DAP kommer i flere former, jeg kjøpte sprayen. DAP er utviklet og skal være likt feromonenen tispen skiller ut når hun får valper, og er kjent for å roe ned valpene. Desse feromonene roer også ned voksne hunder, og er utviklet kjemisk for å hjelpe hunder (og eiere) i situasjoner der hunden ikke roer seg selv. Det er å få som en spray som jeg har, et halsbånd og som en dispenser en putter i stikkontakta. Halsbandet og dispenseren må brukes 24/7 da det tar litt tid før det varmes opp nok så feromonene skilles ut, så det er ikke hjelp i ha på halsbåndet før en går tur feks. Det må varmes opp av kroppsvarme. Dispenseren bruker ca et døgn før den skiller ut de beroligende feromonene og varer ca en mnd.
Grunnen til jeg valgte spray er at da kan jeg ta det med meg dit jeg er. I fjor spraya jeg rommet og buret albert satt i, å han var så pass rolig at han tok godbiter neste hele kvelden, 30 minutter når det stod på som værst var han så stressa at han ikke ville ta godbiter (som var julemår), men ca 0015 var han ok igjen, og både drakk og tok godis. Vi reduserte stresset hans fra 24 timer til 30 minutter!!
I år spraya jeg et skjerf å hadde rundt halsen hans, viktig å spraye ca 20 minutt før en har det på, så all sprit som er dispensere for holdbarhet dunster bort.
Han hadde en mye roligre kveld enn han hadde året før. Anaya som starta å bjeffe hver gang det kom et smell fikk også et skjerf sprayet med DAP rundt halsen. Dette fjernet helt bjeffinga hennes.
Som en ser på uttrykket til både Albert og Anaya her så har dem et våkent uttrykk, ørene opp og avslappet munn. Så dem er ikke veldig stressa :)0
vi hadde en relativt rolig kveld. Hundene gikk dit dem ville, Aimee og Enya la seg i stoffburet i gangen, å der lå dem mye av kvelden å sov, dem brydde seg ikke noe om rakettene. Celia var med ut, uten å lee på et øre, hun har aldri vært redd og viste ingen tegn til at det skjedde noe som helst.
Albert hadde noen episoder der han grov litt i golvet , og han pesa en del. Men han tok godbiter hele kvelden, da jeg stod i døropninga for å følge med ungene som stod ute med stjerneskudd kom han helt bort for å få godis. Det har han aldri gjort før, hundene hadde tilgang til å gå til deler av huset der det er skjermet for lyder og lys, som ned i kjelleren, eller vindfanget der det ikke er vinduer. Men likevel valgte han komme til meg, stå titte ut å få noen godbiter før han trakk seg tilbake.
Eccho som i fjor ikke var noe redd, jeg betinga smell og fyrerkeri med godbiter, så hver gang det small logra hun med halen og forventa få mår, var litt mer stressa i år. Men ikke redd, hun pesa å tassa litt, tok hele veien godbiter heldigvis.
Hundene fikk diverse aktiviteter, flasker fylt med julekjøtt, Nina Ottosen ball med mårbiter osv. Dette var nok til stor hjelp når det stod på som værst ute =)
Celia koser seg med ei flaske med kjøttbiter
Eccho og Anaya med Nina Ottosen ballen. Eccho noe mer stressa her, legger på ørene og har halen ned, men hun er likevel med på "leken" om godbitene. Hun kunne hatt en bedre kveld, men jeg ser ikke på det som om at hun hadde det kjempefælt. Huset var spraya med DAP, og hun hadde mulighet til å legge seg sammen med pappa feks som satt på kontoret der det er lite støy. Heldigvis er det bare en kveld i året! Hun reagerer ikke på torden osv, som Albert gjør.
D.A.P blir nok brukt neste år også, Eccho skal få en skjerf hun også, i tillegg til jeg kommer til å spraye huset på samme måte som i år. Min storesøster påsto hun ble slapp av sprayen, men den virker nok dessverre ikke på mennesker ;)
Huff, så kjedelig med hunder som blir redde på nyttårsaften :( Jeg har vært litt skeptisk til dette selv, og vært redd for at våres hunder skal bli redde. Men heldigvis har ingen av de vist noen antydning til det - enda. Kesha var nesten 1 år på sin første (og dessverre eneste) nyttårsaften, og hun var med oss ut. Bare logret og var faktisk veldig interessert i rakettene. Ingen tegn til stress eller frykt i det hele tatt. Så det gikk kjempebra! :-) Luna var bare 5 mnd nå på sin første nyttårsaften, og hun tok det også veldig fint. Jeg tok henne med ut, og hun var helt rolig og normal hun også. Logret og koste seg. Men når de aller nærmeste rakettene begynte å smelle rett over hodene våres, da tok jeg henne med inn igjen, for det virker ikke som hun syntes de var like grei som de andre (og det forstår jeg igrunn godt, for de var ubehagelig nærme egentlig)... Inne la hun bare rett ned å sov, så det gikk supert :-)
SvarSlettVet ikke hvor lurt det er å ta de med ut da, det er kanskje ikke anbefalt(?), men det har iallfall gått veldig bra begge gangene. De har reagert veldig fint på raketter begge to, heldigvis.
Forresten. Samboeren min og jeg har nå endelig klart å bestemt oss for hvilken hunderase vi skal gå for. Vi har grublet en stund nå, selv om det hele tiden har gått mest mot Eurasier, og nå har vi endelig klart å bestemt oss helt 110 %. Vet du om det er noe Eurasier-treff fremover? Vi vil selvfølgelig snakke med flere Eurasier-eiere, og kanskje få noen tips angående oppdrettere og sånt... Du står selvfølgelig "på lista" allerede, men vi må jo sjekke ut andre også :-)
Er veldig trist med hunder som blir redd. Albert har hatt det helt jævlig, jeg har ikke visst hva jeg kan gjøre for han skal ha det godt. Vurdert sette han bort på en kennel om jeg finner en der det ikke er støy feks. Men ser ut som DAP hjelper oss mye. Og så lenge han ikke får smitte sin redsel over på dem andre, så skal nok dette gå bra. I år hadde han det ok, ikke ok som i at han hadde det som normal dag, men han gikk ikke med "dødsangst" som jeg innbille meg han har hatt tidligere. Han vet jo ikke hva det er som ute, og det er normalt for et dyr være redd skudd. Ellers hadde dem ikke overlevd i det ville. Hunder er jo ved avl blitt domestisert, og avlet for å tåle slike ting, men noe henger jo i og noen har mer enn andre.
SvarSlettLiker ikke smell selv jeg, så skjønner han godt ;) Lydløse fyrverkeri med bare fargene, det hadde vært noe det! :D
Hvor lurt det er å ta dem ut vet jeg ikke, mine har alltid hatt mulighet til å gå dit dem vil. Eccho i fjor stod i døråpningen å da betinga jeg smella på samme måte som jeg betinga klikker, og hun etterhvert ble like gira på smella som hun er på klikkeren. Men siden dette var et år siden, så var det glemt, og hun er i spøkelsealder fra tid til annen, der til og med en bossdunk kan være skummel.
Hadde tenkt få til et treff nå i januar om det var snø, da hadde jeg planer gå langs en fjellvei her. Nå er det så vått og trist i marka at det er ikke så moro. Viss det kommer snø skal jeg kalle inn til et treff, da skal jeg huske på dere =)