siste liten
Som skrevet tidligere idag ble det dyrlegetur på oss. Nå har ting roa seg litt, Enya er bare verdens flinkeste mamma, så da har jeg tid til å skrive ei oppdatering fra dagens strabaser.
Bilturen hjem gikk fint, Enya sov i baksetet, valpene i ei kasse med varmepute og pledd. Vel hjemme fikk jeg innstallert dem i valpekassa. Enya tok til seg valpene med en gang uten problemer. Så satt Helene valpevakt mens jeg kjørte på butikken for å ordne noen små ting som er greit ha i hus tilfelle ting går galt.
Enya svinga veldig i temperatur igår, torsdag. Nede i 36,5, for så oppi 37,3 og slik gikk det opp og ned gjennom hele dagen.
Merklig nok var ho veldig rolig. På dette stadiet skal tispa vandre urolig, pese, ville ut for å finne et sted gjemme seg osv. Men Enya var veldig rolig.
Slik fortsatte det utover kvelden, fødselen uteble. Jeg fikk ikke sove natt til idag, fredag, å ble liggende lese om fødselskomplikasjoner, keisersnitt og hvordan flaske opp valper uten mor. Forberede seg på det værste og håpe på det beste?
Da det var tid for å stå opp i dag, tok jeg temperaturen på henne, den var sunket helt ned på 35,9! Så lavt har jeg aldri hatt den på noen tispene mine, ikke som jeg har målt i alle fall. Og når temperaturen er på et så lavt nivå, er tispa i oppblokkingstadiet, i oppblokkingsstadiet er tispa veldig utilpass. Enya var helt normal, tigga frokost med ungene, var ute i hagen gjorde fra seg, og virka helt ok.
Jeg skjønte at dette, det kan ikke være bra! Jeg prøvde ringe dyreklinikken, men der var stengt, så tok en råsjans å heiv meg i bilen så snart ungene var klar til å gå på skole for å rekke 830 ferga. Fikk plukka opp Helene på veien som var sporty å stilte opp tidlig på morgenen.
På ferga ringte jeg Ålesund Dyreklinikk for å varsle at jeg var på vei, så dem var forberedt på at det kom ei drektig tispe til klinikken.
Vel framme kom vi inn med en gang, veterinæren tok ultralyd etter vi hadde en kjapp prat om hvordan forløpet hadde vært. Han ser noen valper med veldig svak og uregelmessig hjertelyd, så her var det ikke mye valg, det måtte taes et keisersnitt.
Enya fikk litt beroligende, og jeg fikk være der under forberedelesene. Men under selve keisersnittet måtte vi sitte på venterommet. Det ble forespeila at dette ikke skulle ta så lang tid, hva som er vanlig vet jeg ikke. Men vi venta i alle fall over en time!
Jeg gikk trakka og trakka, klarte ikke sette meg ned, flere ganger jeg var sikker på jeg skulle kaste opp og var helt gele i beina. Jobba for å holde tårene tilbake, og prøvde holde meg noen lunde rolig. Tida gikk og den gikk, spurte et par ganger dyrepleierne etter oppdateringer, men dem kunne ikke si så mye. Jeg tenkte med meg selv, og nevnte for Helene, slik var det nok pappa'ene før i tida hadde det da dem ikke fikk bli med inn på fødestua.
Helene er veldig god veninne, å klarte nok roe meg fra å besvime av oksygenmangel et par ganger mens jeg gikk der å trakka.
Helene er veldig god veninne, å klarte nok roe meg fra å besvime av oksygenmangel et par ganger mens jeg gikk der å trakka.
Jeg gikk var redd for Enya, hadde hun det bra, ble det komplikasjoner? Levde valpene? Levde noen? Levde alle?
Endelig kom veterinæren, han kunne fortelle at alt var bra med Enya. Hun hadde fått 4 valper, den ene hadde dem jobba veldig mye med. Den hadde fått det dem hadde av sprøyter og hjelpemidler, husker ikke alt han sa, men dem klarte ikke redde den.
Der var to valper som virka veldig sterke og livskraftige, men en som lå gispa etter luft. De skulle jobbe litt mer med den, så skulle vi få komme inn etterhvert.
Etter dette klarte jeg roe meg litt. Da vi endelig fikk kom inn fikk jeg tårer i øynene, lille gode Enya mi ligger helt utslått på golvet, valpene ligger på ei varmeplate ved siden av henne, mens den døde ligger innepakket i en håndduk på benken.
Enya akkurat våknet å ser omsorgsfullt på sine små
Etterhvert våkner Enya til, vil gjerne bort til valpene men er helt i ørska. Løfter en av dem bort til henne, da snuser hun forsiktig og sleiker den. Søteste godeste Enya!
Vi blir sittende ei stund, klapper og koser på Enya som våkner mer og mer. Etterhvert sjekker jeg kjønn på valpene, den som døde var en liten gutt, de tre som lever er jenter.
Lillegutt
De tre søstrene - tv 292g - midten 194g - 269g denne til høyre er den som har en litt vanskelig start, ser ut til å gå bedre nå :)
Veterinæren kan fortelle at Enya har noe som kalles Inerti. Livmora var helt slapp, og det kom ikke rier.
Dette var noe jeg las meg oppå i natt, og hadde en mistanke om at det kunne være. I boka Obstetrikk hos hund og katt, av Astrid Indrebø, som jeg leser i mye før hver eneste fødsel, står dette om Inerti. ".. Det hender at tispa ikke viser tegn til fødsel i det hele tatt. Graving og redebygging utløses delvis av kontraksjonene i uterus, og kan derfor utebli om kontraksjonene er svake. Temperaturfallet vil i imidlertid i de aller fleste tilfeller være til stede, men også utebli om tispa har bare ett eller to foster. "
Årsakene til dette kan være en medfødt defekt til å omsette næringsstoff som skal gi kontraksjonene.
For lite kalk kan være en årsak.
Mangelfull ernæring i drektighet.
Hva som er årsaken hos Enya er vanskelig å vite, fødslen hennes kom tregt i gang sist også, hun fikk til slutt rier og fødte fem valper, men ting tok veldig lang tid. Da var tre av dem døde, så jeg er veldig glad jeg reiste inn når jeg gjorde denne gangen. Rådene var mange og forskjellige, noen sier "la naturen gå sin gang", andre hadde nok reist til dyrlege før. Min magefølelse sa at i dag, da var det på tide. Jeg gikk hele onsdag og hele torsdag og var ganske redd, noe Helene kanskje blei litt lei av å høre på. Idag klarte jeg ikke mer, og er veldig veldig glad jeg reiste. Viss jeg hadde gått venta enda.. hvem vet hva utfallet hadde blitt?
Bilturen hjem gikk fint, Enya sov i baksetet, valpene i ei kasse med varmepute og pledd. Vel hjemme fikk jeg innstallert dem i valpekassa. Enya tok til seg valpene med en gang uten problemer. Så satt Helene valpevakt mens jeg kjørte på butikken for å ordne noen små ting som er greit ha i hus tilfelle ting går galt.
Nå går det i oxcytocin innsprøytinger, som Enya skal ha 8 ganger i døgnet. Dette må jeg sette ved injeksjon i nakkeskinnet. Jeg er ikke så veldig begeistra for sprøyter, og sette dem uten noe som helst erfaring eller trening er lite gøy :/
Men har allerede fått satt to injeksjoner, så får håp det går bra.
Ellers må hun ha anitbiotika i flere dager for å hindre infeksjoner.
For øyeblikket har hun ikke melk, valpene suger og suger, dem har gått ned en del i vekt allerede, så det blir nok litt tillegg. Dem har allerede fått seg 2ml hver, så dem skulle få en liten boost.
Siden Enya ikke har melk, får hun kalktillegg, håper dette i tillegg til en coktail av havresuppe, med egg og fløte vil gi henne den næringen hun trenger nå for å fø opp valpene.
