Aron hjemme etter 28 dager på frifot!

Nyttårsaften slet Eurasieren Aron seg fra eierne sine, han ble skremt av noen raketter og kom seg løs mens dem var ute å gikk tur.

Da dem ikke fann han, ble det raskt spredd på facebook at Aron var savna. Kjenner ikke Aron eller eierne personlig. Men rasen og miljøet er lite, Aron sin mamma er halvsøster til min Celia og pappa til Aron er samme pappa som jeg har på D-kullet, så da føles det nærme.


Bilder og statuser ble spredd rundt på facebook, mange engasjerte seg i søket etter Aron. De første dagene søkte en dag og natt etter han, familie, venner og sambygdinger i Årdal var på let. Dagene gikk og gjennom ei facbookgruppe fikk en samla inn rundt 50 000 kroner som gikk til helikoptersøk  då Aron hadde vore savna i 10 dagar uten hell. Men folk ga ikkje opp, dyretolk og synske blei kontakta. En søkte opp og ned, satt opp feller, kamera, al ut leiker og pledd. Men ingen napp, dagane gikk, ikke en dag var det stillt på facebook gruppa som ble laget for Aron.



Plutslig, mandag 28 Januar, kommer det et varsel på gruppa. Noen har sett Aron på vei hjemover! Hva?! Er det mulig?! På vei hjem?!
Og der stod han visst nok, på trappa hjemme, i selen sin og refleksvesten sin. Båndet hadde han (heldigvis..) slitt av seg i løpet av de dagene.

Han så ut til å være i fin form, gått ned rund 8 kg, ikke så rart etter 4 uker på rømmen.


Her er han endelig hjemme i godsofaen :)

Det er håp! 28 dager på rømmen midtvinters, så kommer han spankulerende hjem. Slike gladnyheter kan en leve lenge på. Kom noen tårer da jeg las nyheten om at Aron var hjemme, så kom enda noen tårer da jeg så dette bildet av Aron i sofaen. Godgutten :)