Fredagsmorgen tok jeg et tidlig fly til Oslo, så jeg rakk en god lunsj og klippe meg før jeg møtte Hanne og dro hjem til henne. Det ble en kveld fylt med hundeprat og en fin start på helga :) Lørdag var vi oppe tidlig så vi rakk frukost og hente Anita før vi rotet oss frem til kursstedet. Litt kjøring frem og tilbake så fann vi da fram ;) Det var et veldig fint hotellområdet som lå ute i skogen. Hotellet bestod av flere bygg, det var ikke like lett orientere seg hver gang ;) Det var en episode der vi var litt uenige om at lunsj og middagssalen var den samme da vi hadde komt inn fra foreskjellige innganger, ikke sant Hanne? ;)
Lunsjen begge dager var fantastisk. Bare maten i seg selv var verdt det. Middagen lørdagkveld var så som så, men potetene var gode ;)
Lørdagen startet med at vi ble presentert for hvordan ansvarsfordelingen er i NKK, og sunnhetsutvalgets oppgaver og rutiner. I sunnhetsutvalget sitter folk som kan genetikk, avl, oppdrett, forsikring, dommere og vetrinærerer. Utvalget er et rådgivende organ for hovudstyret i NKK.
Hva gjør NKK for å kvalitetssikre hundeavl? NKK har ikke strenger regler og lover, men har frihet under ansvar. Dem satser på å opplyse oppdrettere med å holde kurs som oppdretterskolen, kynologikurs og avlsrådkurs for å kunne gi raseklubbene et avlsråd som fungerer best mulig. Målet er å avle funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og funksjonalitet som kan leve et langt og lykkelig liv med sin eier.
Vi fikk også lære litt om FCI, The Federation Cynologique Internationale. FCI er den overordna klubben for de aller fleste klubber i verden. Den engelske, den amerikanske og den Kanadiske klubben er ikke under FCI. Der er nok fler, men er dem jeg husker. Der er 86 medlemsland, hvert medlemsland utarbeider rasestandard for sin(e) raser og sender til FCI. FCI distribuerer dem til medlemslandene, slik dommere bl.annet kan lese seg opp til dem skal dømme desse rasene på utstilling. Rasestandarder og stamtavler skal være like og gjenkjenbare i alle medlemsland i FCI.
FCI har en avlstrategi, som medlemslandene skal følge. Det morsomme er at dem har tatt den uten forandring fra NKK sin strategi februar 2010. NKK hadde sammen med SKK og FKK laget en avlstrategi, som FCI syns var så bra, at de vil bruke den som sin egen :)
Så kom vi til den morsomme delen, genetikk. Når en avler på hunder må en tenke arvegang. Hundene har 78 kromoson, og en valp vil arve halvparten fra mor og halvparten fra far. Når en skal velge mor og far, må en veie opp hva som er bra og hva som er dårlig. Den perfekte hunden fins ikke, så noe dårlig er der. Det som er bra må veie mer enn det som er dårlig.
Noen sykdommer, farger, hårlag osv har dominant nedarving, da må en ikke parre noen med dette genet om det er uønskelig. Mest trolig vil da en eller flere av valpene få denne skavanken. Det er ikke alt vi har gentester på, så da må en ta sjanser, men skal ikke parre på hunder der det er stor sjanse for at valpene kan få en sykdom. En skal alltid se forbi foreldredyr å se på tidligere avkom, søsken til foreldre og dems avkom, besteforeldre, tanter/onkler osv for å se hvor stor sjans er det for at individet kan være bærer av en sykdom å gi det videre til sine avkom.
Der er også sykdommer som nedarves recessivt, begge foreldre må være bærer, men trenger ikke være syke for at valper i kullet blir syke. En jobber hele tiden med å utvikle gentester for å kunne finner hvilket gen på locus som en spesiell sykdom sitter. Hos Toller for eksempel har det i flere år vært test for øyesykdommen Prcd-PRA. Da kan en trygt avle på hunder som er fri for sykdommen med hunder som er bærer, valpene vil da ikke få sykdommen men noen av valpene vil bli bærere. Det er helt ufarlig å avle fri mot bærer på denne sykdommen, siden det ikke blir syke avkom.
Der er mange forskjellige nedarvinger, som jeg ikke skal gå videre innpå, den som er intressert får gå et gentetikkurs eller kjøpe gentikkbok ;)
Så til et spørsmål mange irriterer seg over. Hvorfor ikke registrerer mer i dogweb? Resultat som ligger i dogweb skal være utført av vetrinærer som utfører testen på en måte som er godkjent av NKK. Dette for at det skal være en trygghet for oss at svaret som ligger der er korrekt.Vetrinærene som røntger for HD og AD har kurs i dette. Labratoriene som tester blodprøvene gjør dette etter avtale med NKK, der hundens ID kommer frem. Resultat på prøvene må være pålitelige. Mange labratorier tilbyr tester, men ikke alle er like gode. Et av punktene for å få en avtale med NKK er at vetrinæren/labratoriet sender svaret direkte til NKK (og eier) slik at NKK får de dårlige testene også. Det har tidligere vært problem med at eiere ikke sender inn svar på tester om hunden får et svar på testen som eier ikke vil ha publisert.
" Det er ikke flaut å eie eller oppdrette en syk hund, men det er flaut å ikke si noe om det" Astrid Indrebø
Dette er det mye sant i. Det er for mye hysj-hysj i hundeverden, og for mye slarv. En skal vite hva en driver med når en parrer to hunder. Det er IKKE nok at dem er HD og AD fri. En HD-fri hund kan være full av allergi, hypotyreose, øyeproblemer osv. Da er det ikke nok å si, jamen den er HD-fri. En skal se på hele hunden, ikke bare svaret på en test. Hunder med HD kan leve et langt og lykkelig liv uten å være syke, dem trenger ikke være klinisk syke selvom dem har en C eller D på hoftene.
Om en kan kartlegge hva som er et problem i rasen, og hva som er enkelt tilfeller så når en så mye lenger.
Det ble også lagt vekt på feilen som er i Dogweb når det gjelder innavlsberegninger. Astrid tok opp sin egen hund som eksempel. Det er ikke så lenge siden at hundene fikk et regnr for hvert land dem bodde i, følgende får dem en ny plass i databasen i dogweb for hver regnr. Ene hunden til Astrid,"Fido", hadde kom fra Italia med regnr AAAA, fikk regnr BBBB i Norge, flytta til Nederland og fikk CCC, deretter til Tyskland og fikk DDD og tilbake til Italia og fikk EEEE. Nå husker jeg ikke om dette var korrekt land, men dere skjønner leksa. I dogweb vil da denne hunden ha 5 registreringer og kan opptre 5 ganger i ei stamtavle med 1 unik registrering for hver gang. Innavlsprosenten vil da kanskje vise 0% men er i virkligheten mye høyere da "Fido" går igjen 5 ganger i stamtavla.
Vi ble anbefalt bruke egne program til regne ut innavl, og lærte et regnestykke som vi kunne bruke. Nå skal hver hund beholde sitt regnr når den flytter over landegrensene, så om noen tiår vil forhåpentligvis dette dø ut.
Det ble også lagt vekt på matadoravl. Spesielt i små raser er dette en farlig felle. En skal unngå matadoravl (at en hund (hannhund) blir brukt på mer enn 5% av antall registrert hunder i en 5års periode) selvom det er utavl. Ingen hunder er fri for defektgen, og i neste genreasjon er det stor risiko for innavl og redusert genetisk variasjon. Dette kan føre til innavlsdeperasjon med mange dårlige individ og sykdommer.
Anita, Hanne og Yvonne :)
Lørdagskveld ble det som jeg skreiv om tidligere fellesmiddag. Både før og etter middagen satt vi i baren og kom i snakk med hygglige hundefolk. Når en snakked med folk som har både 10 og 12 hunder så føler en seg ikke så gal som har bare 5 ;) Veldig kjekt å være sammen med folk som ikke gir en et skeivt blikk når en nevner hunder i alle fall, her var alle i samme båt :)
Søndagen var om mulig enda tyngre og stå opp, hadde blitt søvndeprivert etter 3 netter med bare få timer søvn. Men hadde mye å glede meg til på "skolebenken" så spratt ut av senga. Møtte de 3 andre til frokost og (hunde)praten gikk lett. Vi alle gledet oss til hva dagen skulle bringe.
Det første vi lærte om var rasestandarder. Den første rastandard kom på setter i 1850 skrevet av en Purcell Llewellin. Hjemlandet for rasen setter standard for rasen, Norge har akkurat forandret standard på en rase. Husker dessverre ikke hvilken nå. Mulig der var lundehund? Var i alle fall en hund der en farge hadde falt bort ok ikke vist seg på mange år. Så den fargen hadde blitt fjernet fra rasestandard. Rasen standard blir brukt når vi avler på hundene, hundene skal følge denne standarden for å kunne gå i avl. Den blir også brukt på utstilling når en dommer skal dømme rasen.
Astrid Indrebø kunne fortelle at det værste som kunne skje en rase var at den ble populær. Da var det mange som avlet, og alt ble solgt. En rase som hadde fått kjent på dette var Bichon Frisè. Dette er en reltativt frisk rase som lever til den blir rundt 16 år gammel. Den ble veldig populær for noen år tilbake, og veldig mange fikk denne hunden. Levealderen på denne rasen ble da i snitt 4,5 år! Dette ikke bare grunnet sykdom, men grunnet eiere som ikke hadde så god kunnskap om hund fikk hund og ikke tok seg av dem slik dem burde.
På slutten av søndagen var det spørsmål til panelet, som bestod av Øystein Eikeseth, Anna Berntzen, Marte Ottesen, Astrid Indrebø, Kristin Prestrud og Wenche Eikeseth. Er veldig fornøyd med kurset.
Lærte MASSE!! Føler meg enda mer rustet til å avle på egne hunder, og til å gi råd til andre som skal avle på sine hunder.
Husk! Bare klinisk friske hunder skal brukes i avl! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar