lørdag 21. april 2012

Vi har fått et nytt familiemedlem!



Har i et par år nå vurdert fram og tilbake katt eller ikke katt, rasekatt eller "vanlig" katt. Etter jeg begynte på studiene mine på UMB/NVH der vi har lært mer og mer om katteatferd, og det er meningen jeg skal sertifiseres på atferdskonsuelt på katt, så fann jeg ut at nå måtte planen ut i live.

Jeg føler jeg kan det teoretiske, både om hvordan håndtere katten, hvordan den får best mulig velferd, hvordan den skal fôres, hvordan trene, hvordan lese kattespråk - men veldig greit å prøve det, ikke bare kunne det på papiret ;)

Har lenge nå vurdert ragdoll, første gang jeg snakka med en ragdoll oppdretter var i 2009 og siden da har jeg sniktitta litt på bilder, oppdrettersider osv. Siste tiden har jeg titta litt innom Main Coon også. Veldig flotte katter.
Men.. jeg vet at får jeg meg en rasekatt, da gjør jeg det ikke halvveis, da blir det utstillinger, avl osv osv. Jeg kan ikke "bare ha en katt" om det er en rasekatt, og slik som ting er nå har ikke jeg tid til ennå en slik hobby som krever at jeg får flere reisehelger i året. Så da fann jeg ut at en god gammaldags gatemix katt, det er tingen nå i starten.

Når jeg først var i gang med dette prosjektet, så sendte jeg mail til dyrebeskyttelsen fortalte hvordan ting lå an, hva jeg så etter i en katt og hva jeg kunne tilby. Og om dem hadde noen inne eller kunne få. Jeg kunne ta voksen eller kattunge, et av kriteriene var selvfølgelig at den kunne være sammen med både unger og hunder.

Pluteslig en dag tikka det inn en mail, der var en katt i fosterhjem i Tresfjorden. Om jeg ville vite mer om den kunne jeg få snakke med fostermatmor. Etter en lang prat med henne, fann jeg ut at dette kunne være katten for oss og ba henne gi meg helgen å tenke på. Selvom jeg egentlig visste hva svaret ville bli, men måtte bare være helt sikker.

Det hun kunne fortelle om katten, var at den hadde vært utekatt/villkatt i ca 1,5 år i følge naboen, den følgte med på kjøpet da dem kjøpte huset og siden da har den fått vært en av familien. Dette er 3mnd siden. Så den har vært familiekatt i 3mnd. I husholdet var der 2 store hunder og etterhvert kom der en kattunge i hus, og denne kattungen gikk hun overhodet ikke overeens med. Så dem måtte ta det tunge steget å omplassere henne.
Hun var veldig kosete og omgjengelig, ikke skvetten og gikk veldig fint sammen med husets hunder og dem som kom dit på besøk og pass.
Hun elska ligge i fanget å få kos å bli klødd på magen. Helt en katt etter min type, ikke å forakte at hun har masse deilig myk pels heller. Ikke til å stikke under en stol jeg liker dyr med litt pels ;)

Etter valget var tatt blei det ei lang uke å vente før vi skulle hente henne. I løpet av den uka har jeg bestemt meg og ombestemt meg mange ganger. Det er jo et ansvar å ta på seg et nytt liv, hun skal tross alt bo med oss i maaaange år framover (forhåpentligvis!!), mest av alt.. hvordan vil det gå med hundene og katten?

Hundene er ikke vandt til katt i huset, men vi har vært hos andre som har hundevandte katter opp til flere ganger og det har ikke bydd på problemer. Det er nok heller når katten springer at det blir morsomt.

Fostermatmor skulle til Ørsta i helgen, for å delta på et agilitykurs så da ble det lettest for oss å hente pusen der. Spennende spennende!

Hun var helt rolig i bilen hjem, låg i bagen å sov på fanget til Adrian.

Vel hjemme åpna jeg opp bagen, lot henne få ha mulighet til å gå ut om hun ville å lot henne få fred ei stund før jeg slapp inn hundene.

Jeg tok inn en og en, så det ikke skulle bli noe sånn flokkmentalitet mot katten, slik at hver og enkelt av hundene fikk sin opplevelse og erfaring som ikke kunne "skyldes" på de andre i flokken.



Albert viste overhode ingen interesse, gikk forbi bagen kikka på den å gikk la seg, Celia på samme viset. Enya borte å prøvde snuse litt, men fann fort ut at det der var ikke av interesse for henne.
Eccho syns det var mer skummelt. Tok litt tid før hun oppdaget katten, som fremdeles lå i bagen, da hun gjordet det kom hun veldig brått på og katten fresa. Eccho ble såååååå redd! Haha.. lille pysa mi. Måtte bjeffe litt da, si fra at "muttern her er en tiger i huset!!" Tok litt tid før Eccho klarte roe helt, og tørte ikke gå til den delen av stua igjen på ei stund.



Aimee var siste mann ut, hun har en annen framtoning og atferd så hun stakk hodet omtrent oppi bagen til katten, så det ble da noen klor på snuten.. kunne ikke bli annet :P Etter det satt hun mest å kikka på bagen, bortom noen ganger men ikke så nært som første gangen ;) Til og med hun klarte å roe, la seg nedfor beina mine å sukka tungt for at det nå var enda en å konkurrere om maten om :P

Så dette tror jeg skal gå bra!

Ut på kvelden tok jeg katten ut av bagen, etter hundene hadde lagt seg for kvelden, da spiste hun, drakk og var såååå kosete. Har knapt opplevd en så kosete katt. Veldit tillitsfull. Kan ikke tro at denne katten har bodd ute i største delen av livet sitt uten mennesklig kontakt. Dem som har hatt henne i fosterhjem har gjort en utrolig god jobb med henne :)
Merker også det er utrolig godt språk på henne, veldig enkel å lese. Hun bruker mange signaler som er lette og forstå, så det vil nok hjelpe på når hun og hundene skal begynne omgås, bare dem lærer å tolke hennes kattesignaler som kan være litt annerledes enn hvordan en hund uttrykker seg :)

Får mat i bagen, spiser godt selv med 3 "ulver" liggende i samme rom, tyder på relativt lavt stressnivå :)


Straks jeg satte meg på golvet så var hun der å kosa, tok henne med i sofan å nå sover hun ved siden av meg, som hun har bodd her hele livet.

Imorgen får vi avgjøre hva hun skal hete, vi har et par forslag å ta opp i "familierådet" før vi kan bestemme oss ;)

Vet dette strider mot alt, mat, drikke og do skal IKKE stå på samme sted helst ikke i smme rom, men nå ble det nå slik ikveld at hun hadde eksil i ene enden av stua og hundene i andre enden. 

Både spiser og drikker godt



Kos skal hun få nok av her i huset i alle fall! :)





3 kommentarer:

  1. Søt frøken =) Det går stort sett alltid bra med voksne hunder og katter. Valper *skule bort på Tahlly* har noe tyngre for å forstå at katter ikke er levende pipeleker =)

    SvarSlett
  2. Flott at d vart ein fosterheimspus :D synst d e noke eige me dei kattane, alle som eg har hatt i fosterheim har vore heilt utrulige kosepusa, nesten som dei veit at dei har fått ein ny sjanse og den tek dei imot me opne labba :) Lykke til me pusen, går nok bra :)

    Hege

    SvarSlett
  3. Hehe tror ikke dem opplever henne som ei pipeleke i alle fall :P tør ikke seg så nært ;) Men valper er jo litt "dummere" :P

    Glad det var fosterheimpus, og at den e vaksen.. ser fordelane med å ikkje ha kattunge ;)

    SvarSlett