fredag 11. september 2020

Qarma er drektig!

 De fleste har nok fått det med seg via instagram @carvecanem, snapchat @beacc eller facebook , men Qarma er drektig!

Vi tok turen til Ålesund mandag, og der kunne vi se fler små fosterposer. Like fascinerende hver gang det dukker opp små blærer på ultralyden, og en kan trekke et lettelse sukk om at planlegging, helsesjekker og reising har vært vellykket. Vi får håpe hun bærer fram et fint friskt kull :) 



Qarma er 4 fullgåtte uker, går inn i den 5. uka nå.Idag er hun 30 dager drektig, og er omtrent halvveis. Det er så utrolig spennende! Hun er i fin form, kvalmen er over og hun spiser greit. Har ikke typ ulvehunger der hun sluker alt hun kommer over, men spiser det hun får servert. Fra denne uka får hun et lite ekstra måltid i middagstider. 



Kan fremdeles se konturene til midje, tenker fra neste uke vil det gradvis bli litt mer mage og midja forsvinner :) 

Molly er nå på dag 44 og begynner få tydelig mage :) 




Til sammenligning før parring



Valpene begynner nå å danne hår og pigment på kroppen, men dem må ennå være i magen helt fram mot termin for at dem skal kunne overleve ute i verden.  Dem er premature når dem blir født, og er født døv og blind. Likevel klarer dem lukte seg fram til spenene til mor, å få de dyrebare dråpene med melk.
Innen ei uke vil en kunne kjenne de små sparke på utsiden av magen, men allerede no vil dem respondere til stimuli gjennom kos på utsida av magen. Ved å kose med magen, kan valpene bli mer tolerante for berøring.
Når hundemor er drektig, bør hun ikke utsettes for mye stress. Men en normal hverdag, med turer og opplevelser og daglig "stress" er sunt. Om tispa blir utsatt for unormale hendelser og stress over tid, vil hun skille ut store mengder av hormonet kortisol, dette kan hindre fostrene å utvikle nerveforbindelser i hjernen.

Det er viktig framover å holde tispa i god form, men ho skal ikke leike røft med andre hunder, skal ikke hoppe og løpe røft. 

Qarma har ikke fått vært med på hundetrening eller lek med andre siden parring, og merker hun helt av seg selv holder seg unna de andre når dem leker. Qarma begrenser seg også veldig fint ute, og det tenker jeg Molly også gjør. Dem merker godt selv hva som er greit eller ikke:) 

På Molly som er kommet så pass langt som fullgått 6 uker, og inni den 7. uka vil hun nå snart begynne miste hår rundt jurene. Jurene vil bli større og snart vil det komme litt melk. Valpene vil i løpet av den neste uka bli ferdig med skjelettet, og om en skal ta røntgen er det mulig ta det etter dag 50-ish. Da er skal en kunne se skjelett på valpene, se litt størrelse, antall og hvordan dem ligger. 
Jeg kommer nok ikke til å gjøre det i denne omgang. 

Når valpene tar opp mer bukplass, vil tispa ha oftere behov for å gå på do, da det presser på både tarm og blære. Samt hun kan ha behov for flere mindre måltid i løpet av dagen, istedetfor 2 større måltid.  Tispa vil også utvikle fostervann, som gir litt beskyttelse for valpene, samt tispa får mindre plass i magen. 

Når valpene ligger i mors liv, er det den prenatale perioden. Selv om dem ligger godt beskyttet inne i mammas mage, er det mange ting som kan påvirke dem til hvordan dem blir som individ.


Valpene blir påvirket av tispas hormoner, stoffskifte, immunforsvar og egen atferd. Dem vil til og med bli påvirket av hverandres hormonproduksjon, som lekker ut i forstervæsken.

Kartlegging av stress under hos mor under drektighet, viser at valpene er sensitive for stress tidlig i mors liv. Avkom fra individ som har vært stressa under drektigheten, kan få større tilbøylighet med å utvikle fryktreaksjoner, abnorm sosial atferd og aggresjon.

Når tispa blir kosa med, vil hun skille ut oxytocin, prolaktin, dopamin og endorfin. Og det viser seg at avkom etter tisper som er mye klappa og kost med er roligere og mer avbalansert.

Valpene har evne til å føle allerede før fødsel, og dem vil kjenne at en stryker tispa over buken.

Valper etter tisper som er strøket mye over buken den siste perioden av drektigheten, viser høyere toleranse for berøring enn andre valper.

Når fosteret er en viss alder, vil dem produsere kjønnshormon. Det mannlige kjønnshormonet, tesosteron, bidrar til at hjernen blir mer maskulin, hanhunden får et mer hanhundpreg og får en mer hanhundtypisk atferd.





Noe av tesosteronet leker ut i fostervæsken, og det viser seg at det kan påvirke de andre fostrene. Spesielt de som ligger nært.


Foster som ligger mellom to hanner har en tendens til å få anatomiske, fysiologiske og atferdsmessige egenskaper som er mer maskuline. Hunner som utvikler seg uten å ha to hanner rundt seg, har en tendens til å vise mer feminine egenskaper.




Kilde: Valpesosialisering, Gry Løberg, Obstetrikk katt og hund, Astrid Indrebø



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar