Like skummelt og vanskelig og nervepirrende med parring hver gang!

Idag har Aimee og Albert vært enda mer gira på hverandre når dem har vært sammen, han har flere ganger hoppet opp på henne, så dem har måtte vært delt for det meste. Det er dumt om det blir Tollrasiere (ny designerhunderase? :p )

Hun er fremdeles hard, så jeg skjønner ikke helt at hun er klar. Hun ser ikke klar ut, blør veldig lite. Har nesten ikke blødd noe hele løpetida, det som kommer er ganske mørkt ikke gul som det gjerne er når tispa står.

Jeg har nok av lektyre liggende som går på det med avl og oppdrett, i ene boka finner jeg dette.

Symptomer                                           vent med parring                  Aimee viste desse symptomene
viser interesse for hannhund                   2-5 dager                             3 dager siden (dem var skilt før den tid)
lar hannhunden ri                                   1-3 dager                             idag
begynnende blødning                             10-14 dager (8-20)              6 dager siden, hovnet opp 9dg siden
stråfarget utflod eller brunlig utflod          2-3 dager                             ikke ennå

Noen som har tanker og innspill så kom gjerne med det!

Reiser nok til Dennis en tur imorgen å ser om det blir noe action. Men så er det å parre for tidlig også da, ikke så gunstig det heller.

Jeg syns dette er like spennende og skummelt hver gang, selv om dette er det sjette kullet jeg skal ha, så går jeg på nåler.Jeg leser samme bøkene om og om igjen, det kribler i magen av tusen sommerfugler. Jeg er så glad jeg ha gått oppdretterskolen, og har fått lært av andre oppdrettere sin erfaring. Det tar jeg med videre. Jeg er glad jeg har bloggen se tibake til, jeg har ei bok der jeg har skrevet om drektighet og fødsel, som jeg kan lese hva som var normalt sist.
Blir nok aldri utlært. En setter til verden små liv, som skal leve et langt og lykkelig liv med sine eiere. De små er en lykkepille alle sammen, det er tidkrevende og tapper en for krefter når det stormer som værst, men det gir så uendelig mye mer tilbake. Få følge de små helt i fra parring, ultralyd, fødsel, øynene åpnes, ørene, første steget, første knurr, første tur ut osv. Det er like spennende med hver og en valp i hvert kull. Det blir aldri kjedelig. Det første klynket fra en valp som kommer til verden, kan få selv den mest hardbarka til å felle ei tåre. Og når valpekjøpere kommer lykkelige for å hente sine små, da vet en at en har gitt  noen glede i mange år fremover :)

Nå gleder jeg meg til jeg får slike søte hjemme hos  meg igjen! Krysser alle fingrer og tær og labber for at det går bra med Aimee og Dennis! :)

Carve Canem C-kull  August 2009