Den første utflukten gikk til hagen til mine foreldre. Den første bilturen var det mye skrik og skrål, jeg skjørte ei ekstra runde slik alle skulle bli stille. Å venne seg til bilkjøring, brukes metoden habituering. Dem blir blir utsatt for stimulusen, som kan være noe ubehagelig først. Dem sitter i et bur, dem kjenner bevegelse i underlaget samt hører en ukjent lyd. Etter å ha blitt utsatt for denne stimulusen venner dem seg til det, og habituerer til påkjenningen.
Mild grad av stress og ubehag kommer ingen individ unna i løpet av livet, det vil utruste dem til å bli trygger voksne individ om dem utsettes for lavt stressende situasjoner som dem kan takle. Mener ikke en med vilje skal utsette hunden for smerte og ubehag i trening eller lignende, men at det kan føles som ubehag å være i et nytt miljø for eksempel.
Jeg ser blant annet for hvert nye miljø dem nå har opplevd, selv om det nye miljøet har vært mer og mer utfordrende, har dem vært tøffere for hver gang. Dette for dem vokser på å teste grenser og klare utfordringer. Bare det å første gang gå ut av valpekassa er ubehagelig og stressende, men nå løper dem rundt i stua som tornadoer. En kan ikke bo i et lukket miljø hele livet :)
Litt bilder fra første utflukt tidlig denne uka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar