En helt ny pus

Da har pusen vært hos veterinær, det er ei lita jente *hjerte*

Pelsen blei skrella av i en stor skinnfell omtrent. Det var helt grusomt!!

Under pelsen var der noen småsår, barnåler som satt i huda og flått. Masse flått!

Fysj!

Ellers virka det som hun var i ok form. Litt tynn selvsagt.

Tenker hun syns det er godt nå som pelsen er borte. Foten gikk når hun blei barbert, tydelig det klødde.

Hun er ei skikkelig kosejente *hjerte* maler og klatrer i fanget, kjærligheten selv :)

På vei til veterinær

Klar til å miste den fæle pelsen 

Denne kragen var rundt halsen :o

En stor skinnfell, går av i en bit

Vel hjemme *hjerte*

Er katter mindre verdt?

For 2-3 uker siden så jeg en stakkars pus inne i en hage. Jeg ser stadig vekk katter og hunder, har et øye for slik da jeg er så glad i dyr. Men denne her, den fikk oppmerksomheten min på en annen måte. Jeg gikk bort til den, og så straks den ikke hadde det bra.

Pelsen var veldig tovete og ustelt, den mjauet sårt og var veldig kontaktsøkende. Det mest oppsiktsvekkende var en svær klump på ene hofta. På størrelse med en liten håndball, en svær pelsklump. Og inni den klumpen var der mye kvister og barnåler.

Jeg hadde dessverre ikke anledning til å ta med meg pusen da, men jeg håpte og ba om at den var der når jeg kom tilbake for å se etter den. Dessverre var den borte.

Jeg brukte da et middel som er blitt veldig effektivt i våre dager, facebook. Denne pusen måtte jeg finne tak i. Jeg fikk ikke fred i sjela. Hver dag de siste ukene har jeg kikka etter den, både når jeg har kjørt og når jeg har gått. Barna har sett etter den på vei til skole, barnas venner har fått sett bilde slik dem kan se etter den.
Men ingen pus har vi sett.


Men idag kunne eldsten fortelle han så pusen på vei til skole, så nå måtte vi handle fort.  Ikveld  fikk vi napp! Ei snill sjel hjalp til med å henge opp lapper, og ikke før første lappen var hengt opp fikk vi napp!
Joda, denne pusen hadde han sett og visste hvor den var. Jeg kom raskt med et bur og fikk med pusen hjem.

Og makan til tillitsfull liten pusekatt! Den som har gått ute så lenge, og har hatt det så vanskelig. Den maler og koser. Inni all den stygge pelsen, er det ei nydelig sjel.

I morgen blir det en tur til veterinær for å få bort all den vonde pelsen og en skikkelig helsesjekk.  Inatt får pusen i alle fall sove trygt og varmt, ha mat og vann.

Det jeg syns er skammelig, er at denne katten er ikke blitt slik over natta. Er nok mange som har passert denne katten, uten å gjøre noen verdens ting!
Tror ikke denne katten hadde overlevd så mye lenger, med den fæle pelsen og så tynn som den er. Pels som er så tovete, kan gi stygge sår og betennelser i huden, om det går ubehandlet kan det føre til død.
Nå har vi hatt en relativt mild vinter, men det er ikke gitt at katter kan finne mat ute. Når det er vinter og kaldt, har katten små forutsetninger for å finne seg mat og vann. Den har heller ikke pels til å tåle være ute i kulden over tid, spesielt ikke viss den blir våt.

Er katter mindre verdt? Dette blogga jeg om i fjor da vi fikk kattungene i hus, jeg ble forbausa over holdninga til folk ang desse små nøstene.
http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2013/05/er-katter-mindre-verdt.html

Vi som menneske er pliktige til å hjelpe et dyr i nød.

Dyrevelferdsloven § 4: Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. (...) Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.

Denne katten skal nå få hjelp, den skal få et varmt og kjærlig hjem om veterinæren ikke finner for store skader på den. Den fortjener et godt liv!

Så tillitsfull og menneskekjær som denne pusen er, så kan jeg ikke annet å tro enn at den har hatt et hjem en gang. Jeg håper ennå der er et hjem der ute som savner den, som kan bli glade for å se igjen pusen sin. Om det er noen som har kasta den på dør, så blir jeg forferdelig sint! Om en skaffer seg dyr, får ta det ansvaret det medfører, kan en ikke ha dyret, må en påse at det får et bra hjem, eller i værste fall avlive dyret. Ikke forlate det hjelpeløst.
Det ordner seg for denne herlige skapningen i alle fall, jeg kan legge med med ro i sjela i natt :)

Kan forskjellige arter leve sammen?

Linker til et innlegg jeg skreiv i fjor sommer, som fremdeles er aktuelt på dette tema.
http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2013/06/counter-conditioning.html


Som jeg skriver om i dette innlegget, er hvordan jeg bruker motbetining for å venne kattene til oss i første omgang, og etterhvert motbetinger katt og hund til hverandre.  Les innlegget for å se mer hvordan jeg gjorde dette.

Jeg nevner i dette innlegg jeg kunne angrepet det fra en annen vinkel, å "ta hundene". Visa versa, om en har problemer med katten, er det like dumt og ulovlig og "ta" katten. Både fysisk og med spruteflaske.

Fra dyrevelferdsloven
Jeg viser her til § 3 som sier at dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og 
belastninger, og dersom målet kan oppnås med appetive stimuli fremfor aversive stimuli så er 
det klart at bruk av aversive stimuli er unødig påkjenning og belastning. 
Samtidig framkommer det i § 26 at den som trener med dyr 
skal påse at dyr ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og  belastninger.


En bruk vil være uforsvarlig dersom man kan oppnå målet med treningen med andre 
midler/metoder, for eksempel ved bruk av appetive stimuli (typisk en godbit). 

Dette betyr at vi (eiere, instruktører, atferdskonsulenter) må i en treningssituasjon forta en 
kvalifisert vurdering av om vi kan nå målet gjennom bruk av appetive stimuli, eller om vi blir 
nødt til å bruke aversive stimuli. Videre må vi også vurdere om – forutsatt at vi må bruke  aversive stimuli – om det virkelig er nødvendig å nå dette målet.

(kilde http://hunderadgiveren.no/Artikler/AW_Dyrevelferdsloven_bruk_av_aversier.pdf) 

Kattene som får en hund i hjemmet sitt, er gjerne skeptisk til denne nye skapningen, og handler der etter. Om katten da i tillegg får en vannsprut i ansiktet. Vil katten da bli mer glad i den nye skapningen?

Om en har et lite barn fra før, som skal få et nytt søsken. Det er da omstillinger, vil du da sprute storebror/søster i ansiktet med vann når dem oppfører seg litt uvørent rundt den nye babyen? Nei, tenker meg det.
Nå sier mange, en skal ikke sammenligne barn og dyr. Men dyr har enda vanskeligere for å forstå, vi snakker ikke samme språk en gang. Da er det viktig vi gjør vårt ytterste for å lære dem på riktig måte. Husk, vi må lære dyre riktig atferd. Ikke vente til dem gjør feil for å straffe det som er feil. Dem gjør mye rett hele tiden, belønn det som er rett =)



Dette hadde jeg aldri trodd da jeg fikk kattungene i hus.
Dem var veldig lenge skeptisk til hundene, og hundene til dem. Ei periode jaga hundene kattungene om kattungene løp over golvet, og dem som har hatt kattunger, spesielt to samtidig... vet at kattunger løper en del! Så vi trente veldig mye på ro-trening. Belønna hundene for å ligge rolig å se på kattene. I starten bak grinda, som nevnt i blogginnlegget linket til over her, etterhvert ligge i ro i sofaen eller på golvet mens kattungene rasa forbi.

Så lenge kattene var innekatter var klørne kortklipte, men når dem begynte å gå ut fikk dem beholde lengden på klørne. Jeg vil dem skal ha mulighet til å forsvare seg om dem kommer i en slosskamp ute, eller om dem blir jaga og må klatre i et tre.
Miss Belle, den voksne fosterkatten, hadde også kortklipte klør den første tiden, men da hun begynte gå ut etter å ha vært her i 2mnd, var klørne vokst ut igjen.
Katter slår ikke etter øynene som gammel myte sier, men når en hund stikker snuten sin bort til en katt, er det lett en treffer øynene. Uansett kan et katteklor lage betennelse om det kommer under huden på hunden. så en bør passe på, på den andre side har katten lov å forsvare seg ovenfor hunden om hunden er voldsom med katten.

Da vi fikk høner i høstferien 2013, brukte vi samme tilnærmingsmetode. Motbetinging.
Hønene stakkar, hadde vært produksjonshøns og aldri sett utsiden av et bur hele sin levetid. Verken hundene eller kattene hadde sett høner da vi fikk dem i hus.

Strødde godiser både på innsiden av hønsegården til hønene og på utsiden til hundene, det tok kort tid før dem godtok hverandre.
Tiger er bestevenn med hønene. Han tusler ofte rundt inni hønsegården. Om han ikke kommer inn på kvelden før jeg legger meg, så finner jeg han liggende inne hos hønene når jeg går ut på morgenen for å hente egg.

Håndtering

Trening av håndterning er veldig viktig. Ikke bare med tanke på utstiling, men også i det daglige. Hunden skal børstes, klippe klør, sjekke ører, pusse tenner, den skal til veterinær etc. Da er det viktig at hunden tåler å bl tatt på.
Noen hunder syns det er veldig ubehagelig å bli tatt på labbene, mens andre syns det er forferdelig å bli kikka i munnen. Så da må en trene på dette gradvis, slik hunden blir komfortabel med dette.

I den første videoen har Amelia og Kandis trent på kontakt først. Det vil si at Kandis tilbyr øyekontakt for klikk og godbit, når dem kan dette, så prøver en få til atferden at Kandis skal stå stille foran Amelia. Når denne atferden er god nok, starter vi gradvis å ta på Kandis.
Hunden trenger ikke å stå, den kan godt sitte eller ligge, kommer an på hva en trener på. Når hunden står har en et veldig godt utgangspunkt. En kan klippe klør, se hele hunden og ha tilgang til å ta på alle kroppsdeler.
Men noen syns det er greit å ha hunden i fanget når en klipper klør, da er det lurt å trene på sitte/ligge rolig i fanget for dette formål.

Hundeutstilling i Knarrvik

Forrige helg var vi på hundeutstilling i Knarrvik.

Dagen gikk ikke helt etter planen. Dommeren var veldig spesiell. Noe som irriterte meg veldig og jeg til og med sa fra til han om. Men nå er det en gang slik at en ikke har så mye en skulle sagt som utstiller ;)
Han fann noe galt med alle, Albert blant annet hadde ikke nok pels.  Hadde den gutten hatt mer pels, så tror jeg ikke han hadde klart å bevege seg. Men det er nå så ;)

Det hele starta med valpen, Kandis har trent både på å stå pent og på å bli håndtert, og dette er ingen problem. Da vi gikk i ringen satte dommeren seg på huk i det vi kom mot han, Kandis som er ei tispe som er glad i alle løp han i møtet og krøp i fanget på han. Hun fikk en del kos, så fikk jeg beskjed om å stille henne opp.
Tannvisning gikk greit, han tok litt på henne det gikk greit. Så gikk han for skrive kritikken, men halveis tilbake til bordet ombestemte han seg og skulle se mer på tenna. Først var det helt ok, men når han begynte åpne munnen hennes for å telle tennene, det likte hun ikke. Min feil som ikke har trent på det.
Jeg sa til han at hun er 4mnd, i tannfelling, er det nødvendig telle tenner. Ja, fikk jeg til svar.

Hun fikk en veldig fin kritikk, i det han roper inn hannhunden så sier han til meg. Du vet det hun er utrolig fin, og hun hadde blitt best i rase idag, om hun ikke hadde vært så reservert. What?! Hun var på ingen måte reservert, hun godtok ikke han åpnet munnen hennes, noe jeg bør trene på, men hun er 4mnd på sitte første valpeshow. Har ikke vært borti en dommer som gjør så mye ut av det med en valp..
Valpen som ble BIR, en fin engelsk gutt, vel fortjent :)


Neste ut var hannhundene, en åpen klasse hannhund ble sendt ut med rødsløyfe, så ble det Albert sin tur. Han er jo erfaren, og kunne gjort dette på egenhånd, dommeren likte han godt, men pelsen var ikke bra nok, så det ble excellent 1vkk og BIR-veteran. Albert har ei knekt tann og ei som han har mista, jeg nevnte for dommeren, før han gikk i munnen på han, at jeg har tannattest på mangelen hans, men glemte den i veska (og pekte på den). Svaret jeg fikk var, jeg er ikke så nøye på det med tenner, og så knapt inni munnen på Albert.

Tispene sin tur, Jasmin like sosial som sin lillesøster Kandis. Løp dommeren i møte. Han gikk rett på tannvisninga, som også her gikk det fint først. Men vi har rett og slett ikke trent på at dommeren skal åpne opp munnen, så det MÅ vi trene på. Han mente hun var alt for reservert, han fikk da ikke ta på henne! Og gikk der i fra.
Jeg ropte på han å sa, du har ikke prøvd ta på henne en gang, hun godtar det uten problemer om du prøver. Han kom tilbake, kjente på Jasmin, hun stod logra og syns det var helt ok. Slik som hun pleier å gjøre.
Men likevel KIP, og det er jo greit. Han fikk ikke sett i munnen slik han ville.
Neste ut var ei unghundtispe, denne tispa mente han var for stor, og det ble mye oppstyr rundt målingen. Tispa som ikke var for stor.. ble likevel premiert deretter.
Siste i ringen var Happy. Happy hadde ikke noe lyst å vise seg for dommeren, så dessverre fikk også hun KIP. Han fikk ta på henne, men ikke slik han ønsket.

Ellers hadde han mange gode ord å si, han kunne si jeg hadde veldig gode hunder. Og han likte veldig godt Jasmin av de 4 jeg viste fram.

Dagen gikk og vi venta på at Amelia skulle gå barn og hund. Hun og Kandis har trent mye på dette, og dem er kjempeflinke! Hun viser Kandis mye bedre enn meg =)




Kandis som hadde vært i hallen siden kl 09, klokka var da blitt 14. Var begynt å bli ganske så lei. Selvom hun hadde lagt i buret ei periode, så hadde hun nok ikke fått slappa skikkelig av.
Amelia jobba veldig bra, og fikk henne med seg =) Dem fikk en god tredje plass, medalje og en søt bamse som premier. *stolt mamma*

Helt til slutt skulle Albert inn i Best in Show-veteran. Der var vi så heldige han trakk det lengste strået og blei Best in Show! =)

Turen hjem gikk ganske så fort, og nå er det bare å forberede seg til neste utstillingshelg! =)

CC-treff

Litt spontant trommet jeg sammen et Carve Canem-treff idag. Har hatt litt løse avtaler her og der om å møte den ene og den andre, så tenkte hvorfor ikke ha et treff for CC-ene som bor på Sunnmøre! Er jo så kjekt å kunne møtes, snakke sammen, la hundene leke, skape relasjoner både for hund og eier.

Inatt tordna det så gale at jeg trodde himmelen revna, og det hagla og blåste noe helt forferdelig. Spøkte for hele treffet. Men da jeg stod opp idag, så lysnet det av, fuglene kvitret og yr spådde da i alle fall opphold. Så vi bestemte oss for å holde oss til planen, kledde oss godt å møttes på fjellet i formiddag =) Det var opplett hele tiden, og nesten ikke vind. Godt kledde som vi var, så tror jeg de fleste hadde både fingre og tær i behold da vi dro der ifra =)

Veldig dumt ingen av Tollerne "mine" i området kunne komme, savna både Ivy og Tiila. Delia og Hugo hadde heller ikke anledning, utover det så var vi fulltallige av alle CC-ene på Sunnmøre =)

 CC Dito Desiderius "Miko" 3,5 år, CC Hypatius Hercules 23mnd, CC Helier Harmonee "Happy" 23mnd, CC Juvat Jasmin15mnd, CC Juvat Juliane "Mika"15mnd, CC Kandace Karrah "Kira" 4mnd, CC Kandis Kamelia 4mnd og CC Letabilis Liana "Shira" 9 uker.


Idag trente vi på håndtering. Både i forhold til utstilling, men også med tanke på veterinærbesøk, kloklipp osv.
Veldig kjekt når mange kan ta på hundene, så dem lærer seg å godta bli håndtert av forskjellige folk.

Etter vi hadde trent, vanket det godbit på de tobeinte også ;) Mekka sammen ei skuffekake før jeg dro, godt med noe å bite i når det er surt og kaldt ute. Folk var nok litt beskjedne, hadde med meg halve kaka hjem! FY! :P

Når vi hadde trent, fått snakka litt og spist litt kake gikk vi en tur mens hundene fikk løpe og kose seg. For et syn! Hunder som løper i naturen er fantastisk! Dem hadde det så utrolig kjekt! Tenker det er mange trøtte ulldotter rundt omkring ikveld ;)

Takk til dere som kom, var veldig kjekt å se igjen hundene! Og takk for dere tar så godt vare på dem, alle har fantastiske hjem =)

Shira og Kandis fann tonen med en gang, bare ei uke siden dem hadde daglige brytekamper ;)

Happy i fint driv =) 

Hercules blei forelska i Mika ;)

Stor gjensynsglede mellom Kira og Enya. 2,5mnd siden dem så hverandre, og det var tydelig at dem huska hverandre igjen. Nesten litt rørende å se =)

En fin gjeng

Se lille tøffa! Hiver seg inni blant de "store"

Kira

Jasmin og Mika, søstrene sisters

Happy gir Jasmin en god klem

Mika