med lite søvn og med redsel for å gjør noe galt. 8 uker med arbeid for å utruste valpen til et langt liv utenfor valpekassa sine trygge rammer. 8 uker med å tørke tiss, tørke bæsj, fôre valpene og tispa flere ganger om dagen, og dette om både valper og mor er friske. Om en får syke hunder, da blir hverdagen enda travlere!

Før jeg satte til verden mitt første valpekull, var jeg på kurs for å lære om avl og oppdrett, jeg kjøpte inn bøker som kan beskrive hvordan drektigheten forløper, fødsel, hvordan behandle spevalper og ikke minst.. hva gjør en med valper som blir født med defekter.

Mye skal være klart i forkant av en valping,en bør ha veterinæren på speed-dial, nok tepper, nok håndduker, næringsrik mat til tispa, en jordmorhjelp i bakhånd, og dette skjer jo som oftes om natta så ha fergeruter nedskrevet så en vet hvor lang tid det får før en kommer seg til veterinær er også viktig.

En bør ha avlsforsikra tispa si, et keisersnitt er DYRT! Spesielt om det skjer på natt til søndag med helgetillegg og nattillegg. Hvordan vite når grensa går, når bør en ringe dyrlege, når går ting galt? Det vet en vel aldri. En har sjekkpunkter å gå etter, men ting kan gå galt likevel. Det har både jeg og andre oppdrettervenner erfart gang på gang. En mister valper og i værste fall mister en mor.

Å sette valper til verden, uten å ofre en tanke at ting kan gå helt feil, det er galskap, det er ikke bare kos, harmoni og lukten av nyfødte fornøyde valper. En skal finne rette valpekjøpere til de små, et hjem der en føler at hunden kan få det bra de neste 12-15 årene. En kan risikere med å sitte med en eller flere valper hjemme, om en ikke får solgt alle. Har en tid og kapasitet til det?
En må ha fri fra jobben for å reise parre, og ikke alltid rekker en fram i tide og tispa vil ikke ha hannhunden. En må ha fri fra jobb i forbindelse med fødsel, ofte ganske spontant da fødsel ikke kan planlegges. Er sjefen grei nok, eller jobben tilrettelagt til at det er mulig? Har du råd til å ikke tjene penger når en må ha fri fra jobben i ukesvis?

Da Celia fikk sitt første kull, alt gikk tilsynelatende bra med fødsel. Valpene kom på tur og orden, men den ene valpen hadde en fødselsdefekt i foten. Etter et par dager når ting hadde roet seg hjemme, reiser jeg til veterinær med valpen (og mor og søskene) for å sjekke om dette er noe en kan gjøre noe med. Veterinæren sier jeg bør se hvordan den er når den kommer oppå beina, om den kan bevege seg normalt som søskene og ber meg komme tilbake når valpen er 4 uker.

Alida 3 uker, høyre framlabb er deffekt og vokser ikke i takt med kroppen.

Etter 4 uker reiser jeg tilbake, å avliver den lille bamsen. Noe av det værste jeg noen gang har gjort! Sitte der med en liten ulldott, så søt som sukker, å gi den siste sprøyta før den har fått opplevd noe av livet. Og dette er vel egentlig en av solskinnshistoriene, mor og de resterende valpene levde et godt liv.


Kvelden før Alida vandrer over regnbuebroen, sammen med mamma Celia

Da Aimee fikk sitt første valpekull, da fikk hun 10 valper. Som førstegangsmor var dette alt for mye for henne! I tillegg fikk hun en betennelse, ble veldig syk og måtte gå på antibiotika. Noe som reduserte melkemengden hennes. Selvom jeg sov hos henne de første 3 ukene, klarte hun legge seg på en valp så den døde i løpet av de første dagene.
Jeg måtte flaske opp flere av valpene, noen fikk ekstra melk 2-3 ganger om dagen, mens de som var litt svakere fikk flaske annen hver time. Å tro at valpen suger seg fast i tutten på flaska som en baby, da tror en feil. Det er mye jobb å få valpen til å ta flaske. Det er også en risiko at valpen får melk i lungene, dette fører til lungebetennelse og valpen vil mest trolig dø. En må være hos tispa og valpene 24/7,  søvndeprivering er et faktum. Til slutt går en på autopilot og vet omtrent ikke hva som er natt eller dag.
Aimee mista enda en valp etter 3 uker, den var nok syk og døde plutslig. 2 begravelser hadde vi i løpet av kort tid, veldig trist for både meg og ungene. En blir glad i desse små livene :(

Oktober 2011 ventet jeg to valpekull, Enya og Aimee skulle ha små. Da Enya fikk sine små førstefødte, fikk jeg en oppdretters mareritt. Den ene etter den andre valpen kom ut dø, det var ingen mulighet å få liv i dem, dem hadde nok vært dø i flere timer. Alt skjedde veldig fort, jeg satt der alene, hun fikk to friske valper men hun klarte ikke å legge fra seg de døde. Da alt var over, fikk jeg pakka bort de døde valpene, Enya lette lenger etter dem.  Etter litt søvn i valpekassa den dagen, var det Aimee sin tur å få sine små. Hun var stor, og jeg var "redd" for det var like mange som i første kullet. Første valpen satt bloggfast, alt vi jobba og prøvde så satt den fast i fødselsopningen. Vi jogga opp og ned trapper, vi jogga langs veien nedfor huset, masserte, lirka men ingenting hjalp. Veterinæren ble ringt, og vi avtalte komme på neste ferge. Dette var selvsagt om natta og fergene går ikke alt for ofte. I det vi skulle til å sette oss i bilen, kom valpen. Ei stor tispe. Etter dette gikk det greit, helt til alt stoppa opp på morgenen.  Igjen ingen mulighet å få ut valpen. Jeg kjente der var minst 2 valper, jeg var trøtt etter flere netter uten søvn, Aimee var trøtt og klarte ikke presse. Vi måtte reise til dyrlege i Ålesund. Vel framme tok dem røntgen, 2 valper lå i fødselåpningen og kom ikke ut. Dyrlegen jobba og jobba, Aimee var så tålmodig, lå helt stille selvom det måtte være et smertehelvete. Etter en time med intens jobbing, fikk han ut valpen. Dessverre dødfødt :( Den siste valpen kom like etterpå, den var heldigvis i live, 7 vakre småtollere kom til verden den oktobernatta. 

Dessverre var ene gutten litt svak, vesle Gabriel. Han hadde 7 søsken å "sloss" med om melka, så han fikk flytte til Enya som hadde mista tre av sine fem små. Likevel gikk han dårlig opp i vekt. Flaske og varme var det han trengte, flere turer til veterinær, antibiotika måtte gies på sprøyte til den vesle kroppen og alt var veldig tungt. Men vi prøvde, Amelia som da var 5 år, fostra opp valpen som en baby. Han lå i ei tøfle sammen med henne, og hun ga han flaske hver gang han våkna. Den dagen vi måtte reise avlive han, var veldig tungt for oss, spesielt for Amelia som hadde vært reservemamma for han i 3 uker :(

redigert inn etter jeg fikk mitt 10.kull i November:

Enya var på dag 63, hun har bare gått opp 2kg i løpet av svangerskapet og ser ikke drektig ut. Røntgen på dag 54 viser 4 valper. Dag 63 kommer, temperaturen går ned men ingenting skjer. Tempen går opp til normale, for så gå ned igjen dag 64. Ringer veterinær, der er fullt og jeg får time dagen etter, med beskjed om ta kontakt om noe skjer.
Dag 65, tempen ligger under 36, jeg har time kl 12 hos veterinær, men reiser på første ferga og er der i det dem åpner for dagen.
Ultralyd viser at der er svake valper, og det blir fort tatt et keisersnitt.

Etter 10 kull, har jeg mitt første keisersnitt. Helt forferdlig å gå på venterommet, uten vite hva som skjer, lever mor, lever valper osv. Etter en time får jeg komme inn, alt er bra med mamma Enya. En gutt mista dem, 3 valper lever, 1 er svak. Etter en halvtimes tid får vi reise hjem.

De neste dagene er jeg våken omtrent hele tiden, livredd for at Enya skal få betennelse i såret, redd for valpene som var sterkt underernært, prøver få i Enya mat, passer på det er varmt men ikke for varmt.

Etter ei uke blir den ene valpen akutt dårlig. Først til den lokale veterinæren, som sender oss til Ålesund. Han gir oss antibiotika som jeg skal gi valpen, pluss væske som skal sprutes under huden på valpen med javne mellomrom, valpen må i tillegg flaskefores da den er alt for svak til å suge.

Til kvelden livner den litt til, ser ut til å gå rette vei.Men den gang ei, i ene øyeblikket er den kvikk og suger godt av flaska, i det neste hiver den etter pusten og dør :(

bildet er tatt få timer før valpen blir kjempesyk

Er dette bare idyllisk? Mye sorg, mye jobb, frustrasjon og lite søvn.

Jeg har fått lov til å gjenfortelle min gode veninne Ann-Kristin sine historier, om dere tenker det vi har vært gjennom er ille... så er det ingenting i forhold til opplevelsene hennes.

I løpet av sin oppdretterkariere har hun måtte tatt keisersnitt, mistet valper, mistet mor, syk mor, syke valper.. langt fra idyll!

Den første tispa hennes, ei fôrtispe, klarte ikke å føde normalt, begge gangene endte det opp i keisersnitt.Stor påkjenning for både mor og valper. Å pleie ei nyoperert tispe, er ikke bare bare, spesielt siden tispa må kunne ta seg av sine små. Stimulere dem til å spise, til å gjøre fra seg, vaske den, gi dem varme..

Da hun startet sitt oppdrett med egen tispe, viste det seg at ei heller her skulle ting gå enkelt. Ene kullet hennes fikk hun valp med ganespalte, denne valpen klarte ikke suge og døde dessverre etter kort tid :(

Da hennes 3.kull kom til verden,og alt så ut til gå bra. Valpene vokste, mor hadde det fint, inntil valpene ble rundt 4 uker. Mor til valpene ble veldig syk, så syk hun ikke klarte gå eller stå oppreist. Hun sovnet inn etter et kort tids sykeleie på dyrehospitalet i Gjøvik. Dem trodde hun kunne hatt melkesyke, for lite kalk i kroppen, etter å ha diet sine små. Å miste hunden sin er noe av det værste som kunne skje, i tillegg hadde dem de små valpene hjemme, som dem måtte føde opp uten hjelp fra mamma Mimmi :(

Mimmi <3 p="p">

Men det stopper ikke her. Ann-Kristin har pågangsmot, og kjøpte seg ny tispe som forhåpentligvis kunne gå i avl, i tillegg til Bretontispe som mannen hennes eier. Da Bretontispa skulle parres, ble det ei lang kinareise til Kiruna nord i Sverige, bare for å finne ut at tispa ikke ville parre, eggløsningen gikk over på kort tid, så dem rakk ikke fram i tide. Mange dager med tapt arbeidstid for ingenting. Dette skjer oftere enn en skulle tro, noen tisper står over flere dager, noen bare få timer. Timing er viktig!

Ved neste løpetid satt det, dem reiste opp tidlig å fikk parra etter mye om og men. Samtidig fikk Titti sin make, og alt var bare fryd..enn så lenge.

Titti sine små kom til verden uten mye dramatikk, og alt gikk fint. Da Breton Cherie skulle få sine små gikk ikke oppblokkingen som den skulle, temperaturen kom ikke opp i normal og fødslen stoppa opp. Etter konsultering med veterinærer og andre oppdrettere i fjern og nær ble det et keisernsnitt på Cherie og hun fikk 4 livskraftige valper.

Vel hjemme trodde dem at nå var alt bra, valpene var født, alle valpene la på seg og det var harmoni. Helt til ei natt da tispene var ute for å tisse, valpene lå i sine respektive grinder inne, atskilt fra hverandre med porter og på forskjellige rom. Cherie var først inn og før en fikk sukk for seg klarte hun ta live av 3 av Titti sine valper! Ann-Kristin kom inn til et blodbad uten like. En valp levde, men en visste ikke hvordan det ville gå. Hadde den indre skader?
Mamma Titti sørga, hun klart ikke ta seg av valpen første tida, så da måtte den ha stimuli og varme fra menneskene i huset. Uten søsken blir det fort kaldt for en valp alene i valpekassa. Da Titti begynte komme ovenpå, tok seg av valpen, startet runde nr 2. Cherie ble kjempedårlig! Høy feber, kasta opp, slapp og veldig veldig syk.
Igjen et veterinærbesøk, veterinær påviser E-koli mastitt, en alvorlig brystbetennelse hos Cherie. En håper i det lengste at hun kan die de små, men den gang ei. Jurene sprekker, materie og sårpuss renner ut. valpene kan ikke lenger være hos mor :(


Cherie med jur full av puss og betennelse :S

Heldigvis har Titti melk, hennes gjenlevende valp er bare få dager eldre, og de små blir lagt dit. Men hun har ikke nok melk, valpene går ned i vekt og det er mye uro i kassa. Samtidig er Cherie veldig syk, trenger konstant pleie og vask av sårene sine. Valpene må ha flaske inni mellom de dier sin fostermor Titti. Når skal en få sove oppi alt dette? Skal det ingen ende ta? Uhell på uhell på uhell?


Fostermamma Titti med Bretonvaplene og sin egen lille Evita <3 nbsp="nbsp" p="p">

Etter å ha lest dette lange innlegget, håper jeg at en forstår at det er ikke bare kos å være oppdretter. Bekymringene er mange, og de vil ingen ende ta. Selv etter valpene er flytta til sine nye eiere har en bekymringer. Spesielt om det viser seg valpen får en sykdom, får en veldig vondt som oppdretter. En vil ikke at valpekjøperene skal måtte slite med det triste å ha en syk hund. Men det er levende vesen en holder på med, selvom en sjekker alle mulige sjekker før to hunder går i avl, så kan en ikke forutse framtida.
Å være der for valpekjøperen når ting går galt, hunden blir syk og hunden må avlives er tøft. I min oppdretterkariere er det ikke bare friske hunder jeg har avla fram, det er dessverre en av livets realiteter.

Når en ser på det økonomiske i det, så går en sjelden mye i pluss. Reisen for å parre tispa koster ofte tusenvis av kroner i transport og overnatting. Hannhundeier skal ha sin gevinst (valpeavgift) av valpene når de kommer til.
Forsikringene for tispa er dyre, samme er forsikring for valpene. Det blir mange ekstra veterinærbesøk, og det er ikke gratis. Tapt arbeidstid.
Fôr til tispe og valpene, registrering i NKK, dyrlegeutgifter ved vaksinering, helsesjekk og id-merking.
Er en heldig sitter en igjen i 0, men ofte kan en gå i tap på hele greia.
Så hvorfor gjør en det da?

Alt i alt så gir det meg mer enn det tar, jeg bruker mye energi på valpene og hundene, men dem gir meg så mye mer tilbake. Å få være med på det mirakelet å se et liv blir født, følge opp de små i motgang og medgang. Passe på de legger på seg, passe på de er friske. Se den første glippa når øynene åpner seg, observere når dem hører lyder for første gang. Få følge et valpekull å se de forskjellige personlighetene, ta dem med på utflukter og la dem få møte nye miljøer, hunder, folk og få positive erfaringer. Bygge dem opp til et liv i den store verden.
Kunne glede mensker med å gi dem en valp, vil si det er den største gleden ved å ha valpekull. Finne de rette valpekjøperne, følge dems glede i ventetiden, se ansiktene dems når dem kommer for å hente den lille ullballen. Høre i ettertid om våkenetter, tissetrening og at hunden har lært å gi labb! De små skrittene for at valpen skal bli en trygg voksen hund, som kan gi glede til sine eiere og familie i mange mange år framover. Da er det verdt det, da glemmer en alt slitet, hvor lite søvn en får, hvor mange timer med bekymring under derektighet, fødsel og valpetiden.


Idyll når valper og barn leker sammen, her følger Ares og Achilles med på Amelia tegner til dem


Båndtrening


kooooooos


Det første måltidet (C-kullet)


Se gleden i øynene til dem som får hente sitt nye familiemedlem, her er Ole-Bjørn og Helene med Filiola















Veterinærbesøket - Ivy gir dyrlegen en suss


Valpelek og glede


la barna få erfare nye miljøer sammen med valpene


Hundemødre som lar andre valper få die seg <3 p="p">


Få oppdateringer av valpekjøpere - her er Evita 2 år gammel


Enya på tur med sine eiere


Kunne glede meg sammen med valpekjøperne sine resultater, gode som dårlige
NUCH NVCH Carve Canem Cherie

In the end, så er det verdt det for min del. Alle desse gledene hundene har gitt meg i årene som har gått, alle nye vennene jeg har fått gjennom hundene. De flotte valpekjøperne mine som jobber med hundene sine, gir dem kjærlighet og omsorg.

Men at det er gullgruve med bare kos i 8 uker... det er det så langt i fra!