Hoggorm - Do´s and Don´ts

Nå er det varmere i været, og den fredet, men fryktinngytende Hoggormen kommer fram. Den legger seg i solsteiken for å varme seg, da den er vekselsvarm. Når det er kaldt ute, vil den bevege seg treger enn når det er varmt. Derfor kan det være vanskelig for den å komme seg unna når du eller hunden din kommer overraskende på den.

Dem legger seg ofte på steiner, stubber eller til og med på asfalten da den er god og varm. Hoggormen er sjeldent over 1000 m.o.h. Du finner den  mest i lavlandet.
Liker seg ikke på fuktige steder, men må ha vann i nærheten, liker seg veldig godt i lyngen. Den er også flink til å klatre i trær. 

Hoggormen er døv, men kjenner vibrasjoner i bakken, den vil derfor prøve så godt som det er mulig å komme seg unna når du og hunden din er på tur. En hund er rask, og vil kunne komme overraskende på en hoggorm.
Hunder blir ofte bitt i labbene, da dem prøver å leke med den "levende pinnen". Eller i snuten da dem er nysgjerrig på denne skapningen. 

Fakta:

• Noregs einaste giftige slangeart.
• Gifta til hoggormen er ei kompleks blanding av ulike stoff som påverkar kroppen på ulike måtar.
• Eitt bit kan føre til alt frå ingen reaksjon til alvorleg forgifting.
• Eitt hoggormbit ser som regel ut som to punktliknande prikkar med 3–9 millimeters avstand.
• Minst 30 % av bøttene er tørre bit. Det betyr at hoggormen ikkje sprøytar inn gift, og ingen reaksjon oppstår.
• Kor alvorleg hoggormbitet er, avheng av kor på kroppen ormen bit og kor mykje gift som er sprøyta inn.
• Barn er spesielt følsame for hoggormbit.

Symptom:

• Oppstår som regel raskt, ofte innan 1–2 timar.
• Ofte kan ein oppleve lette symptom som smerte, lett heving og blåleg misfarging rundt bitestaden.
• I meir alvorlege tilfelle kan ein få følgjande reaksjonar:
• Heving som spreier seg og kan omfatte heile kroppen.
• Magesmerte og kvalme/oppkast.
• Hjarte- og karsjukdomar, som lågt blodtrykk og hjartebank.
• Påverknad direkte på blodet, som for eksempel anemi og auka blødingar

• Luftvegssymptom.
• Sjokk.
• Ved totalt fråvær av symptom to timar etter bitet, er det sannsyn for at du har fått eit tørt bit.

Om hunden din blir bitt av hoggorm er det viktig at du kommer deg for til veterinær. Det er flere år siden en gikk vekk ifra såkalte "hoggormtabletter". Dette er kortison/prednisolon. Dette er en falsk trygghet. Etter en sluttet å gi ut dette som drops, har dødligheten på hunder som blir bitt gått ned. 

Hunden må til veterinær, den må få antiserum og den må få væske intravenøst over lengre tid. Dette for å skylle gjennom systemet og nyrene, slik at en ikke for senskader.  Om hunden får skader på nyrene, er dette skader som den ikke vil bli frisk av.

Blir hunden din bitt, REIS TIL VETERINÆR!!

Prøv om mulig å bær hunden din, da blir ikke giften spredt så fort i blodomløpet. Er det en stor hund, gå sakte. Ikke løp! Ring veterinæren på vei ned fra fjellet, slik veterinæren vet hva som er skjedd og står klar for å ta imot deg.
Det kan også være lurt å forsikre seg om at din veterinær har inne motgiften/anitserumet. Noen veterinærer tar ikke inn dette, da det er et dyrt middel. Men du som kunde har rett på den livreddende hjelpen det kan gi din hund, derfor bør din veterinær ha dette på klinikken. Det aller viktigste er væskebehandling, det skal hunden ha uansett.

Husk, Hoggormen er fredet i Norge, og du skal ikke ta livet av den. 

Do´s:

• Ring veterinær
• Løft opp hunden / gå sakte
• Gi den væske intravenøst og antiserum hos veterinæren

Don´ts

• Ikke gi den "hoggormtablett" /kortison og tro alt er bra
• løp fort ned fra fjellet
• se an situasjone, en skal alltid kontakte veterinær

De to andre ormene vi har i Norge, som ikke er giftige er:

Buorm

Buormen kan gjenkjennes på de karakteristiske gule flekkene i nakken. Ellers er buormen grå eller gråbrun. Enkelte individer kan være helt svarte, men de er sjeldne. Buormen er slank. I motsetning til hoggormen har buormen mange buktninger når den kryper.

Buormen er en glimrende svømmer og liker seg godt ved vann. Der kan den ligge på bredden og varme seg i solen, klar til å unnslippe i vannet hvis det skulle bli nødvendig.

Slettsnok

Slettsnoken blir inntil ca. 80 cm lang, den lengste som er målt i Norge var 89 cm. Fargen er brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet. Hannene er noe lysere enn hunnene. Det mest karakteristiske trekket er de to rekkene med mørke flekker på ryggen. Slettsnoken er ikke giftig. Den er varmekjær og regnet som en sårbar art i norsk natur.

Slettsnoken er en god klatrer, men den liker seg best når den er nede på bakken og kan gjemme seg innimellom vegetasjonen.

kilder: wikipedia, giftinformasjonen, nrk, helsedirektoratet

bilder: google