Et langt døgn med fødsel - da Q-kullet kom til verden

Jasmin starta oppblokkingsstadiet natt til mandag. Ho styra på natta, pesa, hoppa og ned av senga, måtte ut, fann ikke skikkelig liggestilling og var ikke heilt i fornøgd.

Mandagsmorgen starta temperaturen og gå ned, og ut på dagen var den nådd det laveste målt under fødsel 36,3.

Mandag ettermiddag og kveld, brukte ho til pesing og graving. Og vi venta bere på at temperaturen skulle gå opp igjen, og fødselen komme skikkelig i gang.
Fra temperaturen er nede kan det ta opp til halvanna døgn, men mest vanlige er rundt 12 timer før fødsel er i gang.

Ny natt kom uten fødsel, denne natta om mulig enda mer urolig. Pesa mye, ble ikke mye søvn på verken Jasmin eller meg. Tempen holdt seg stabilt lav, men der var mye liv i magen og Jasmin virka kvikk og fin.

Ho brukte lang tid sist ho fikk valper også, så på dette tidspunktet var det ennå bare å se det an.

Da tirsdagen gikk å temperaturen ikke ville stige, til tross for turer ute i en forferdelig storm, springe opp og ned trappene inne med en etterhvert veldig uvillig Jasmin, tok jeg en telefon til veterinær før dem stengte for dagen.
Vi avtalte om det ikke ha skjedd noe fram til kl 20, var det bare å ta kontakt igjen før det ble natt og fergene gjorde et stopp. Vi håpte på at den telfonsamtalen ikke skulle komme og at ho i løpet av de timene skulle få til dette helt av seg selv.

Olivia og Enya prøvde så godt de kunne å holde motet til Jasmin oppe, Olivia lå mye i sofaen sammen med Jasmin. Jasmin så ut til å like nærheten og tryggheten.
Men så plutselig snudde det når det nærma seg kvelden, ho ville være i fred, knurra til de andre, tydelig at nå var ting ikke så ok lenger, ho var sliten.
Temperaturen var ennå ikke gått opp noe særlig, hadde et lite hopp til 36,7 men gikk ned igjen. Da var det bare pakke snippsakene å ta turen til Ålesund. 

Vel framme ble det full undersøkelse for å se hvordan valpene lå i forhold til bekken og fødselskanal med røntgen, vi tok også ultralyd for å se om der var liv i valpene og om det var kritisk å få dem ut i forhold til mengden med fostervann. Jeg hadde hele veien kjent valpene bevege seg, så følte meg trygg på at der i alle fall liv i noen om ikke alle.

Den ene valpen lå på vei inn i fødselskanalen, og Jasmin var åpen og fin, så da fikk ho ei riestimulerende sprøyte, Oxytocin. Den første sprøyta ga ikke så mye effekt, annet enn at Jasmin fikk veldig mye å si. Snakka i ett sett, underholdene for oss, men det var vel noe  hun kjente på.

Sprøyte nr to fikk mer effekt, og riene tok til og etterhvert tok seg litt opp. Ho fikk mange rier, men ikke skikkelige sterke rier. Valpen som var på vei inni fødselskanalen kom ikke skikkelig inn, vi kjente den lå med snuten på vei inn, men bevegde seg ikke mot utgangen til tross for riene. Det ble mye spasering inne på klinikken, vi gikk ut i stormen igjen for å se om naturen og tyngdekraften kunne få flytta på valpen. Men den ville ikke flytte på seg. 

Etter godt og vel en time, kanskje litt mer med rier uten noe framgang var det ikke så mye annet å gjøre enn å forberede til et keisersnitt. Litt trist for både eier, valpemor og valper å bli "snytt" for en fødsel. Valpene trenger fødselen for å få en kickstart på livet, når dem kommer gjennom fødselskanalen presser det ut fostervann, det presser også på vitale organ og dem får en liten start.
Mor er mye mer med om hun får føde selv, slipper operasjon, slipper sove de første timene med valpene, og slipper rekonvalesens.

Men ikke så mye å gjøre med det, valpen måtte etterhvert ut om ikke vil dem dø, og vi er heldige som har denne muligheten for å hjelpe tispa om det ikke går som planlagt.

Veterinærene på Ålesund Dyreklinikk er så proffe, samtidig rolige, en føler seg hele tiden trygg og ivaretatt. Både som hund og eier. Jasmin satt seg flere ganger i fanget til Veterinær Torunn for kos, til tross for hun fikk flere sprøyter, og ble undersøkt både innvendig og utvendig av dama. Godt å få komme bort å få kos etterpå, å se at veterinæren egentlig er snill ;)

Keisersnittet i seg selv tok ikke så veldig lang tid, veterinæren plukka ut en og en valp samt konsentrerte seg om Jasmin. Jeg, Helene og en dyrepleier fikk liv i valpene. Valpene var veldig slappe. Dem ha fått i seg narkose, som er en av grunnene samt dem var nok sliten av den lange fødselen. Den valpen som lå i fødselskanalen, var mest medtatt av dem alle og vi brukte lang tid på få den skikkelig i gang. Den hadde mye fostervann som måtte ut, og den kasta etter pusten i lengre tid.

Valpene var store, alle opp mot 500g. Og dette før termin. Den største var selvsagt den som lå først på vei ut, og blokkerte for alle de andre. Dette er nok grunnen til at Jasmin ikke kom skikkelig i fødsel av seg selv. Riene hun fikk var ei heller sterke nok til å drive ut den store valpen.

Etter snart to døgn i fødsel var det hele over. Jasmin ferdig lappet sammen, ble lagt i bilen med varmetepper og varmeflasker. Valpene i ei kasse med varmeflaske. Så bar turen hjemover. 

Jasmin var godt neddopet og sov hele veien hjem, og sov hele natta. Valpene begynte etterhvert å kvikne litt til. Så da vi kom hjem var det tid for dem prøve suge litt. Det var da nesten 3 timer siden dem kom til verden. 

Dem ble ivrig etterhvert som natta skred fram, Jasmin sov og sov. Jeg turte ikke blunde på et øye, i redsel for at Jasmin skulle våkne å være desorientert og kanskje bli sint på valpene. Da morgenen kom, begynte Jasmin å våkne, og så først litt forskrekka ut. Lurte nok på hvor de små byltene kom i fra. 

Men så slo morsinstiktet inn, og hun vaska dem, sulla og styra :)

Valpene er rolige, tyder nok på Jasmin har fått melk til tross for keisersnittet og hun vasker dem så der er ingen vonde mager.

Jasmin har 3 velskapte jenter og 1 velskapt gutt. Så må vi se om dem alle overlever den strabasiøse ferden nå de første dagene. Håper at vi får beholde all 4, dem har allerede fått en plass i hjertet mitt!

Litt snap fra i går ligger nok ennå på @beacc 

Litt dramatikk, strømbrudd og keisersnitt

Ting tok tid med Happy denne gangen. Ho gikk på overtid og blokkingsfasen varte og rakk. Denne fasen kan ta tid, så det i seg selv var ikke så uvanlig. Men følte ho ikke kom skikkelig i gang, og temperaturen ville ikke gå opp igjen.

Natt til Onsdag 28. Feb så blei det lite søvn på oss to. Vi var ute å gikk flere ganger, for å få i gang fødselen. Happy var lite interessert i å gå, og var egentlig ikke så gira jeg heller kan jeg innrømme. Det var bitende kaldt! Vi har som regel milde vintre her på Sunnmøre, men nå har nok denne kuldebølgen tatt tak i oss også.

Natta gikk med til Netflix, fikk sett flere episoder av Call The Midwife, kan anbefales ;) gåturer, temperaturmåling og Happykos.

6.30 gikk vannet, og 20 minutt etter kom første uten noe dramatikk. Hun kom til verden uten hjelp.

Happy begynte ganske snart presse igjen, riene var svake og det skjedde ikke så mye. Da ho hadde hatt pressrier i nesten en time måtte ho ha litt hjelp. Valpen kom ikke skikkelig inni fødselskanalen, og hver gang ria stoppa opp sklei den tilbake.

Amelia som stod på farten til å gå på skole kom for å hjelpe til, hun kosa med Happy mens jeg prøvde ta tak i valpen. Vannet og posen hadde gått, så det begynte å bli litt kritisk for å få den ut. Kjente bare en hale, så den kom med rompa først og beina underslått. Litt skummelt å holde fast i den lille halen, men må ta det en får tak i. Med to fingre holdt jeg halen på et par rier å klarte lirke den litt lenger ut. Når jeg fikk den litt nærmere åpninga, fikk jeg en finger under valpen og lirka bakbeina ut under den og dermed hekta to fingre på bakbeina og bedre tak.
Amelia (snart 12 år) var veldig flink med Happy, stod kosa med ho hele tiden så ho ikke bevega seg. Det lille taket jeg fikk på valpen var så skjørt at hadde Happy gått et lite steg hadde den forsvunnet inn og vi måtte starte på nytt.

Etter mye jobb klarte vi til slutt da å dra den ut på et par pressrier. Jeg forberedte Amelia på at denne valpen kom til å være død, men heldigvis så var den i live! Litt svak først, men med massasje så kom den seg fort å vart på beina og rett på å sugde hos mamma.

Amelia skal ha æren for denne valpen, hadde ikke gått uten hennes hjelp! :)

Da ho måtte løpe for å rekke skole, kom Alice som eier Happy inn dørene. Rakk akkurat å få med seg fødsel på nr 3. Han kom relativt greit ut, litt drahjelp siste biten. Men ingen stor dramatikk.

Så stoppa det hele opp. Ho fikk svake rier ganske så fort. Men det skjedde lite. Kom et par rier i halvtimen, men dem gjorde ingenting. Helene, som er mi gode venninne og fødselshjelp  kom når ho hadde fått levert i barnehage. Ho fikk ikke blitt med på velkomsten av noen av de små denne gangen, men likevel uunnværlig hjelp da vi måtte til Ålesund.

Siden riene var svake prøvde vi gå en tur igjen, ingen rier og ingen action. Ser at det renner mørkt fostervann, og det er aldri bra. Prøver kjenne etter, men kjenner ingen valp. Happy får desse svake riene, men selv når hun presser kjenner jeg ingen valp. Etter en telefon til Ålesund Dyreklinikk var det bare å kaste seg i bilen å prøve komme seg dit så fort som mulig.

Et utrykk som sier det går alltid ei ferge, og det stemmer nok det. Men når en mister ei ferge med 1 min å må vente 30 min på neste, når en bare vil komme seg til veterinær. Så føles det veldig fortvilende.
Heldigvis hadde Happy ingen smerter eller ubehag. Ho lå i dørken ved beina til Helene, hadde valpene sine og hadde det ikke så værst. Jeg var redd for om der var flere valper i magen, og om der var en død valp ville det forgifte de andre til lenger den lå der. Og det er ikke bra for mor om der ligger en død valp over tid.

Vel framme på klinikken kommer jeg inn, og der er mørkt på hele klinikken.  Da viser det seg det er strømbrudd i hele Ålesund. Brann i en trafo. Jeg får litt småpanikk først, hva om det blir operasjon?! Men legger det fra meg, dem er veldig proff så dette skal vi nok få til.

Først setter veterinær Frøland riestimulerende sprøyte, Oxcytocin på Happy. Men igjen dem blir ikke sterke nok. Han prøver jobbe og manipulere valpen ut, men han får ikke tak i den. Han sier som jeg mistenker der og da, at denne valpen er nok død. Mye svart og grønt renner ut av Happy.
Happy er så flink, der han holder på med henne. Hun står helt stille, lener seg inn til meg. Det så skikkelig vondt ut. Stakkar gullet :(

Vi bestemmer keisersnitt, for å få ut den døde og evt redde om der er noen levende i magen som ligger bak den døde. Akkurat da ankommer et aggeregat. Noe som beroliger meg mye. Da har dem i alle fall litt strøm!

Jeg og Helene blir sittende på rommet, med de 3 første i ei plastboks på tepper og varmeflaske, litt som 50-tallsfedre. Venter spent, litt redd og utålmodig. Jeg trodde der kom til være flere valper, da Happy var så stor. Og var spendt på om nå alle var døde, kunne noen reddes, gikk det bra med Happy.  Mange tanker en rekker tenke når en sitter slik å venter.

Plutselig kommer en av dyrepleierne med en liten mørk våt bylt. Den lever sier hun! Jeg blir litt forfjamsa å spør. Var der bare en? Ja sier hun, og sier jeg må gå hjelpe til sy sammen mor.

Så stod vi igjen der som spørsmålstegn, var dette den eneste levende, var der flere som var døde? Happy var da for stor for at der var bare 4 valper! Denne pluggen var stor. Han var mye større enn sine søsken. Ble født med valker. Livskraftig var han, fikk komme i varmen i kassa å la seg til rette.

Når Happy da blir ferdig og jeg får snakka med veterinær, får vi avklart det at der var bare denne valpen. Der var ingen døde. Det var jo sett 5+ på ultralyd, så hun har nok absorbert en eller flere valper underveis. Jeg så en del utflod på henne rundt uke 6-7, så spørs om hun mista noen da. Det er ikke uvanlig.
Valpen var så stor at den ikke kom seg inni fødselskanalen, det var bra vi dro til veterinær og fikk tatt han ut. Han er livssterk og vakker. Akkurat som sine søsken!

Jeg er glad Happy har det bra, hun er frisk og sterk. Valpene er så langt friske, spiser og gjør fra seg. Happy må føle seg noe mørbanka, men likevel så dier hun valpene, vasker dem, spiser, går ut å gjør fra seg. Mammastyrke alså! Hun er så flink med dem at jeg blir helt rørt!

Presentasjon og bilder av valpene kommer i eget innlegg. Siden det ble som det ble igår, var det ingen bilder under selve fødselen. Men de neste 8 ukene skal det bli valpespam!!

Ligger noen snapper fra igår på snapchatten min, om du er rask vil du kunne rekke å se dem før dem forsvinner i intet :)