Ivy dag 57 - Tollervalper

Nå er det så nærme som det kan bli, og nedtellingen har startet for fullt.

Valpene kan komme når som helst, og dem vil overleve om dem kommer på dette tidspunktet :) 

Hun bærer tung bør, orker ikke lange turene lenger. 

Valperommet er ordnet, alt er nå klart til de små turboene kommer til verden. 

Hørt mye positivt om oppblåsbart basseng første tiden. Da det er mykt og godt for mor, enkelt holde rent, ikke mulig ligge ihjel valper da det ikke er harde kanter. Så vi gir det et forsøk :) Ivy hoppa rett oppi, klar til å lage det til et hjem til sine små.

Vi har begynt å ta tempen, foreløbig ligger den på 37,5. Vil nok gjøre det er par dager ennå før den sakte går nedover. 

Normaltemperatur til en hund er ca 38,5, men når ei tispe skal føde går temperaturen nedover. Siste dagene er det lurt å ta tempen flere ganger i døgnet for å få med seg når den starter å droppe skikkelig. Like før fødsel vil den gå ned til 36 grader, for så gå opp igjen. Da er tispa i aktiv fødsel. Dette kalles oppblokkingsperiode. Tispa vil da kunne være ukomfortabel, peser, traver, bli kvalm, graver for å finne et perfekt sted til valpene sine og flere andre tegn som viser til at det ikke er lenge igjen til valpene kommer. 

Oppdaterer facebooksiden fortløpende framover.

Ivy dag 50 - Tollervalper

Når valpene ligger i mors liv, er det den prenatale perioden. Selv om dem ligger godt beskyttet inne i mammas mage, er det mange ting som kan påvirke dem til hvordan dem blir som individ.



Valpene blir påvirket av tispas hormoner, stoffskifte, immunforsvar og egen atferd. Dem vil til og med bli påvirket av hverandres hormonproduksjon, som lekker ut i forstervæsken.



Kartlegging av stress under hos mor under drektighet, viser at valpene er sensitive for stress tidlig i mors liv. Avkom fra individ som har vært stressa under drektigheten, kan få større tilbøylighet med å utvikle fryktreaksjoner, abnorm sosial atferd og aggresjon.




Tispa bør ikke utsettes for unødig stress, daglige rutiner og gjøremål er helt greit. Vanlige turer, og dagligdagse opplevelser. Men ikke ting tispa ikke er vandt med.

Når tispa blir kosa med, vil hun skille ut oxytocin, prolaktin, dopamin og endorfin. Og det viser seg at avkom etter tisper som er mye klappa og kost med er roligere og mer avbalansert.
Om tispa ikke liker kos, eller er vandt til håndtering, kan dette være unødig stress og bør unngås. Det skal være hyggelig for hunden.
Valpene har evne til å føle allerede før fødsel, og dem vil kjenne at en stryker tispa over buken.
Valper etter tisper som er strøket mye over buken den siste perioden av drektigheten, viser høyere toleranse for berøring enn andre valper.

Dette vil påvirke valpene slik dem slapper av, forbedrer fordøyelsen, den følelsessmessige tilknytningen og sosialiseringen.

Mild stress i denne perioden, vil gjøre dem utrustet til å takle stress senere i livet.


Når fosteret er en viss alder, vil dem produsere kjønnshormon. Det mannlige kjønnshormonet, tesosteron, bidrar til at hjernen blir mer maskulin, hanhunden får et mer hanhundpreg og får en mer hanhundtypisk atferd.

Noe av tesosteronet leker ut i fostervæsken, og det viser seg at det kan påvirke de andre fostrene. Spesielt de som ligger nært.
Foster som ligger mellom to hanner har en tendens til å få anatomiske, fysiologiske og atferdsmessige egenskaper som er mer maskuline. Hunner som utvikler seg uten å ha to hanner rundt seg, har en tendens til å vise mer feminine egenskaper.



I løpet av helga kjente vi de første små dultene fra magen til Ivy. Like utrolig hver gang å kjenne fra utsiden at der faktisk er levende små vesen inni hundemammaen. Lurer på hva Ivy tenker når hun kjenner det romsterer i magen.
Har starta å gjøre klart valperommet, og i løpet av denne uka må de siste forberedelsene være i boks. Om hun skulle få før termin, vil dem kunne overleve allerede om dem blir født nå til helga. Men jeg håper dem holder seg i magen til i alle fall starten av neste uke og gjerne til Pinsehelga som er termindato :) 






Bildene over er hentet fra channel.nationalgeographic.com

Kilde: Valpesosialisering, Gry Løberg, Obstetrikk katt og hund, Astrid Indrebø

Ivy dag 44 - Tollervalper

Da er vi inne i den 6. uka av drektigheten, Ivy er på dag 44. Siste uka har ho gått opp enda en kg, ho vil nok merke den ekstra vekta nå.

"På dag 45 i drektigheten, begynner valpene å utvikle hår på kroppen, dem får pigmenter i huden og premolarene danner seg."

Det begynner å bli valper inni der nå, om ikke lenge kan vi nok kjenne små spark. Det gleder jeg meg til :)

Denne videoen er så fantastisk, viser hvordan en valp utvikler seg.  Den er fra National Geographic sin serie In the Womb,  dem har tatt 4D ultralyd av Chihuahua, Golden Retriever og en Mastiff.

Valper er født premature, dem er blinde og døve. Men likevel så er dem mer mobile enn oss mennesker. Dem kommer seg rundt helt alene og finner fram til mammaen sin helt fra fødselen. Øynene åpner seg rundt 10-14 dager. Mens hørselen kommer rundt 3 uker. Helt utrolig hvordan naturen er skrudd sammen! :) Like fascinerende hver gang :)

Til sammenligning, mormor Aimee på dag 52 med sitt første kull, her par hun 10 valper.

Og her er mamma Chanel da hun bar Ivy, dette på dag 59. 7 valper i magen. 

Ivy dag 39 - Tollervalper

Idag er det dag 39 etter parring, og Ivy har gått opp 3kg. En ser veldig godt at hun har valper i magen, hun er blitt forholdsvis stor allerede. 

Ca 3 uker etter eggløsning (dag 17 og 22), skjer implantasjon. Fosterhinnene fester seg til uterusslimhinnene, og det utvikles placenta (morkake). Dette er en kritisk tid i drektigheten. Det er veldig viktig å ikke utsette tispa for stess i denne perioden.
Ved ca 3 uker danner de væskefyllte fosterhinnene tydelige blærer med en størrelse på ca 12-15 mm, embryoe er ca 5mm. Ved 4 uker er fosterblærene ca 25mm og embryoet ca17mm.

I obstetrikkboka står det litt om hva som skjer i svangerskapet, på dag 42 i drektigheten skal fostrene være ca 70mm lange, mens dem allerede på dag 43 er 76mm. 

I løpet av de to neste dagene, så skal dem vokse enda mer og er ca 86mm på dag 45. På dag 45 vil også valpene begynne å få pigment og hår, tennene er også i utvikling. 

I boka Valping står dette om denne delen av svangerskapet. 

"Fra femte drektighetsuke vil du se at tispa, dersom hun har et normalt stort kull, øker i bukfang.  Til og begynne med mister hun midjefasongen og får en mindre markert underlinje. Etter hvert ser du svært tydelig med det blotte øye  at magen vokser. Hvis tispa bærer et lite kull, er disse tegnene på drektighet fraværende. Jurene vil nå bli forstørret, og når fødslen nærmer seg kan du se det komme melk hvis du klemmer forsiktig på dem. Fra 42. drektighetsdøng kan du røntgenundersøke tispa og med sikkerhet fastslå om hun er drektig. På nåværende tidspunkt må oppdretter begynne fôre tispa ekstra. De fleste hundeeiere fôre hundene to ganger om dagen, en drektig tispe bør fra femte drektighetsuke ha et ekstra fullt måltid. "

Bildet over er tatt på dagen hun er 5 uker drektig. 

TvNorge er eneste klovnen her!

TvNorge har et program som dem kaller Klovn til Kaffen. I denne episoden skal deltagerne skremme dyr.
Ser ut som alle har det hysterisk morsomt, utenom dyrene.
TvNorge skriver i kommentarfeltet at dyrene er trent og innleid. Ser ikke ut som dem har det spesielt moro likevel!

https://www.facebook.com/klovntilkaffen/videos/1867772600158488/

Først bildet her, lurer deltageren til seg fuglene med mat, for deretter skremme dem etterpå. Skammelig!

Etter fuglene er skremt fra vettet, så skal noen stakkars hunder i ilden.

Vi kan gå i dyrevelferdsloven å enkelt se at den er brutt, og at dyr ikke skal brukes i slik underholdning!




§ 3.Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

§ 26

c)

ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger Dyrene i dette klippet påføres unødig frykt, og det er på ingen måte morsomt for dem! En ser av hele kroppspråket, at dem blir skremt. Rett og slett skammelig at vi ennå, må bruke dyr til vår egen underholdning og le av dem. Er utrolig lei meg på dyrene sine vegne. Det er en farsott i sosiale medier at skremming er kjempemorsomt, noen slike "pranker" går alt for langt etter min mening. Dyr har ingen stemme i dette her, så dem skal holdes unna den typen underholdning!

Miste en hund

Hvorfor er det så tungt å miste en hund?

Hunden ble domestisert  for 10-30 000 år siden, her er forskerne litt uenige. Men hunden har i alle fall vært i livet til mennesker i veldig lang tid.

Hunden ble raskt en følgesvenn, og etterhvert menneskets beste venn, da dem har klart å tilnærme seg våre sosiale normer.
Kjærligheten fra en hund er ubetinget, og forholdet mellom hund og eier kan bli dypere enn forholdet en får til et annet menneske. Hunden gir alltid positiv tilbakemelding, uansett hvilket humør du er i. Den møter deg med sin logrende hale om du har vært borte 5 minutt eller 5 timer. Om du er trøtt, sur eller glad, er hunden der.
Dette skaper sterke bånd mellom hund og eier.

Det å være sammen med hunder gir en økning i hormonet Oxytocin, dette senker stressnivået samt hjertefrekvensen, blodtrykket, pustefrekvensen og muskelspenninger.

Når en hund går bort, mister vi ikke bare en hund, men vi mister en turkamerat, en bestevenn, en kilde til ubetinget kjærlighet og så mye mer. Vår daglige rutine blir snudd opp ned når hunden ikke er der mer. En stor del av livet blir borte, derfor er det veldig tungt å miste en hund. En merker det veldig godt i hverdagen.

Undersøkelser viser at eiere kan i tiden etter hundens bortgang misoppfatte lyder og syn, til å tro at dem ser/hører hunden. Noe som setter følelsene litt på høygir.

En kan ikke sette noen tid for hva som er vanlig sørgetid når en mister et dyr. Alle sørger på sin måte. Følelsene kan komme i perioder og i stadier. Der en føler sinne, anger, tristhet før en til slutt klarer en å akseptere situasjonen. Følelsene kan komme tilbake senere også, gjerne i forbindelse med dager som gir sterke minner om hunden.

I tiden etter hundens bortgang, er det vanlig å tenke hva en kunne gjort annerledes. Kunne livet til hunden vært bedre. Fikk den nok tur, nok kos, nok stimuli? Kunne en gjort noe annerledes den siste stunden, annen behandling som ga hunden et lenger liv? Eller ventet en for lenge før en klarte ta den tunge avgjørelsen?
Tankene kommer som følge av sorgen, og vi glemmer litt hvorfor vi tok denne avgjørelsen som var til det beste for hunden.

Tiden fra en bestemmer seg for at dette er den rette avgjørelsen og til dagen er der går både for fort og for sakte. Du vil så gjerne gjøre det meste ut av den siste tiden, samtidig som en vil det beste for hunden og at dagen skal komme når bestemmelsen er tatt.

Den følelsen en sitter med når en tar med hunden på den siste kjøreturen kan ikke beskrives med ord. Det er vanskelig møte blikket, når øynene ser på deg med kjærlighet og iver, og heldigvis ikke vet hva som venter i den andre enden av bilturen. Samme øynene som ser på deg, med et lite snev av forvirring og redsel like før drømmeland tar overhånd. Forvirret da dem ikke forstår hvorfor du er trist, hvorfor turen til veterinæren utspilte seg annerledes denne gangen.  Redsel da dem kjenner din sorg og fortvilelse, og dem vet ikke hvorfor. Følelsene kan ikke beskrives med ord. Annet enn tomhet og tristhet.

Avslutter innlegget med et dikt, som kan gi noen trøstende ord i sorgen.

Kilder

https://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/201609/just-looking-dog-can-make-you-smile

https://www.psychologytoday.com/blog/out-the-ooze/201701/getting-over-rover-why-our-grief-over-dog-is-so-intense

https://www.helpguide.org/articles/grief-loss/coping-with-pet-loss.htm

Myten om normale hunder

En venn av meg ut et bilde på FB, ledsaget av en tekst som sa noe slikt som ”har noen av dere en ’normal’ hund?” og antydet med dette at hennes egne hunder hadde flere problemer som hun måtte trene på – separasjonsangst, redsel for lyder, fryktaggresjon, etc. ”Alt jeg ønsket meg var en normal hund!”

Dette hører jeg ofte i jobben min og jeg er nødt til å spørre, ”Er du sikker på det? Tror du virkelig at du ønsker deg en ”normal” hund?!”

Hva er egentlig en ”normal” hund?

Her er noen kjennetegn på normale hunder: 

•         normale hunder biter 

•         normale hunder har ikke noen preferanser når det gjelder hensiktsmessige steder å gjøre sitt fornødne på, med unntak av ”der jeg sover er ikke aktuelt”  

•        normale hunder kommer ikke når du roper hvis noe annet interessant skjer. 

•        normale hunder reagerer med frykt på uvanlige hendelser i miljøet sitt. Frykt er en overlevelsesmekanisme som skal beskytte hunder.

•        normale hunder tygger, river i stykker og ødelegger ting. 

•        normale hunder har ressursforsvar 

•        normale hunder bjeffer og knurrer 

•        normale hunder graver hull 

•        normale hunder ”rir” på folk 

•        normale hunder bjeffer og piper når de blir forlatt alene 

•       normale hunder jager ekorn, hjort og katter 

•        normale hunder dreper små dyr 

•        normale hunder trekker i båndet  

•        normale hunder liker å løpe rundt så fort som de kan, selv om de velter små barn eller bestemor mens de holder på 

•        normale hunder løfter på bena og tisser på trær, også når vi tar trærne inn i huset og setter lys og pynt på dem. 

•       normale hunder liker å lukte på ALT – skritt (menneskers og hunders), lyktestolper, trær, busker og jordekornhull.

•       normale hunder spiser bæsj 

•       normale hunder roter i søpla, sjekker kjøkkenbenkene etter mat og spiser dyrt undertøy eller sko 

•       normale hunder ruller seg i avføring og i døde ting 

•       normale hunder liker ikke alle hunder de møter 

•       normale hunder vil ikke bli klemt, kysset, tatt på eller stirret på av alle personer de møter og i enhver situasjon 

•       normale hunder liker ikke å klippe klør, få børstet floker ut av pelsen sin eller bli stelt 

•       normale hunder er ikke skapt  med et ønske om å ligge i bur. 

•       normale hunder er ikke skapt for å ha gensere på seg, bli båret rundt i vesker, trillet rundt i barnevogner eller å måtte ha små sko på bena.

Når vi ser på lista over alt dette som normale hunder gjør, hvor mange av dere ønsker seg en slik hund? Alt dette er NORMAL HUNDEATFERD. Hvis ikke mennesket hadde grepet inn er dette de tingene hunder naturlig ville ha gjort. Jeg vil tro at svært få mennesker i det hele tatt ville vite hva de skulle gjøre med en helt ”normal” hund hvis de traff på en. Normale hunder egner seg ikke som kjæledyr.

Det vi ønsker av våre hunder er unormal oppførsel. Vi vil at et dyr som i tusenvis av år har utviklet seg som jeger, skal oppføre seg som om et bytte er uinteressant. Vi vil at hunder skal lære seg å gå på do ute, selv om vi tar hundetoaletter (trær) inn i hjemmene våre som juledekorasjoner. Vi vil at hunder skal like alle hunder og alle personer de møter. Vi vil at hunder skal være tause dyr. Vi vil at hunder skal gå ved vår side, høflige, med løst bånd, selv om vår gangfart er svært sakte sammenlignet med deres. (Har du noen gang havnet bak noen som beveger seg sakte når du selv har det travelt, enten til fots eller i bil? Frustrerende!) Vi vil at hunder aldri skal bite, uansett, selv når de blir plaget, mishandlet og forsømt.

Det vi ønsker fra hundene er atferd som er etologisk uforenlig med deres utvikling som art. Vi liker hunder, men ikke deres ”hundehet”. Normale hunder ender opp som omplasseringshunder fordi de er normale. Unormale hunder får bo i hjemmene våre.

En del av problemet ligger også i hvordan vi definerer ”normal hundeeieroppførsel”.

”Normale” hundeeiere: 

•                går ikke på kurs med hunden sin 
•               anstrenger seg ikke for å sosialisere hunden relevant eller mer enn nødvendig mens den er valp 
•               setter sin hunds behov for fysisk og mental stimulans et sted rundt #894 på prioriteringslisten sin.  
•               kontrollerer ikke hunden sin for å forebygge at den øver på dårlig oppførsel 
•               fokuserer på hva hunden gjør “feil” og ignorerer hunden når den gjør ”riktige” ting 
•               trener ikke hunden sin, men bebreider den for å oppføre seg dårlig 
•               forventer at hunden skal være født med evnen til å skjønne forskjellen mellom ”rett” og ”galt” 
•               ser etter en rask løsning på atferdsproblemer 
•              velger å sette hunden i hundegården, omplassere den eller avlive den i stedet for å ta kontakt med en atferdsspesialist for å få hjelp med problemet

Normale hundeeiere får hunder som oppfører seg normalt. Unormale hundeeiere er på forskudd og forebygger atferdsproblemer, samt tar tak i nye problemer så fort de dukker opp. Hvis de ikke vet hva de skal gjøre med et problem, undersøker de hvor de finner en god hundetrener som bruker hundevennlige treningsmetoder. De mosjonerer og trener hunden sin, selv om de har det travelt. De prioriterer å tilbringe tid sammen med hunden sin og å få den til å trives.

Selv om ingen hunder er perfekte, vil det å innse at nesten alt vi forventer oss av dem er unaturlig for dem, fremheve behovet for å trene. Noe av det som gjør hunder så fantastiske er det at de vanligvis er mer enn lykkelige for å kunne skifte ut atferd som er rotfestet i hundretusener av år gamle instinkter med en eier som vil bruke noen minutter daglig for å lære dem alternativ og sosialt ønskelig oppførsel.

Hunder er ikke “perfekte”. Enten de kommer inn i hjemmet vårt som valper eller som voksne hunder, trenger de trening.  Dannede hunder er sjelden en tilfeldighet, de er vanligvis godt trente hunder. ”Dårlig” oppførsel av hunder er ikke dårlig oppførsel for hunder, det er simpelthen normal oppførsel. Jeg mener at samfunnet gjør hunden en bjørnetjeneste ved å anta at ”god oppførsel” er det normale og ”dårlig oppførsel” er det unormale. Det er hunden som betaler for denne misforståelsen, ofte med livet. Det er som hentet ut fra Twilight Zone.

Gå grundig igjennom listen med normal hundeatferd ovenfor. Hvis dette ikke er oppførselen du vil ha, må du trene hunden din til å tilby unormal oppførsel.  Ved å gjøre dette, vil du forlate rekken av ”normale hundeeiere” og slutte deg til oss sprø mennesker i ”de unormale hundeeieres” rike.

Det er ikke så ille – vi har masser av godbiter og leker, og vi har det gøy her med våre ”unormale hunder!”

Copyright Casey Lomonaco, Rewarding Behaviors Dog Training, www.rewardingbehaviors.com Originally written for dogster (www.dogster.com)
Oversatt med tillatelse av Rita Angler.