søndag 18. januar 2015

Håper på Eurasiervalper i Mars! :)

Mandagen like etter nyttår tikker det inn en SMS på mobilen min fra Alice, Happy har fått løpetid!

Da er det bare å sette alt i sving, når en skal reise å parre er det mye som skal ordnes.
Først kontakter jeg Madde på Kennel Ex Aminos, det er henne jeg skal låne hanhund av. Jeg rekner meg fram til sånn ca når Happy vil ha eggløsning, og det vil være et gunstig parringstidspunkt.
Men en vet jo aldri, selvom det er mest vanlig å parre på dag 12-14, så har jeg parra så tidlig som dag 7 og så sent som dag 19. Det er et sjansespill, spesielt når en skal reise helt til Stockholm.

Jeg har ikke helse til å kjøre bil så langt, så det er uaktuelt. Så da må en satse på fly. Happy har ikke flydd før, men i forkant av løpetid har Alice og familien fått flyburet hjem til seg. Så dem har trent Happy til å ligge i det. Dem har gitt henne mat i buret, bein og godis. Hun har lagt der i korte og lange perioder, og dem har bært henne i buret, så hun skal bli vandt med håndteringen av buret.
Er veldig takknemmelig for å ha så flinke fôrverter som følger opp, og gjør en så fin jobb med Happy :)

Fly ble bestilt og alt avtalt og avklart. Fredag 16 Januar kl 0900 fra Ålesund, selve flyturen tar 2 timer, med et stopp og flybytte i Oslo, blei det 2,5 time. Det skulle være best for Happy :)
Hjemturen ble satt til mandag 19. januar, tilfelle hun ikke var helt klar i helga, så var det greit ha noen dager på seg.

Jeg henta Happy hos Alice onsdagsmorgen, dro til veterinær her i Ulsteinvik å tok en blodprøve for å måle progesteronnivået i blodet hennes. Dette kan gi en indikasjon på hvor hun er løpetiden og når hun har eggløsning.
Tispa kan parres på en verdi mellom tallet 15 og 50 ca. Det sies at eggløsningen skjer ca på progesteronnivå 15, og da er tispa imøtekommende ovenfor hanhunden. Etter at eggløsning er over, vil ikke tispa parre hanhunden mer. Så der er bare et lite vindu for når en kan parre.
Dette nivået det dobler seg for hver dag etter eggløsningen er i gang, for ei gjennomsnitstispe. Mens noen tisper har lengre perioder, og andre kortere.
Blodprøven jeg tok ble sendt til NVH; Norges Veterinærhøyskole, og det tar et døgn før jeg får svaret. Torsdag litt ut på dagen ringte jeg NVH, og de kunne fortelle at verdien til Happy var 8. Det vil si, at onsdag, da jeg tok blodprøven var verdien 8. Torsdag var den 16 og fredag når jeg reiste til Sverige vil den være 32. Det er perfekt for parring. Jeg hadde valgt rett dag!
Likevel mange momenter som spiller inn, Happy har aldri parra før, ikke sikkert hun er så villig. Rambo har parra før, men ikke sikkert han liker Happy. Så dette var spennende.

Fredagmorgen, eller natt?, stod jeg og Happy opp kl 04 og reiste mot Ålesund flyplass Vigra. En liten flyplass, så Happy fikk være sammen med meg helt til vi skulle gå ombord i flyet.


Her er vi på en siste luftetur, før vi må gjennom sikkerhetskontrollen.



Koser oss inne på Vigra, Happy var så rolig å fin. Da vi gikk gjennom Sikretskontrollen ble jeg valgt ut til en tilfeldig kontroll, en av vaktene holdt Happy mens jeg ble sjekka ut. Hun var så fornøyd med kos og klapp. Ei av vaktene hadde Eurasier hjemme, så da ble det enda mer kos og mer Eurasierprat. Alle ble sjarmert av den rolige, flotte jenta :)


På vei ut til flyet. Happy skal lastes inn i et rom for seg selv, ganske langt framme i flyet. Der har hun lys, varme og det et er trykkregulert. Hun gikk glad inni buret sitt, og var opptatt med en kong med leverpostei da jeg gikk, så merka ikke at jeg gikk i fra henne. Mens jeg hadde en diger klump i magen. Ikke bare bare gå fra snuppa i andres ansvar *hjerte*

Turen til Oslo gikk fort, vel framme i Oslo var det bare en kort stopp for å bytte fly. Happy blei lasta om og jeg måtte gå fort for å finne fram til neste fly.


Her ser dere Happy i det blå plastburet, bak på den ene lastevogna. 

Turen til Stockholm gikk like fort, men å finne fram på Arlanda var ikke så lett. Det tok en timestid før jeg fann rette instans som kunne vise meg Happy. Heldigvis så hun rolig å fin ut, lå å sov i buret da jeg kom inn på rommet til henne.
Hun hadde kosa seg med kongen, så hadde ikke vært spesielt stressa. Var rolig å fin da hun kom ut, og trippa glad ved siden av meg.
Vi møtte Yvonne da vi kom ut, det var henne vi skulle bo hos under oppholdet. Veldig kjekt når det blir styring og ordning for at vi skal ha det bra når vi er der :)

Happy fikk litt å drikke, tissa litt så satte vi kursen mot huset til Yvonne. Der møtte vi Madde og Jennifer, etter litt prat ble det en date mellom Rambo og Happy.
Det var allerede blitt mørkt, selvom klokka bare vare 16 på dagen, så jeg har dessverre ingen bilder.

Vi møttes ute i en skog, jeg og Happy stod å venta da Madde og Rambo kom kjørende, da hun slapp Rambo ut av bilen, snudde Happy rompa til og han hoppa rett på.
Dem hilste ikke en gang! Det var den kjappeste parringen i manns minne ;)
Det gikk veldig fint, begge var flinke og rolige.

Rambo har jo parra før, mens Happy aldri har gjort det. Så dette går på instinkt.

Vi gikk tilbake til Yvonne og spiste taco, og prata hund hele kvelden. Jeg fikk også booka om flyet mitt, ingen vits å oppholde dem hele helga når jobben var gjort. Det ble et lite forbehold med flyturen, da dem ikke kunne bekrefte hunden på så kort frist, så jeg var litt spendt for reisa.

Vi møttes igjen kl 07 lørdagsmorgen, da flørta dem noen minutter før det ble ei parring til, to flotte parringer med ca 20 minutt heng. Håper dette gir mange flotte fine bebiser :)

Jennifer som skulle på jobb, kjørte meg da til flyplassen, kl 0830 ankom jeg og Happy Arlanda.



Det ble en del vandring mellom de forskjellige kontorene, for å finne ut om Happy fikk være med flyet. Og etter mye om og men, ble det ordnet slik hun fikk være med til Oslo, men dem kunne ikke bekrefte turen videre.
Makan til vansklige folk :P Dem så det var plass på flyet, men det var vanskelig å få det bekreftet visst nok.
Jaja.. vi fikk smøre oss med tålmodighet, og snakke med SAS igjen da vi kom til Oslo.
Fikk noen timer på Arlanda, prøvde å få Happy til å tisse, men ikke så lett når alt er betong og asfalt ;)
Etter mye om og men, fikk jeg tips om litt gress ned ei heis, bort en gang, over ei bro..  Når en drar på ei vogn med et digert bur, så var det litt kav. Men må man så må man ;)

Happy oppførte seg så fint. Så rolig og avbalansert. Hun hilste på folk som ville hilse på henne, men dem som hasta forbi, ofra hun ikke et blikk en gang. Hunder som også var på reise, ofra hun knapt et blikk. Trillekofferter, rullestoler, barn, voksne, traller, biler som kjørte rundt inne der og tuta. Hun rusla rolig rundt som hun hadde bodd på en flyplass hele livet.
Mange ble jo veldig betatt av den vakre hunden, så hun fikk nok kos :) Folk stoppet å tok bilder, klappet og kosa.
Det viser hun har ei veldig stabil psyke, ikke alle takler ei slik reise på strak labb, når en aldri har vært med på det før.

Turen hjem ble litt mer "tubulent" enn turen ned. Etter noen timer på Arlanda i Stockholm sjekka jeg inn Happy, og gikk for å finne gaten min.
På gaten hadde dem ikke fått med seg det skulle være med en hund, da hun ikke var registrert på billetten min.
Mens Happy stod på ei vogn utenfor flyet. Etter noen telefoner fikk dem registrert henne inn, og hun ble lasta inni flyet. Hvor svikten var vet jeg ikke, da hun må da ha blitt registrert en eller annen plass, siden hun var levert ved flyet.

I Oslo fikk jeg henta henne ut, og da var hun litt mer stressa enn når jeg henta henne ut i Stockholm dagen før. Bjeffa så jeg hørte henne på lang vei. Fann fort ut hvorfor. Da vi måtte gå gjennom tollen, så dem fikk scanne henne og sjekke passet, da var hun så trengt at hun tissa på golvet. Ikke rart hun bjeffa stakkar. Etter det var hun fornøyd igjen :)
SAS på Gardermoen ville ikke bekrefte at jeg fikk med meg Happy hjem, måtte se an når bagasjen skulle lastes, om der var plass. Så jeg klarte ikke helt slappe av, visste ikke om vi kom oss hjem eller ei. Men fikk levert buret og bagasjen, gikk oss en fin tur på utsiden av Gardermoen. Der var heldigvis litt snø, da kunne Happy tisse der ;)

En time før flyet gikk, måtte jeg levere Happy. Og så ble det samme maset da jeg kom til gaten.
Happy blei kjørt ut til flyet, men blei stående der ei god stund uten å bli lasta inn. En mann som var å leverte mat på flyet, bøyde seg ned å snakka til henne inni buret flere ganger så jeg gjennom vinduet. Sikkert en person som har hund eller er glad i hunder :)
 Ellers så stod hun der alene på en bil.
Da det kom personalet på gaten, kunne dem ikke finne at det skulle en hund på flyet ei heller at det var en hund registrert på billetten min. MAKAN!
Mange tastetrykk og telefonern senere, blei Happy lastet inn i flyet, og hun var registrert på billetten. Endelig kunne jeg senke skuldrene og vite at NÅ kom vi oss hjem =) Klokken var da 1900 på kvelden, og vi hadde vært på reise siden 07 på morgenen.
Ombord i flyet ble det litt forsinkelser, og kapteinen kunne meddele der var ei hel vogn med bagasje som var sendt til feil fly, og når når den skulle lastes inn var der kanskje ikke plass til hunden.
Er det mulig?
5 min senere, kunne han bekrefte bagasje OG hund er med på flyet, og vi kan sette kursen mot Ålesund.

Vel framme på Vigra i Ålesund var Happy glad da hun fikk komme ut av buret. Virka ikke redd eller stressa. Hadde kosa seg med kongen sin, og var helt rolig og et normalt stressnivå da hun kom ut av buret.
Hun viser igjen hvor stødig å fin hun er :)
Alice og familien har gjort en god jobb med henne, dem har hatt henne med på mange opplevelser, som har rustet henne godt til å takle ei slik reise :)

Nå må vi bare krysse fingrer og labber for at det blir valper i Mars.
Om alt går bra har Happy termin onsdag 18 Mars. Mye som kan skje før den tid, tiden vil vise :)

Tusen takk til Madde og Jennifer for at jeg fikk låne Rambo, og til Yvonne for skyss fra flyplassen og for at jeg fikk bo hos deg under kjærligsaffæren til Happy :) Eurasiermiljøet er fantastisk! :)

Bilder av Happy - NUCH Carve Canem Helier Harmonee
HD A, AA A, Patella 0/0 , få ekstra øyehår,  (skjoldbruskkjertel)Tgaa negativ, TSH OK , T4 OK, fritt T4 OK























C.I.B EE CH FI UCH FI V-11 SE UCH W-21 Essente Ofedor Ostar 
HD A, AA A, Patella 0/0, Øyelyst fri, (skjoldbruskkjertel) TGAA Negativ, TSH OK, T4 OK, fritt T4 OK

Alle bilder Jennifer Andersson - Kennel Ex Aminos




















tirsdag 9. desember 2014

Nyttårsaften - hvordan forebygge og hvordan takle



Mange som lurer på hvordan gjøre nyttårsaften så behaglig som mulig for dyrene.

For det første, hold dyrene innendørs. Ikke slipp katter ut nyttårsaften. En redd katt kan løpe langt, og kanskje ikke finne veien hjem.

Hunder bør heller ikke slippes løse nyttårsaften, fyrverkeriet blir som kjent ikke sendt opp bare fra klokka 0000-0010, det blir sendt opp litt i romjula, og utover nyttårsaften sendes det opp mer og mer, hunder som blir luftet uten bånd, kan plutslig ta beina fatt, og da er det ikke lett få tak i dem igjen :(

For å forebygge redsel for fyrverkeri, kan en kjøpe en cd som en spiller av. Start på lav styrke og øk etterhvert. Bruk godbiter for å betinge lydene positivt og avlede hunden.
Dette bør en gjøre litt gjennom hele året, ikke starta opp i romjula. Bruk god tid på å venne hunden til lyden av raketter.
Strø godbiter på golvet, og sett Cd´en på lav styrke mens hunden spiser. Gjenta dette jevnlig. Ha alltid så lav styrke at hunden ikke reagerer. Øk gradvis styrken til at hunden ikke reagerer selvom du spiller av på veldig høyt volum.

Det finnes også en app på mobilen, "sound proof puppy training", der det er mange forskjellige lyder, inkl fyrverkeri. En kan også finne lyder på youtube om en ikke vil kjøpe en cd.



Når dagen kommer, er det lurt å lufte hunden/e godt på dagtid så dem er slitne til kvelden. En lang tur, med trening og lek, gjerne et godbitsøke i skauen. En sliten hund slapper bedre av :)



Er det første nyttårsaften og du ikke vet om hunden din er redd, ikke ta sorgene på forskudd. Ikke alle hunder syns det er så fryktelig skummelt.
Jeg vil likevel anbefale et par tiltak for å forebygge lydfobier og redsel for lyd.

Adaptil (D.A.P hund) og feliway (katt) er feromoner som virker beroligende. Adaptil for hund finnes som en adapter til å ha i stikkontakten, den bør settes i stikkontakten et par uker før nyttår, det tar 24 timer før feromonene blir skilt ut etter en har satt det i stikkontakten. Det dannes ikke noe lukt, og det påvirker ikke mennesker.


Der er et halsbånd som en kan bruke, dette må hunden gå med 24/7 da det på samme måte som adapteren må varmes opp med kroppskontakt for å virke.
Så finnes der ei sprayboks. Denne kan sprayes rundt om i huset, og virker 4-6 timer. Jeg har også sprayet på et skjerf jeg har hatt på hundene.


Sprayen inneholder konserveringsmiddel for å kunne bevares i flaska, der er det lurt å spraye skjerf og rom ca 20 min før hunden skal inni rommet eller ha på skjerfet.

Feliway er en diffuser til å ha i stikkontakt. Ha den på rommet der katten skal være nyttår. Ha katten i et rom uten vindu og slik den ikke blir skremt av lyset. Finn et rom i huset der det er minst mulig støy. Sett Feliway i stikkontakten et par uker før nyttår, slik det rekker å virke.



Aktivisering er viktig både for hund og katt. Lag gjerne godbitdispensere der dyret må jobbe for å få taki godisen.



Det kan være en kong med leverpostei smurt inni, flaske der en må jobbe for å få ut bitene, eller en aktiviseringsleke som en må jobbe med. Dette avleder oppmerksomheten til dyret og dem kan glemme det "skumle" som skjer der ute.

Har du en hund som du vet er redd, eller du kan se antydningene til det i romjula at hunden er skvetten, kan en bruke iHarmoni tabletter. Dette er ikke et dop som sløver ned hunden din, men inneholder naturlige stoffer som roer ned hunden. Det er lurt å starte på desse i god tid før nyttårsaften, gjerne minst ei uke før, så hunden begynner ta opp stoffene. Gå gjerne på dem noen dager etter nyttårsaften også.



En siste metode jeg vil nevne er å klassiske betinge lydene fra fyrverkeriet. På samme måte som en lærer inn klikker, fløyte eller andre lyder, kan en betinge lydene fra fyrverkeriet til noe positivt med godbit.

Start tidlig på kvelden, eller i romjula om det blir sendt opp fyrverkeri, og gi hunden en godbit når du ser raketten blir sendt opp og FØR den smeller, slik at hunden allerede er opptatt med å spise godbiten når lyden kommer. Det er viktig å bruke VELDIG gode godbiter, leverpostei, baconost på tube, skinkepålegg, pølser, rester av ribba eller lignende (for mye uvandt julemat kan gjøre hunden dårlig, gi småbiter og i moderate mengder) . Tørre kjedelige godbiter er ikke bra nok her.

Når en har gitt godbiten FØR (så langt det er mulig) noen ganger, kan en vente med å gi godbiten til lyden kommer, etter kort tid vil en se at hunden ser oppmerksomt mot deg og slikker seg om munnen når fyrverkeriet smeller. Da har en klassisk betinga lyden av fyrverkeriet med maten, og hunden gleder seg til hvert smell.
På samme måte kan en gjøre det med den lydcd'en jeg linket til tidlgere i innlegget.

Eccho som var valp i 2010, hun ble helt i ekstase hver gang det small et fyrverkeri og ventet på godbitene.  Hun fikk ikke lov å komme ut, men fikk stå i døra se om hun ville det.

Thundershirt er også et effektivt hjelpemiddel. Det er en vest som beroliger dyret. Det finnes både til hund og til katt. Den skal sitte stramt på kroppen, og legger press på punkter i nervesystemet, som vil roe ned dyret.
Om vesten ikke sitter stramt nok, vil den ikke ha full effekt. Den skal sitte ganske så stramt. Det er lurt å bruke litt tilvenning til vesten mens hunden er rolig, før en setter den på en hund som er redd.





Forskning viser at dyr som har mulighet til å finne seg et egnet gjemmested, har lettere for å komme over frykt enn dyr som blir stengt ute fra steder der dem føler seg trygge. Om dyret har mulighet til å legge seg i buret, eller under senga, for så komme ut inni mellom, skaper det en mestringsfølelse. Om dyret får avstengt alle steder der dem føler seg trygge blir dem gående hvileløst og det skaper mer frykt. La hunden få tasse litt rundt, grave i et pledd, legge seg under senga på soverommet, eller gå i kjelleren om den vil det, mest sannsynlig finner den et sted der den klarer å takle det som skremmer den til en viss grad.

Med min egen hund, som er redd nyttårsaften. Bruker jeg en blanding av iHarmoni som jeg starter med like før jul. Så han har det godt i kroppen når rakettene starter i romjula.
Nyttårsaften sprayer jeg huset med Adaptil, samtidig som han har på seg en Thundershirt, som også er sprayet med Adaptil. Dette har hatt stor effekt for han. Han har tildligere vært helt apatisk, men med denne "cocktailen", så klarer han å være relativt rolig, han drikker, spiser og slapper av. Litt engstelig er han, men han er ikke fobisk som han har vært tidligere år. Han kan til og med duppe av inni mellom når han har på seg thundershirt. Og tar godbiter hele kvelden.

Håper alle får ei fin nyttårsfeiring, både tobeinte og firbeinte :)

Kjapp huskeliste:

1. Forebygg med lyd-cd
2. Lås inne katten
3. Ikke la hunden gå løs
4. Luft hunden godt på dagtid
5. Bruk feliway og adaptil (D.A.P)
6.iHarmoni tabletter
7. Thundershirt
8. Klassisk betinge lydene
9. La hunden finne egnet gjemmested



tirsdag 28. oktober 2014

Hvem trener hvem?

Idag belønna Kandis meg for riktig atferd ;)

Jeg prøver hele tiden å etterstrebe og belønne hundene for riktig atferd, både i trening og til hverdags. En ting som er viktig er når vi går tur i skog og mark, og kommer til bilen, skal dem vente på meg, for så hoppe i buret når jeg åpner bilen. Kandis har vært litt fantete på det viset, turen er jo ferdig da, så vi brukte en del tid da hun var yngre (men gammel nok til å hoppe inn) på at hun skulle gjøre dette frivillig.

Det vil si, jeg bruker ikke godbiter for å lokke hunden i buret, men belønner når hunden finner det for godt å hoppe inn frivillig. Og det kan ta tid!



Da er det greit å ha utdelt en god posjon tålmodighet, gjerne ha iphonen lett tilgjengelig for facebooksrufing når en sitter å sitte og venter. Kandis har også veldig god tålmodighet, hun vil gjerne få meg til å lokke henne i buret. Men da belønner jo jeg henne for å sitte/stå/ligge 3 meter unna bilen, og den atferden vil jeg ikke ha noe av ;)

Etter noen dager med trening i vår, blei vi veldig flinke, det gikk kortere og kortere tid. Vi startet på 15 minutt og enda opp med at hun hoppa rett i bilen og fikk selvsagt masse masse godis.
Om det jeg ikke hadde tid til å trene, så kobla jeg henne i bånd før vi kom til bilen, men det lærer hun ingenting av, så det er viktig at det ikke skjer så ofte.

Har hatt en fin sommer, med en flink hund. Så nærma hun seg 1-årsdagen og puberteten satt inn. Lille troll vil ikke i bilen etter tur.



Men å stå se pen ut, det klarer hun fint ;)

Da har det blitt ei ny runde, vente på at hun skal komme til meg, og hoppe i buret. Har ikke tatt så lang tid som første gang vi har trent på dette. Men likevel kjedelig :p

Men idag, så trente alså Kandis meg. Det bøtta ned ute, jeg var kald og våt. Og "dumme" hunden ville ikke i bilen. Så da gjorde jeg det jeg har sverga på å ikke gjøre, jeg kasta godbitene i buret! Kandis kikka på meg å sa "flink eier" å hoppa inn så lett som bare det, gomla i seg mens jeg ergra meg noe voldsomt :p

Hvem trener hvem? I dette tilfelle var det i alle fall Kandis som trente meg til å kaste godbiter i buret i alle fall ;)
Og jeg belønna atferden "stå pent å vente utenfor bilen, til mor kaster godbiter i buret" JIPPI!! 



mandag 29. september 2014

søndag 28. september 2014

Er dette greit av NRK?

Dette programmet gikk igår, 27. september på NRK Super. Om en spoler fram til ca 3:10 så ser du en hund som står bundet fast i et gjerde, mens to barn skal ha det moro og heller ei bøtte vann over hunden.
Poenget med opptaket er å vise et filmtriks, og se dette klippet opp igjen i sakte film. Ungene syns dette er kjempemoro, hunden derimot ser ikke ut til å ha det like moro.

http://tv.nrksuper.no/serie/rodde-og-kikkan/MSUS01002613/27-09-2014 ( red 29.sept - NRK Super har mandag 29.sept, slettet klippet etter tilbakemeldinger - beklagelse redigert inn nederst i innlegget )



(skjermdump nrksuper.no)

Er dette greit å lære barn? At en kan helle vann på dyr?  Ha det moro på dyr / andre sin bekostning? Skjerpings NRK!

Barn er meget lett påvirkelig av det dem ser på tv, mine egne barn har i oppveksten gjort mye rart dem har sett på tv.

Barn kan helle vann, ikke bare på hunder, men også på andre dyr som kanskje ikke tåler sjokket.

Og hva om barnet heller vann på en hund som blir sint,  og barnet blir bitt?
Eller på en katt, og blir angrepet av katten?
Det kan sette barn i farlige situasjoner om dem prøver dette på egne eller andres dyr.

Trekker fram paragraf 3 i Lov om dyrefelverd:
§ 3.Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Vil kanskje trekke det så langt å si paragraf 6 også kommer inn her, en skal ikke overlate dyret til noen som ikke kan behandle dyret forsvarlig?

§ 6.Kompetanse og ansvar
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Og til slutt Paragraf 26 c
§ 26
c)ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger

Jeg vil påstå dette dyret ble påført frykt under opptaket av dette klippet. 


-------------------
Redigert Mandag 29. septemberNRK har beklaget på innlegget jeg sendte til dem på facebook, og har skrevet en beklagelse på facebooksiden sin.


Er glad for at klippet er fjernet fra NRK Super sin nettside, men er lei meg for at det ble laget i det hele tatt.
NRK Super sier at hunden led ingen nød, der er jeg uenig. Den som har sett klippet ser at hunden viser tydelig stress og frykt, den prøver å flykte, men står fast i bånd og kommer ingen steder. I værste fall kunne hunden ha bitt barna i en panikk. Det skaper faremoment for barna i videoen.
En ser i skjermdumpen øverst i innlegget her, at hunden viser frykt. Dessverre har jeg ikke flere skjermdumper, og nå som klippet er borte fra nettsiden kan en ikke vise at hunden viser sterke signaler om stress og frykt.

Er glad NRK Super tok det til etterretning, og håper dem i senere anledninger tenker seg nøye om, hvis dem skal bruke dyr i innspilling. Dyr har ingen egen stemme, derfor må vi ivareta deres velferd.



mandag 22. september 2014

Hvordan finne en seriøs oppdretter?

Dette spørsmålet kommer stadig opp i de fleste hundergrupper.

Hvem som den rette oppdretter for akkurat deg, er ikke sikker er den rette for naboen.
Det kommer an på hva en skal bruke hunden til, og om oppdretter føler du er den rette valpekjøperen for deres valp.
Men noen ting kommer en ikke unna, det er hvordan valpene vokser opp, foreldrenes helse og gemytt og valpenes stamtavle.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel, publisert i Canis sitt tidsmagasin, februar 2014, om oppdretters ansvar for valpene.
http://kennelcarvecanem.blogspot.no/2014/04/oppdretters-ansvar-valpens-grunnlag.html


Alle som har et valpekull, om det er planlagt eller et uhell, rasevalper eller blandingsvalper. Så er en oppdretter og har ansvar for valpene og valpekjøperne. En har ansvar for valpene sin helse og oppvekst. Ansvar for valpene sin utvikling og at valpene kommer til gode hjem. 

Det kan nok noen ganger føles som du er i et tredje grads forhør når du ringer en oppdretter, men oppdretter vil bare at valpen skal komme til et godt hjem. Det er mer foruroligende om oppdretter ikke spør deg noen spørsmål i det hele tatt.
Som valpekjøper, har du din rett til å spørre oppdretter spørsmål også. Hvordan valpene vokser opp, hvordan hundene bor, hundenes helse, oppdretters syn på hundehold og trening, rasens helse, oppdretters mål med kombinasjonen og mye mer.

Håper dette kan gi deg en liten pekepinne på hvordan du kan finne en seriøs oppdretter, og den oppdretter som er rett for deg, når du skal kjøpe din neste valp. 

Norsk Kennel Klub publiserte en artikkel i Hundesport 3- 2012 om "hvordan finne en seriøs oppdretter?", gjengitt i bildene under. 

(trykk på bildene for å se dem større)








Artiklen kan leses i sin helhet i hundesport http://viewer.zmags.com/publication/ed4fb62a#/ed4fb62a/14